Publisert på nettstedet til FNs høykommissær for menneskerettigheter, 12. mars 2026.
GENÈVE/WIEN – Russiske myndigheter har begått forbrytelsene mot menneskeheten i form av deportasjon og tvangsoverføring av barn, og deres tvungne forsvinning, uttaler den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Ukraina i sin siste rapport til Menneskerettighetsrådet, som suppleres av et konferanseromsdokument .
Tusenvis av barn har blitt deportert til Russland eller overført til okkuperte områder i Ukraina av russiske myndigheter, ifølge kommisjonen. Den har så langt bekrefta deportasjonen eller overføringa av over 1200 barn fra fem regioner i Ukraina.
Kort tid før fullskala-invasjonen foretok russiske myndigheter omfattende omplasseringer, som de rettferdiggjorde som «evakueringer» på grunn av risikoen ved den væpna konflikten. Men kommisjonen fant at fire år seinere hadde 80 prosent av barna fra de dokumenterte tilfellene ikke blitt returnert. Dette er i strid med internasjonal humanitærrett, der evakueringer kun kan være midlertidige av tvingende helsemessige, medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker.
«Deportasjon og tvangsoverføring av barn er et alvorlig brudd på folkeretten», sa Erik Møse, leder av kommisjonen. «Barn må aldri skilles fra familiene sine med tvang.»
Russiske myndigheter har koordinert lovgivningsmessige, administrative og praktiske tiltak for å legge til rette for deportasjoner, overføringer og påfølgende plassering av barn i familier og institusjoner i Russland. Noen av disse tiltakene ble vedtatt i dagene før Russlands fullskala invasjon.
Bevisene som er samla inn viser at myndighetene handla i samsvar med en politikk som ble utforma og gjennomført på høyeste nivå i Den russiske føderasjonens ledelse. President Vladimir Putin og Maria Lvova-Belovas, presidentens kommissær for barns rettigheter, har vært synlig fra starten av. Denne politikken har blitt implementert av myndigheter og institusjoner på tvers av ulike forvaltningsorganer på sentralt og regionalt nivå i Den russiske føderasjonen, så vel som i de okkuperte områdene i Ukraina.
Russiske myndigheter har systematisk unnlatt å opplyse foreldre eller foresatte om barnas oppholdssted, og har holdt barna i et tvangsmiljø som gjør det nesten umulig å returnere dem til familiene.
I stedet for å etablere et system som legger til rette for retur av barn, plasserte russiske myndigheter dem under langsiktige avtaler med familier eller institusjoner i 21 regioner i Russland og i de okkuperte områdene. De ga systematisk russisk statsborgerskap til barna de deporterte eller overførte, og profilene deres ble også lagt inn i adopsjonsdatabaser.
Familier og barn måtte sjøl klare å finne tilbake til hverandre. Returene som kunne organiseres, skjedde etter hindringer, forsinkelser og sikkerhetsrisikoer. Fire år seinere leter de fleste familiene fortsatt etter barna sine, noe som resulterer i lange separasjoner, nød og lidelse. Dette tilsvarer krigsforbrytelsen omtalt som «uberettiget forsinkelse i repatrieringen av sivile».
Kommisjonen undersøkte videre gjennomføringa av rettssaker av domstoler i Russland og i russisk-okkuperte områder i Ukraina. Under rettssakene presenterte russiske myndigheter systematisk bevis som var fabrikkert, ved bruk av tortur. Sivile og krigsfanger ble fratatt grunnleggende garantier for rettferdig rettssak, ettersom de anklagede ble antatt som skyldige fra starten av. Dette demonstrerte domstolenes mangel på uavhengighet og upartiskhet. Kommisjonen fant at russiske myndigheter begikk alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett, som medfører krigsforbrytelser.
Kommisjonen har fortsatt å dokumentere tilfeller av seksuell vold begått av russiske væpna styrker. I ett tilfelle ble ei jente så ung som 13 år offer for voldtekt. I et annet tilfelle fikk en kvinne et barn som følge av voldtekt.
Kommisjonen undersøkte også omstendighetene til statsborgere fra 17 land som ble rekruttert til å kjempe for de russiske væpna styrker i Ukraina. Kommisjonen fant ut at mange hadde blitt lurt og lokka fra utlandet gjennom løfter om sivil ansettelse eller andre lukrative ordninger. De ble tvunget til å signere kontrakter skrevet på russisk, som de ikke forsto, og sendt til frontlinja uten nødvendig opplæring.
Kommisjonen har intervjuet 85 soldater som hadde tjenestegjort i de russiske væpna styrkene i forbindelse med kampene i Ukraina og deretter desertert. De fleste vitna om voldelige handlinger som enten ble beordra eller tolerert av kommandører, inkludert henrettinger, juling og å holde soldater fanget i groper eller binde dem til trær. Beretningene deres viser en total mangel på respekt for menneskeliv og verdighet.
Når det gjelder Ukraina, minnet kommisjonen om den rådende juridiske usikkerheten rundt den altfor vide definisjonen av «samarbeidsaktiviteter» i ukrainsk straffelovgivning. Kommisjonen framhevet at forbrytelsens omfang kunne omfatte handlinger som ikke truer nasjonal sikkerhet. Ved å analysere avgjørelser fra Ukrainas høyesterett om dette spørsmålet, fant kommisjonen at Høyesterett, når den vurderte lovlige aktiviteter i henhold til internasjonal humanitærrett, unnlot å ta hensyn til dette lovverket, som forplikter okkupasjonsmakta til å sikre at viktige tjenester i områder under deres kontroll fortsatt leveres til sivilbefolkninga.
Til slutt dokumenterte kommisjonen brudd rapportert under mobilisering til de ukrainske væpna styrkene. Disse inkluderer uregelmessig administrativ forvaring, manglende tilgang til advokat og hasteundersøkelser utført av militære medisinske kommisjoner, som ignorerer mulige underliggende medisinske problemer. Det er registrert tilfeller av vold mot samvittighetsnektere, som ble ført med makt til rekrutteringssentre og militærbaser, uavhengig av uttrykt vilje til å utføre alternativ siviltjeneste.
SLUTT
Bakgrunn: FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon for Ukraina er et uavhengig organ som er gitt mandat fra FNs menneskerettighetsråd til blant annet å etterforske alle påståtte brudd på og overgrep mot menneskerettigheter og brudd på internasjonal humanitærrett, og relaterte forbrytelser i forbindelse med Russlands aggresjon mot Ukraina. Kommisjonen består av Erik Møse (leder), Pablo de Greiff og Vrinda Grover.
Kommisjonærene ble utnevnt av presidenten i FNs menneskerettighetsråd; de er ikke FN-ansatte og mottar ikke lønn for arbeidet sitt. Sjøl om FNs menneskerettighetskontor gir støtte til undersøkelseskommisjonen, fungerer kommisjonærene i egenskap av å være enkeltpersoner og er uavhengige av enhver regjering eller organisasjon, inkludert FN. Eventuelle synspunkter eller meninger som presenteres her, er utelukkende kommisjonærenes.
For medieforespørsler og spørsmål, vennligst kontakt: Saule Mukhametrakhimova, medierådgiver, undersøkelseskommisjonen for Ukraina, saule.mukhametrakhimova@un.org , eller (+43-1) 26060-83450 eller (+43-676) 3493464 ; eller Todd Pitman, medierådgiver for FNs menneskerettighetsråds undersøkelsesorganer: todd.pitman@un.org / +41766911761; eller Pascal Sim, medieansvarlig i Menneskerettighetsrådet: simp@un.org .