Publisert på nettstedet The Insider, 26. februar 2026. Av Veaceslav Epureanu
24. februar 2026 markerte fire år siden starten på Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Krigen har allerede overgått andre verdenskrig i varighet og viser ingen tegn til å ta slutt med det første, og forblir den største og blodigste konflikten i Europa siden 1945. The Insider oppsummerer fire år med Russlands krig i antall: mennesker tapt, ødelagt utstyr, ressurser brukt, og slagmarksresultater «oppnådd» som en konsekvens.
Territorielle gevinster: litt over fire tusen kvadratkilometer
Ifølge estimater fra DeepState har russiske styrker det siste året tatt litt over 4 000 km² i Ukraina. Nesten 500 km² er også gjenerobret i Russlands Kursk-region, der ukrainske styrker i august 2024 gjennomførte krigens siste store manøveroffensiv. Som et resultat av kampene i 2025 økte det totale området i Ukraina under russisk kontroll fra 18,6 % til 19,3 %. Med dagens framrykning vil Moskvas styrker trenge flere år bare for å erobre hele Donetsk- og Luhansk-regionene.
Siden høsten 2023, da Russland starta en offensiv som fortsetter langs nesten hele frontlinja, har de oppnådde gevinstene ikke kommet utover det taktiske nivået, langt mindre oppnådd et operasjonelt–taktisk gjennombrudd. Ukrainske styrker trekker seg sakte tilbake, med mål om å maksimere tapene for den angripende fienden. Samtidig rykker de russiske væpna styrkene like sakte fram — ofte «på kreditt», slik det skjedde med den erklærte «frigjøringa» av Kupiansk og Kupiansk-Uzlovy.
Framrykningshastighet: 15–70 meter per dag
Ifølge beregninger fra den Washintonbaserte tenketanken CSIS er Russlands framgang i de største offensivene – ved Chasiv Jar, Kupiansk og Pokrovsk–Myrnohrad – 15 til 70 meter per dag. Det er enda saktere enn de alliertes framgang under slaget ved Somme i første verdenskrig.
Ingen av de russiske offensivoperasjonene, som er nevnt ovenfor, har resultert i noe gjennombrudd på det ukrainske forsvaret eller ei større strategisk åpning i Ukrainas forsvarsverk. Siden 2023 har krigen vært hovedsakelig posisjonsbasert og har blitt en utmattelseskamp. Ei tilbakevending til manøverkrigføring forhindres både av ressursbegrensninger og av fundamentalt nye teknologiske forhold.
Ei tilbakevending til manøverkrig under nye teknologiske forhold har vist seg umulig
Ei framrykning målt på bare noen titalls meter per dag forklares med fullstendig metning på kontaktlinja med droner som overvåker og angriper mål opptil 10–15 km utafor fronten. Utvidelsen av såkalte drapssoner betyr at klassiske mekaniserte offensive operasjoner har blitt praktisk talt umulige. Denne formen for «demekanisering» øker også størrelsen på «gråsoner», hvor små angrepsteam støtta av ubemanna bakkekjøretøy og luftdroner beveger seg til fots, etter den såkalte infiltrasjonstaktikken.
Infiltrasjon, snarere enn å samle arbeidskraft og utstyr, er et resultat av en taktisk utvikling i måten kampoperasjoner i Ukraina gjennomføres på. I 2022 forsøkte russiske styrker fortsatt på manøverkrigføring ved hjelp av mekaniserte formasjoner og tankgjennombrudd, med artilleri og luftfart brukt som direkte ildstøtte.
I 2023, ettersom droner i økende grad ble brukt som angrepsvåpen (FPV-droner og bombebærende helikoptre som «Baba Yaga»), begynte en gradvis overgang mot «kjøttangrep». Et skoleeksempel er slaget om Bakhmut, hvor Wagner-gruppas tap aleine nådde 20 000 drepte.
I 2024 ble den primære angrepsenheten til de russiske væpna styrkene små mobile grupper som gjennomfører høyhastighets «banzai-angrep» på motorsykler, firehjulinger, buggyer og andre erstatnings-pansra kjøretøy. Disse ble brukt i et forsøk på å «bryte gjennom» drapssoner så raskt som mulig.
Innen 2025 hadde drapssoner og gråsonene rundt dem tatt over hele fronten. Bruken av ikke bare mekanisert pansring, men av nesten alt utstyr falt kraftig. Angrepslagene krympet til par og trioer som forsøkte å infiltrere de tynne forsvarslinjene mellom fiendens posisjoner.
Rekordtap: minst 90 000 mennesker drept på ett år
I 2025 ser det ut til at de russiske styrkene har lidd sine største tap i hele krigen. Ifølge estimater fra BBC News Russian og Mediazona, som fører en navn-for-navn liste over de døde basert på åpne kilder, vil antallet russiske soldater som blir drept mest sannsynlig overstige 90 000. Så langt inneholder lista, som omfatter hele konflikten 200 186 navn, hvorav 57 % ikke hadde noen tilknytning til militæret ved krigens start (disse inkluderer frivillige soldater, mobiliserte menn og rekrutterte fanger).
I 2025 led de russiske styrkene de største tapene i hele krigen
Ifølge CSIS varierer antallet drepte i krigen på russisk side fra 275 000 til 325 000, omtrent fem ganger høyere enn alle kampdødsfall som Sovjetunionen og Russland har lidd i alle væpna konflikter siden 1945. Dette inkludert operasjonene i Afghanistan og Tsjetsjenia.
Totale tap i krigen — inkludert drepte, såra og savna — er anslått til 1,2 millioner mennesker. Ingen stormakt har opplevd tap i så stor skala i noen krig siden midten av det tjuende århundre. Og ifølge BBC Russian Service og Mediazona kan antallet drepte faktisk være så høyt som 468 000.
De totale ukrainske tapene anslås til mellom 500 000 og 600 000 mennesker, inkludert mellom 100 000 og 140 000 drepte.
Hver kvadratkilometer ukrainsk territorium som tas koster de russiske væpna styrkene 100 drepte og sårede. Likevel, fram til slutten av fjoråret, gjorde tilstrømninga av nye kontraktsrekrutter det mulig ikke bare å erstatte tap, men også å danne nye enheter og formasjoner. Alt tyder på at denne balansen imidlertid har endra seg.
Vestlige vurderinger mener at siden november 2025 har de månedlige tapene i de russiske væpna styrker nådd 40 000 personer, med rekruttering på 30 000 til 35 000.
Utstyrstap: mer enn 3 000 enheter
I begynnelsen av 2026 registrerte eksperter de laveste tapene av utstyr i de russiske væpna styrker under hele krigen — bare fem enheter i løpet av ei hel uke. Alt i alt var trenden mot reduserte utstyrs-tap tydelig gjennom hele 2025. Sammenligna med 2024 falt det totale antallet fra 5 781 enheter til 3 222 — et resultat av «demekaniseringa» beskrevet ovenfor. Visuelt bekrefta tap av stridsvogner falt fra 1 061 til 524, og tapene av pansra personellkjøretøy og infanterikampkjøretøy falt fra 2 934 til 1 329.
Sivile tap: 2 300 drepte og såra
Ifølge CIT-beregninger ble mer enn 2 300 sivile drept eller såra i Russland i 2025. Dette er det høyeste tallet siden krigen starta. Økninga i sivile tap henger direkte sammen med flere og mer omfattende ukrainske drone- og missilangrep langt inne i Russland.
Krigsutgifter: 5,1 % av BNP
I desember 2025 offentliggjorde Russlands forsvarsminister Andrei Belousov for første gang kostnadene ved den «spesielle militæroperasjonen» — 11,1 billioner rubler, eller 5,1 % av BNP. Vestlige anslag når 10 % av BNP, eller mer enn 22 billioner rubler. Opptil halvparten av den russiske regjeringas budsjett går til de væpna styrkene, forsvarsindustrien, sikkerhet og gjeldsbetjening.
Den russiske økonomien har fullstendig gått over til en «to-sektor-modell»: forsvars- og relaterte industrier vokser og nyter privilegert tilgang til kapital og arbeidskraft, mens alle andre stagnerer. Uten vestlige investeringer eller tilgang til internasjonale gjeldsmarkeder må regjeringa øke skattene og låne innenlands for å dekke de økende kostnadene ved konflikten.
Hva nå?
Bildet som Kremls propaganda skaper av den russiske hæren som en dampvals som nådeløst nærmer seg ødeleggelsen av sin fiende, er ikke i nærheten av virkeligheten. I 2025 opplevde Ukraina både en nesten total stans i amerikansk militærhjelp og en voldsom kampanje med russiske angrep på energiinfrastruktur. Likevel viste Russlands flere forsøk på storskala offensive operasjoner seg ute av stand til å bryte stillstanden på fronten.
Samtidig fortsetter Russlands menneskelige og materielle kostnader på grunn av den pågående «utmattelseskrigen» å øke: territorielle gevinster måles i meter, frivilligrekruttering dekker ikke lenger tapene, og økonomien er overbelasta av krigsutgifter.