Publisert på nettstedet Byline Times, 3. mars 2026. Av Stuart Spray
Med miljøskader som nå er anslått til 108 milliarder pund, håper Ukraina å bane vei for at «øko-drap» kan bli rettsforfulgt globalt som et våpen i krig.
Den 23. januar 2026 bekrefta Ukrainas departement for økonomi, miljø og landbruk at de hadde samla en database med 10 668 miljøkriminalitetssaker, og anslått krigens miljøskader til svimlende 108 milliarder pund. Denne databasen vil tjene som grunnlag for Ukrainas anklager om at Russland bruker økosid som et krigsvåpen.
Denne milepælen følger etter en større diplomatisk konferanse i desember 2025, arrangert av Europarådet og Nederland, der 52 land og EU godkjente en juridisk avtale om å opprette Den internasjonale kravkommisjonen for Ukraina. Når den er ratifisert seinere i år, vil denne nye kommisjonen overta ansvaret for å håndtere erstatningskrav i Ukraina, og overta fra det eksisterende erstatningsregisteret.
Sjøl om det for øyeblikket ikke finnes noen internasjonal lov som spesifikt kriminaliserer «økodrap», definerer Ukrainas nasjonale straffelov det som «masseødeleggelse av flora og fauna, forgiftning av luft- eller vannressurser, i tillegg til andre handlinger som kan forårsake en miljøkatastrofe».
Ukraina forfølger aktivt rettslige skritt gjennom sine egne domstoler og internasjonale initiativer for å holde Russlands president Vladimir Putin og hans hær ansvarlige for langsiktige økologiske skader. Saken støttes av FNs generalforsamling, som i november 2022 ble enige om at Russland må kompensere Ukraina for krigsskader, og av Europarådet, som vedtok et skaderegister i februar 2025 som inkluderte en mekanisme for miljøkrav.
Dokumentasjon av ekstreme ødelegginger
Russlands fullskala-invasjon, som ble lansert i februar 2022, har forårsaket ubeskrivelig ødeleggelse og menneskelig lidelse – men krigens innvirkning strekker seg langt utover byer og lokalsamfunn. Ukraina er hjemsted for 35 % av Europas biologiske mangfold og har opplevd miljøskader i en enorm skala. Landet har sett sårbare habitater bli fortært av skogbranner, planter og dyr pressa til randen av utrydding, utbredt jord- og vannforurensning og anslagsvis 237 millioner tonn konfliktrelaterte CO₂-utslipp.
For å håndtere dette vedtok Ukraina en resolusjon i mars 2022 som la fram en plan for systematisk å identifisere, kategorisere og beregne skadene og tapene forårsaka av russisk væpna aggresjon.
En talsperson for Ukrainas departement for økonomi, miljø og landbruk uttalte til Byline Times :
Ukraina vil fortsette å systematisk registrere og dokumentere alle typer skader forårsaka av Russlands væpna aggresjon, inkludert skader på miljøet, økonomien og innbyggerne. De innsamla dataene og bevisene danner grunnlaget for å holde aggressoren ansvarlig i henhold til folkeretten. Og i tillegg for å sikre rettferdighet og kompensasjon for Ukraina og innbyggerne innafor rammene av den internasjonale kompensasjonsmekanismen.
Katastrofen med Kakhovka-demninga
Sprengninga av Kakhovka-demninga av det russiske militæret i juni 2023, som regnes som en av krigens største økologiske katastrofer, etterforskes for tida som en krigsforbrytelse i henhold til internasjonal humanitærrett og som en massiv økodrap-handling i henhold til ukrainsk nasjonal lov.
Sårbare leveområder i elver og våtmarker, som tidligere fungerte som yngleplasser og tilfluktssteder for dyreliv, ble ødelagt og omdanna til golde sletteområder av avsatt jord og slam. Forskyvning av jordmasser og spredning av forurensning forringet vannkvaliteten kraftig og ramma livet i vannet langt nedover elveløpene, helt til den nordvestlige kysten av Svartehavet. Følgelig ble mer enn 11 000 tonn fisk drept – inkludert kommersielt viktige arter – og viktige gyteplasser ble ødelagt, noe som truer bestander i årevis. Habitater for vannfugler, amfibier, små pattedyr og reptiler ble ødelagt, og mange ville dyr druknet. Eksperter anslår at 28 globalt trua arter, som europeisk mink, fuglearten stortrappe [Otis tarda] og nise, ble direkte berørt.
Den skjulte trusselen mot dyrelivet
FNs minerydningstjeneste anslår at 139 000 km² av ukrainsk territorium – et område større enn England, som utgjør 23 % av landet – har blitt forurensa med landminer og udetonert ammunisjon (UXO) siden krigen starta, noe som truer både mennesker og dyreliv.
Serhij Khara, økolog og kampanjeleder i Greenpeace Ukraina, påpekte i november 2025 at disse skjulte våpnene splitter opp leveområder, dreper dyreliv og kan ta opptil 100 år å rydde bort.
Denne forurensninga setter store, kjente pattedyr i alvorlig fare, inkludert brunbjørn, gråulv, gaupe, villkatter, elg og europeisk bison – arter som allerede har forsvunnet fra andre deler av Europa.
En av artene som er mest i fare er den ikoniske Przewalski-hesten, verdens siste virkelig ville hest. Etter å ha blitt utrydda i naturen, ble hestene på vellykka vis gjeninnført i verneområder som Ukrainas eksklusjonssone (CEZ) ved Tsjernobyl, i 1998. Før krigen antyda undersøkelser at det var rundt 150 hester i CEZ, som representerte 8 % av den globale bestanden og markerte en sjelden suksess innen bevaring av store pattedyr.
Men russiske styrker tok kontroll over området tidlig i invasjonen (fra februar til slutten av mars 2022). Da de seinere trakk seg tilbake til Belarus, etterlot de miner og udetonerte eksplosiver spredt i områdene der dyra lever. Eksperter advarer om at disse minene truer artens langsiktige overlevelse ved å forstyrre migrasjonsruter, yngleplasser og beiteområder.
I mai 2024 bekrefta bilder tatt med en termisk drone at en Przewalski-hest ble drept av ei russisk mine. I juni 2025 oppdaga den ukrainske grensetjenesten den lemlesta kroppen av en annen villhest på en forlatt skogsvei nær grensa til Belarus.
Utplasseringa av disse minene hindrer også naturvernere i å utføre bestandsundersøkelser på en sikker måte, vurdere dyrehelse eller gi veterinærintervensjoner, slik at de gjenværende hestene ikke overvåkes skikkelig.
Uten raske tiltak kan konsekvensene for alle bestander av store pattedyr fortsette i generasjoner.
Brent jord og skogbranner
Ødelegginga av fysisk land strekker seg til store verneområder. Nylige vurderinger anslår at over 900 verneområder – inkludert steppeøkosystemer, urskoger, våtmarker og trekkruter som dekker et område større enn øya Kypros – har blitt skada av branner eller militær aktivitet.
Forskning fra Universitetet i Bologna anslår at rundt 1,6 millioner hektar skog og dyrelivet som lever der gikk tapt mellom 2022 og 2023.Dette inkluderer et tap på 80 % av skogen på grunn av branner i det biologiske mangfoldets kjerneområde Sviati Hory nasjonalpark i Donetsk-regionen. Askania Nova biosfærereservat, et av Europas største og mest intakte steppeøkosystemer, har også blitt skada av branner som strekker seg over titusenvis av hektar.
Press for en global «økodrap»-lov
Ukrainas rettslige skritt mot Russland er en del av en større global bevegelse leda av grupper som «Stop Ecocide International» og «International Union for Conservation of Nature»(IUCN).
Disse organisasjonene arbeider for at «øko-drap» skal bli anerkjent som en femte internasjonal forbrytelse i Roma-vedtektene. Da kan den straffeforfølges av Den internasjonale straffedomstolen på linje med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og angrepskrig.
Parlamentsmedlem Alex Sobel, leder av den tverrpolitiske parlamentariske gruppa for Ukraina, har gitt dette initiativet sterkt støtte.
«Det har vært en rekke episoder med øko-drap i Ukraina utført av Russland. Det er klart for meg at øko-drap bør legges til de eksisterende klassifiseringene av forbrytelser innafor rammen av Den internasjonale straffedomstolen», sa Sobel til Byline Times .
Han bemerka at skaperne av folkemordkonvensjonen, som Raphael Lemkin, ikke kunne ha forutsett forbrytelsen øko-drap etter andre verdenskrig. «I dag har vi imidlertid mange eksempler på miljøødeleggelser utført av enten av private kommersielle selskaper eller av myndigheter som et våpen i krig», la Sobel til, og understreket viktigheten av å innlemme øko-drap i ICCs jurisdiksjon.
Sjøl om det er usannsynlig at Russland vil godta en dom mot landet for skade på klima- eller biologisk mangfold, ville en vellykka straffeforfølging fra Ukraina være svært symbolsk viktig. Det ville være et viktig vendepunkt for offentlig anerkjenning av øko-drap som en internasjonal forbrytelse, noe som ville få store konsekvenser for både tidligere og nåværende kriger.