Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 9. mars 2026. Av Halya Coynash
Under press fra den russiske sikkerhetstjenesten, FSB, har russiske «leger» vist seg villige til å svikte sin lege-ed og aktivt bidra til at Tofik Abdulgaziev dør en svært smertefull død i en russisk fangekoloni.
Det er nesten tre måneder siden legene bekrefta at Tofik Abdulgaziev har en ondarta hjernesvulst. I stedet for å iverksette en akutt nødvendig operasjon og/eller løslate den krimtatariske politiske fangen, slik Russlands egen lovgivning krever, har legene samarbeida med FSB og fengselsmyndighetene i en kynisk strategi for å blokkere løslatelsen hans.
Til og med Russland har ei liste over sykdommer som utelukker fengsling, og Tofik Abdulgazievs alvorlige tilstand befinner seg definitivt på denne.
Likevel sa Aliye Kurtametova 5. mars at en høring om ektemannens løslatelse på grunn av helse, som skulle vært holdt i en domstol i Tsjeljabinsk i slutten av januar 2026, ble utsatt med en måned. Dette ble hevda å være «av tekniske årsaker», sjøl om seinere utviklinger gjør det klart at årsaken til utsettelsen lå et annet sted.
Høringa ble flytta til 27. februar. Siden Tofik ikke hadde gitt livstegn, kontakta Aliye advokaten hans. Det viste seg at Tofik hadde blitt fjerna fra rettssalen i begynnelsen av høringa, og dette ble hevda å være på grunn av hans upassende oppførsel. Med utgangspunkt i ektemannens personlighet, sa Aliye at dette var fullstendig usannsynlig.
Heldigvis klarte Tofik å ringe samme kveld og forklare hva som hadde skjedd. Dagen før høringa ble han tatt med til ei samling av fengselsleger, hvor representanter fra Russlands FSB [sikkerhetstjeneste] også var til stede. Retten hadde bedt fengselssykehuset om å gi en vurdering av helsetilstanden til Tofik Abdulgaziev.
Før hun i det hele tatt lot som om hun utførte en undersøkelse, la Olga Anvarovna Angold , sjefslege ved tuberkulosefengselssykehus nr. 3 i Tsjeljabinsk, et dokument foran den politiske fangen og fortalte ham hvor han skulle signere.
Det var den dramatiske forverringa av Tofiks syn i oktober 2025 som først vekket frykten for en hjernesvulst, og siden han ikke kunne lese dokumentet sjøl, ba han om at det ble lest opp for ham. Angold nekta at dette skulle gjøres og sa: «Signer dem, så finner du det ut.» Tofik nekta, forståelig nok, kategorisk å signere noe uten å vite hva han skulle skrive under på.
Fengselspersonalet begynte deretter å legge et enormt press på ham, og legen Angolds oppførsel var også langt frekkere og mer aggressiv enn da han hadde sett henne tidligere. Tofik er i en svært redusert tilstand, lider av forferdelig hodepine, og etter å ha holdt ut en stund signerte han til slutt dokumentet «for å få slutt på dette sirkuset».
Det var først i rettssalen at han fikk vite at dokumentet hevda at «legene» på fengselssykehuset hadde konkludert med at Tofik Abdulgaziev er helt frisk. Og i tillegg at han ikke har noen innvendinger eller klager dersom han skulle bli flytta tilbake fra sykehuset til fengselskolonien.
De samme «legene» som i desember 2025 foretok CT-skanning og tester, og fant ut at Tofik Abdulgaziev led av en ondarta hjernesvulst og trengte en operasjon for å fjerne i det minste deler av denne svulsten endra mening. I februar var de samme «legene» villige, antagelig under press fra FSB, til å signere en «friskhetserklæring». Ved å gjøre dette så de bort fra all medisinsk skolering og brøt åpenbart sin lege-ed. De valgte å «ikke legge merke til» det faktum at også på tidspunktet for denne såkalte «legeforsamlinga» hadde Tofik feber, med en temperatur på over 39 °C, og var åpenbart tydelig i en alvorlig svak tilstand. Han vil nå sannsynligvis bli flytta tilbake til fengselskolonien, hvor forholda er enda verre enn på fengselssykehuset.
Tofik Abdulgaziev (f. 19. juni 1982) var ved god helse fram til 27. mars 2019, da han ble utsatt for Russlands hittil verste angrep på menneskerettighetsbevegelsen Krim-solidaritet. Han har vært fengsla siden den gang, først på det okkuperte Krim, deretter i Russland.
Sjøl om det er uklart hva som forårsaker en hjernesvulst, var Abdulgazievs helsetilstand i utgangspunktet allerede alvorlig svekka på grunn av medisinske tilstander som var direkte knytta til de forferdelige forholda i russiske fengsler. Han ble i juli 2023 flytta til Verkhneuralsk fengsel i Chelyabinsk oblast, 2700 kilometer borte fra hjemmet og familien sin på Krim. Det var etter den slitsomme reisen at han begynte å gå ned i vekt og klage over akutte leddsmerter. I februar 2024 rapporterte advokaten hans, Emil Kurbedinov, at han ikke var i stand til å bevege seg og at han hadde problemer med å holde ei skje.
Han har vært innlagt på tuberkulosesykehuset nr. 3 i Chelyabinsk siden mars 2024, og ble 22. mars 2024, med en alvorlig medisinsk tilstand plassert på ei intensivavdeling. Da familien hans fikk lov til å se ham, hadde han gått ned rundt 40 kilo og var mager og skrøpelig.
I slutten av april 2024 fikk han diagnosen tuberkulose. Det viste seg å være en alvorlig form som hadde spredt seg i lungene og til lymfeknutene i brystet. Legene fant også en rekke andre alvorlige, noen livstruende tilstander – dobbel lungebetennelse; væske i lungene; middels alvorlig anemi; bindevevsdysplasi med skade på mitralklaffen (hjerteklaffsykdom); kronisk hjertesvikt; kronisk gastritt[magekatarr] og nyrestein.
Det var helt klart for over et år siden at Abdulgaziev burde løslates av helsemessige årsaker. Dette gjaldt på samme tidspunkt en rekke andre politiske fanger som hadde dødd i fangenskap, inkludert Dzhemil Gafarov , også hans varetektsfengsling var et brudd på russiske forskrifter, og og Kostiantyn Shyrinh .
Sjøl om det er ekstra alvorlig nå, er dette ikke første gang falske dokumenter har blitt brukt i saken til Tofik Abdulgaziev. I 2024 gjennomførte påtalemyndigheten en egen angivelige ekspertvurdering som hevda at Abdulgaziev ikke hadde sykdommer som kunne hindre ham i å forbli i fengsel. Dette ble brukt for å rettferdiggjøre et formelt avslag på krav om å overholde Russlands egen lovgivning og løslate ham.
«Hva må gjøres for at vi skal bli hørt? Hvor er lovene, skrevet svart på hvitt, som sier at diagnosen hans er inkludert på lista for løslatelse?» , spør Aliye, og legger til: « Det er en øredøvende stillhet».
Tofik Abdulgaziev og Aliye har tre barn – Amar (f. 2005), Medina (f. 2010) og Yarmina (2015), og de oppdro også Aliyes datter, Sayire, fra hennes første ekteskap. Sjøl om det i 2019 var klart at alle menneskerettighetsaktivister var i fare, nekta Tofik Abdulgaziev å se en annen vei, ettersom undertrykkinga økte. Han spilte en aktiv rolle både i «Krim-solidaritet» og i den tilknytta organisasjonen «Krim-barndom», som spesielt gir støtte til barn av politiske fanger. Abdulgaziev deltok aktivt i politiske rettssaker, organiserte forsendelser av pakker til politiske fanger, var lydoperatør for opptak og organiserte aktiviteter for barn som var traumatisert av væpna razziaer og arrestasjonene av fedrene deres.
Han og familien ble utsatt for en første væpna ransaking 4. mai 2017, slike metoder brukes av FSB som en «første advarsel». Abdulgaziev tok ikke hensyn til det og FSB kom tilbake for å hente ham 27. mars 2019.
Fordi arrestasjonene denne dagen åpenbart var retta mot menn som var involvert i å spre informasjon om undertrykking og hjelpe ofre for forfølgelse, ble det omsider endel høylytte internasjonale fordømmelser.
Human Rights Watch kalte arrestasjonene « et enestående grep for å intensivere presset på ei gruppe som i stor grad er kritisk til Russlands okkupasjon av Krim-halvøya» og uttalte klart at forsøk på å «framstille politisk aktive krimtatarer som terrorister » har som mål å bringe dem til taushet. Det kom lignende kritikk fra det amerikanske utenriksdepartementet, EU, Freedom House og Civil Rights Defenders. Memorial Human Rights Centre var raske med å erklære alle mennene for politiske fanger og fordømme forsøket på å «knuse den krimtatariske menneskerettighetsbevegelsen ».
Alle mennene ble kun sikta for «involvering» i Hizb ut-Tahrir-bevegelsen, en fredelig transnasjonal muslimsk organisasjon som er lovlig i Ukraina og ikke kjent for å ha utført terrorhandlinger noe sted i verden. Russland har aldri gitt noen begrunnelse for sin svært hemmelighetsfulle Høyesterettsavgjørelse fra 2003 som erklærte Hizb ut-Tahrir for «terroristisk». Men denne uforklarlige avgjørelsen brukes nå som begrunnelse for lange straffer for angivelige «terroranklager». Fem av mennene sto overfor den mer alvorlige anklagen om å «organisere» ei Hizb ut-Tahrir-gruppe (artikkel 205.5 § 1 i Russlands straffelov), mens de andre, inkludert Abdulgaziev, ble anklaga for å «delta» i ei slik gruppe, men eksistensen av denne gruppa ble ikke bevist. Aggressorstaten, som invaderte og annekterte Krim, sikta også de 25 ukrainske statsborgerne for å «planlegge en voldelig maktovertakelse og endring i Russlands konstitusjonelle orden» (artikkel 278).
Påtalemyndigheten hevda at «beviset» for å støtte disse anklagene kom fra uskyldige diskusjoner om religion, politikk og mot, som avlytta ulovlig tidlig i 2016. Det to tre år før FSB utførte arrestasjonene, noe som gjorde at «terror»-anklagene virker spesielt absurde. Feilaktige transkripsjoner av disse samtalene ble sendt til FSB-lojale «eksperter», som er valgt ut for sin vilje til å «finne» hva enn FSB krever av dem. Forsvaret innhenta uavhengige ekspertvurderinger fra folk som faktisk er kvalifisert innen sitt felt. Deres analyse av de angivelige ekspertvurderingene var negative, men ble ignorert av retten.
Som i alle disse «rettssakene» samarbeida dommerne med aktor Yury Konstantinovich Nesterov om å tillate anonyme eller hemmelige vitner. Dette til tross for mangelen på bevis for at disse «vitnene» ville være i fare hvis de skulle vitne åpent.
Det finnes omfattende bevis for at «anonyme vitner» ofte er personer som sjøl har blitt torturert og/eller trua med fengsel hvis de ikke samarbeider med FSB.
Det er alltid disse påståtte vitnene som hevder å ha hørt de tiltalte innrømme å være medlemmer av Hizb ut-Tahrir, eller lignende. De hevder nesten alltid å huske bestemte «belastende samtaler» samtidig som de demonstrerer total «hukommelsestap» om alt annet.
I den siste rapporten om det okkuperte Krim fra FNs generalsekretær António Guterres var det særlig kritikk av at russiske domfellelser nesten utelukkende er basert på anonyme vitneforklaringer. I tillegg kritiseres den rollen russiske dommere spilte i å opprettholde slik praksis og forhindre forsvaret i å avdekke feilene i disse påståtte «vitneforklaringene».
Russland delte de 25 politiske fangene inn i fem grupper, og gjennomførte den samme klonede «rettssakene» for hver av dem. Tofik Abdulgaziev ble funnet «skyldig» 12. mai 2022, sammen med fire andre samfunnsaktivister: Bilyal Adilov (f. 1970); Vladlen Abdulkadyrov (f. 1979); Izet Abdullayev (f. 1986); og Medzhit Abdurakhmanov (f. 1975). Dommerpresident Rizvan Zubairov dømte , sammen med Maxim Nikitin og Roman Saprunov fra den sørlige distrikts militærdomstolen, Adilov til 14 år; Abdulgaziev og de andre mennene til 12 år. I alle tilfeller skulle de første fem åra tilbringes i et fengsel, det strengeste av alle Russlands fengselsinstitusjoner. Disse sjokkerende dommene mot åpenbart uskyldige menn ble opprettholdt 17. mai 2023 av «dommer» Anatoly Solin og to kolleger fra den militære ankedomstolen i Vlasikha (Moskva-regionen).