Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 30. januar 2026. Av Halya Coynash
Den russiske aggressorstaten, som under den ulovlige okkupasjonen av Kherson bortførte ni ukrainere fra hjemmene deres, torturerte dem og dikta opp absurde anklager om «internasjonal terrorisme».
Russlands berykta sørlige distrikts militærdomstol i Rostov har dømt ni menn som ble bortført fra Kherson sommeren 2022 til fengselsstraffer, enda lengre enn det aktor la ned påstand om. Agressorstaten, hadde på dette tidspunkter ulovlig okkupert Kherson. De anklaga ukrainske statsborgere, som bodde i sitt eget land, for å «planlegge internasjonale terrorhandlinger» og angivelig gjøre det etter instruksjoner fra Ukrainas sikkerhetstjeneste [SBU]. Det eneste «beviset» de hadde mot mennene var det som hadde blitt tvunget fram gjennom tortur, mens de ni ble holdt i isolasjon.
Alle ni mennene ble 30. januar 2026 dømt til fengsel med maksimal sikkerhet, med de første fem åra i et fengsel, med det strengeste regime av russiske kriminalinstitusjoner. Det er uklart når disse straffene vil bli beregna fra, ettersom alle mennene har blitt holdt isolert i lang tid før Russland kunngjorde «arrestasjonen» deres.
Kostiantyn Reznik (f. 1964) 20 år
Serhiy Kabakov (f. 1974) 20 år
Jurij Tavozjnjanskij (f. 1980) 18 år
Oleg Bohdanov (f. 1972) 18 år
Serhiy Heidt (f. 1981) 17 år
Serhiy Kovalsky (f. 1990) 17 år
Serhiy Ofitserov (f. 1976) 17 år
Yuriy Kayov (f. 1984) 14 år
Denys Lialka (f. 1988) 14 år
Dommene ble avsagt av rettspresident Kirill Nikolaevich Krivtsov og to kolleger. Krivtsov har allerede bidratt i å dømme et stort antall krim-tatariske og andre ukrainske politiske fanger til lange fengselsstraffer. Det var heller aldri noen illusjoner om utfallet av denne angivelige «rettssaken».
De ni ukrainerne ble pågrepet av russiske soldater på forskjellige tidspunkter i juli og august 2022. De ble først holdt isolert i minst to måneder i de ulovlige torturfengslene som Russland oppretta i det okkuperte Kherson. Seinere ble de først ble ført til det okkuperte Krim og deretter til Lefortovo SIZO [forvaringssenter] i Moskva. Alle ble sikta for «en internasjonal terrorhandling», i henhold til artikkel 361 § 1 i Russlands straffelov, og for «involvering i en terrororganisasjon» (artikkel 205.4 § 2). Bohdanov, Kabakov, Reznik og Tavozhniansky sto overfor ytterligere anklager i henhold til samme artikkel 361 § 1, nemlig for «planlegging av en internasjonal terrorhandling». Skillet virker ganske tilfeldig, siden det ikke finnes reelle bevis for at de ni ukrainerne – eller noen andre – var involvert i faktiske angrep. I praksis bygger alle anklagene bare på påstander om at de planla en serie «terrorangrep» i de okkuperte delene av Kherson oblast.
Blant de påståtte «terrorangrepene» mennene ble anklaga for, var et drapsforsøk på Kyrylo Stremousov. Han var en ukrainsk kollaboratør som russerne innsatte som såkalt nestleder for den militær-sivile administrasjonen. Anklagene gjaldt også angrep mot andre russisk-innsatte kollaboratører.
Stremousov var utvilsomt et legitimt angrepsmål, i likhet med de russiske inntrengerne han tjenestegjorde for. Sjøl om Russland ikke hadde brutt folkeretten ved å bortføre ukrainere fra (den gang) okkuperte områder og straffeforfulgt dem i henhold til russisk lov, ville forsøket på å kalle et slikt planlagt angrep «en internasjonal terrorhandling» være åpenbart absurd. Den relativt nye artikkel 361 i Russlands straffelov beskriver ei slik «handling» som «en eksplosjon, brannstifting eller andre handlinger begått utafor Russland. Det gjelder hvis de setter russiske borgeres liv, helse, frihet eller sikkerhet i fare, og har som formål å skade fredelig sameksistens mellom stater og folk, eller å ramme Russlands interesser». Aggressorstaten gjorde alt annet enn å sikre «fredelig sameksistens», og eventuelle «russiske borgere» som ble angrepet hadde ingen rett til å være i Kherson.
Timingen var også dypt mistenkelig, ettersom Stremousov ble drept 9. november 2022, tre måneder etter at mennene ble pågrepet. Derimot var det bare en dag etter at russiske statsmedier hevda at de ni mennene hadde blitt «arrestert». Mennene ble omtalt som «sabotører fra Ukrainas sikkerhetstjeneste, som hadde planlagt terrorangrep mot lokale tjenestemenn». FSB hevda at mennene hadde slutta seg til en «sabotasjegjeng, oppretta av SBU-offiser Samir Shukorov 5. august samme år», og at de hadde mottatt instruksjoner om å sprenge Stremousovs bil. Ifølge FSB skulle Yuriy Kayov klargjøre en hjemmelaget eksplosjonsanordning, fylt med bolter.
Det mangler ikke bare grunnlag for å hevde at mennene var medlemmer av «en terrororganisasjon», men det er ingenting som tyder på at de fleste av dem i det hele tatt kjente hverandre. Serhiy Kovalsky og Denys Lialka kan godt ha blitt pågrepet på grunn av deres tidligere eller nylige rolle i Ukrainas væpna styrker.
Serhiy Ofitserov kan på sin side ha blitt pågrepet fordi han er Kovalskys onkel, men kan godt ha gjort FSB sint fordi han har russisk statsborgerskap, men likevel hadde en sterk pro-ukrainsk holdning.
Jurij Kajov ble trolig målretta fordi han bidro til å patruljere distriktet etter Russlands fullskala-invasjon. Seinere ble han frivillig og arbeidet i regi av Ukrainsk Røde Kors. Han frakta humanitær hjelp – mat og medisiner – fra Zaporizjzja til sykehus og andre steder i okkuperte Kherson, og hjalp også med å evakuere personer som trengte akutt medisinsk behandling. Han ble arrestert 5. august 2022, men det var først 6. oktober samme år at FSB innrømmet at han var i deres varetekt. Han har gitt rystende detaljer om torturen han ble utsatt for i løpet av de første månedene ( detaljer her ).
Serhiy Kovalsky og Denys Lialka ble sannsynligvis arrestert på grunn av sin tidligere eller nylige rolle i Ukrainas væpna styrker, mens Ofitserov, som på grunn av familieforhold har russisk statsborgerskap, kan ha vært et mål p.g.a. sin åpenlyse pro-ukrainske holdning.
«Rettssaken» starta i desember 2023, der de tiltalte nekta for anklagene og fortalte retten om torturen de hadde blitt utsatt for. Yury Kayov ga tidligere sjokkerende detaljer om torturen de ble utsatt for i løpet av de to første månedene. Han hadde blitt brutalt slått og torturert med elektrisk strøm, og så minst én annen sivil bli tatt som gissel, og at Denys Lialka ble torturert. Han ble hengt i håndjern og holdt i den posisjonen til han mistet bevisstheten.
Det var åtte eller ni slike rom i kjelleren i denne torturkammeret, sa Kayov, og han trodde det hadde vært fire eller fem slike «kjellere» i det okkuperte Kherson.
« Torturen var konstant, fra klokka 6 om morgenen til klokka 10 om kvelden. De tok med seg folk og førte dem bort. Vi ble torturert og avhørt to ganger om dagen. De tok oss med jamne mellomrom til forskjellige steder og filmet iscenesatte videoer (av fengslinga).» De ble også tatt opp til et rom som inneholdt såkalte «materielle bevis», som Kayov sier han ble tvunget til å holde på for å legge igjen fingeravtrykk o.l.
Mennene ble også utsatt for ei simulert henretting, der to menn ble tatt fra cella «og skutt», som førte til at de andre ble overlatt til å tro at de ventet på sin «tur». Det var også en sadistisk form for «russisk rulett» som fangevokterne deres spilte, der de brukte mennene som ofre. Disse samme fangerne tok også av og til mennene ut og torturerte dem som en form for «skulle hevde seg sjøl og markere makt». Han ble seinere fortalt at en fange hadde dødd i en annen celle.
Kayov fortalte også om hvordan en 11 år gammel gutt hadde blitt holdt fanga i dette helvetet i to uker. « Han snakka ukrainsk og gråt om natta. Han ble også tatt med til torturrommet, men jeg vet ikke om de slo ham.»
Russlands FSB er berykta for å holde folk isolert, uten at det er reist tiltale. Slike perioder er spesielt farlige og brukes vanligvis til å framtvinge «tilståelser» (noen ganger flere varianter) og fabrikkere bevis.
Etter at det formelt er tatt ut tiltale, er det som regel en viss beskyttelse mot direkte tortur, sjøl om forholda fortsatt kan være uutholdelige og nærmest utgjøre tortur i seg sjøl. I denne saken ble påtalemyndigheten likevel tydelig provosert av at mennene nekta å la seg skremme, og av den aktive innsatsen fra forsvarerne deres. Tidlig i april 2025 ble det kjent at mennene ble utsatt for tortur i et forsøk på å tvinge dem til å gi opp uavhengige advokater. Til tross for at mennene til og med ble flytta til en annen SIZO [varetektsfengse merl] som er enda berykta for tortur av fanger, forble mennene trassige, og advokatene deres sendte inn formelle klager.
Dette er dessverre nokså formelle prosesser, siden alle russiske aktører medvirker – også den presiderende dommeren Kirill Krivtsov. Han nekta for eksempel å få mennenes torturskader registrert.
Domfellelsene er ikke endelige, og det vil helt sikkert bli anket. Likevel var dette en skueprosess, og det er grunn til å tro at russiske domstoler vil vise samme mangel på respekt for mennenes rettigheter.