Publisert på nettstedet Crimea Platform, 27. februar 2026.
Livet før fengslinga
Rustem Izmailov ble født 3. september 1984 i byen Navoiy i Usbekistan, og i 1992 returnerte han til Krim med familien. (Krimtartarene ble deportert til Sentral-Asia av Stalins-regime i 1944. De fikk først tillatelse til å vende tilbake til Krim etter Sovjetunionens oppløsning. Oversetters merknad.) Etter endt skolegang meldte Rustem til studier på Krims handelshøyskole, hvor han tok ei høyere utdanning i «internasjonal økonomi».
Seinere jobba Rustem som salgskonsulent i et kjøpesenter, og deretter som bygningsarbeider og møbelmontør for et privat selskap. Han jobba også som oversetter.
I april 2008 gifta Rustem seg. Sammen oppdro de tre barn – en datter og to sønner. Før arrestasjonen bodde familien i landsbyen Kamyanka i Simferopol-distriktet.
Familie og venner beskriver Rustem som en respektabel, ærlig og rettferdig person, og en omsorgsfull ektemann og far. For ham var familie og barneoppdragelse en prioritet. Samtidig fant han tid og energi til å hjelpe de som trengte hjelp. Som en hengiven muslim fulgte han religiøse tradisjoner og levde i henhold til sin tro.
Forfølgelse
12. oktober 2016 gjennomførte russiske sikkerhetsstyrker omfattende razziaer i hjemmene til krim-tatarer i landsbyene Kamyanka og Strohonivka i Simferopol-distriktet. Rundt klokka seks om morgenen, da Rustem og kona Fatma akkurat hadde våkna og forberedte seg til morgenbønnen sin, brøt russiske sikkerhetsstyrker seg inn i huset deres og sparka opp inngangsdøra.
Sikkerhetsstyrkene opptrådte aggressivt under ransakinga og utøvde demonstrativt press på familien. Ifølge kona hans ble hele huset snudd på hodet under aksjonen. Blant annet beslagla de 13 000 dollar som tilhørte Rustems bror og som hadde blitt etterlatt til sikkerhetsoppbevaring.
Etter ransakingene ble Rustem Ismailov sikta i «Krim-muslimsaken», nærmere bestemt for angivelig deltakelse i organisasjonen «Hizb ut-Tahrir», som Russland anser som ei terrorgruppe.
Bak lås og slå
Etter arrestasjonen i desember 2016 rapporterte Rustem Ismailov at han ble slått og trua i FSB-bygningen i Simferopol i et forsøk på å knekke ham psykisk.
I februar 2017 ble han og Aider Saledinov overført til et psykiatrisk sykehus for tvungen psykiatrisk evaluering. Denne praksisen blir av mange sett på som et ekstra pressmiddel mot politiske fanger.
29. desember 2017 kollapset omtrent én kvadratmeter av taket, i cella i Simferopol-forvaringssenteret der Rustem ble holdt, og resulterte i fysiske skader. Hendelsen understreker den dårlige tilstanden til fasilitetene og risikoene fangene sto overfor.
Den 18. juni 2019 dømte den nordkaukasiske distrikts militære «domstolen» i Rostov-na-Donu Rustem Ismailov til 14 år i en fangekoloni med strengt regime. Dommen ble seinere redusert med seks måneder til 13 år og 6 måneder i fengsel.
Tidlig i 2020 ble Rustem overført til byen Ufa [i Russlan] og seinere innlagt på en medisinsk avdeling i varetektsfengslet. I flere uker hadde familien hans ingen offisiell informasjon om hvor han befant seg. Først i april ble det kjent at han var i kriminalomsorgskoloni nr. 2 i byen Salavat i Republikken Basjkortostan. Under fengslinga har Rustem gjentatte ganger blitt plassert i straffecelle (SHIZO). Et av de formelle begrunnelsene for dette har vært overholdelse av religiøse ritualer, spesielt nattbønnen. Forholda i straffecellen er mye strengere og innebærer ytterligere restriksjoner. Til tross for det systematiske presset, overføringene og isolasjonen, fortsetter Rustem Ismailov å holde ut og opprettholde sin verdighet.