Jeg har fått tilsvar fra lederen av Antikrigs-Initiativet (AKI), Nikolai Østgaard. Innlegget hans kan leses her:
https://antikrigsinitiativet.no/…/svar-til-rasmus-vabo…
Det er laget en punktliste som adresserer mitt forrige innlegg. Jeg velger å svare på disse punktene i egen punktliste.
1. Det stemmer at AKI fordømmer Russlands angrep. Men samtidig bruker de tid på å fremme perspektivet til Russland i krigen. I uttalelsen minner de om “[…] at Russland i mange år har advart mot stadige NATO-utvidelser og bedt om sikkerhetsgarantier”. De skriver også at den tragiske situasjonen skyldes “[…] den ukrainske regjeringens neglisjering av Minsk-avtalene”. Hva som menes med dette blir ikke forklart ytterligere, og det forekommer heller ingen kilder.
Selv om man kan være enig i at det er mange faktorer til hvorfor krigen oppstod, er det slik at verken NATO eller Ukraina har angrepet Russland. Russland har gått til angrep på Ukraina, først i 2014 og deretter i 2022. Det er stor internasjonal enighet om at ukrainerne har en rett til å forsvare seg. Hvilken argumentasjonsrekke Russland bruker som et påskudd for krigen er selvsagt viktig å analysere, men man trenger ikke ukritisk gjengi dette som objektive fakta.
2. Ifølge Nikolai er Ukraina delvis ansvarlig for at Minsk-avtalene ikke ble fulgt. Disse avtalene hadde ikke eksistert i utgangspunktet om det ikke var for nettopp det som skjedde i 2014, nemlig annekteringen av Krim og konflikten i Øst-Ukraina. Man kan lese mer om Minsk-avtalene her:
Påstanden om at Vesten stoppet en fredsavtale i 2022 er blitt tilbakebevist. Putin bruker denne påstanden i sitt intervju med Tucker Carlson i 2024.
https://www.theguardian.com/…/zelenskyy-rejects-claim-boris…
Samuel Charap og Sergey Rachenko har skrevet om akkurat disse fredsforhandlingene, som presenterer et mye mer nyansert bilde av hva som foregikk i 2022.
AKI nevner ikke kravene som ble fremlagt i fredsforhandlingene i april 2022. Det var et ønske om at Ukraina fikk sikkerhetsgarantier, noe Russland ikke gikk med på. Det var på det tidspunktet utenkelig at Ukraina skulle gå med på en fredsavtale uten tilstrekkelige sikkerhetsgarantier fra et land som hadde invadert dem to ganger de siste ti årene.
Heller ikke omstendighetene rundt forhandlingene i 2022 er nevnt av AKI. På dette tidspunktet er det to ting som skjer: ukrainerne slår tilbake mot styrkene som prøvde å ta Kyiv, og massakren av sivile i Butsja, utført av det russiske militæret, blir oppdaget.
Mer om forhandlingene finner man her:
https://en.wikipedia.org/…/Peace_negotiations_in_the_Russo…
Når det gjelder tilbakeføring av de østlige regionene av Ukraina, så er det også en påstand som ikke blir forklart ytterligere. Det gir liten mening at russerne skulle gi fra seg områder de i 2022 gikk til krig for å få full kontroll over. Disse områdene er fremdeles et viktig diskusjonspunkt for russerne i fredsforhandlingene i dag.
3. Jeg har allerede adressert Glenn Diesen og Jeffrey Sachs sin tilknytning til Russland i mitt forrige innlegg. Det fremlegges ingen kilder fra AKI som tilbakeviser deres tilknytning til Russland.
Det er skrevet et godt brev til Jeffrey Sachs fra en rekke akademikere, som kan leses her:
https://voxukraine.org/en/open-letter-to-jeffrey-sachs
4. Dette er et gjentakende punkt fra både 1 og 2. AKI refererer til Rand Corporation sin rapport fra 2019. Det er klart at USA har som mål å svekke andre stormakter som Russland, og er villig til å gi ukrainerne militær støtte for å få dette til. Samtidig ser AKI helt bort fra ukrainernes perspektiv, og Ukraina blir redusert til en geopolitisk brikke for Vesten og USA uten selvråderett eller frihet til å bestemme over seg selv og sin skjebne. Men Ukraina kjemper fremdeles, og får støtte fra flere hold. Her er noen fakta om hvordan situasjonen er i 2026:
https://tvpworld.com/…/ukrainians-willing-to-endure-war…
https://www.dw.com/…/ukraine-at-war-battered-by…/a-75720202
https://www.kielinstitut.de/…/war…/ukraine-support-tracker
Å redusere Ukraina til en geopolitisk brikke for Vesten og USA, blir som å redusere palestinerne, som lenge har vært støttet av prestestyret i Iran, til en geopolitisk brikke i kampen mot Israel. Men denne konflikten handler egentlig om palestinsk frihet og selvråderett. Palestina rett til å forsvare seg etter folkeretten, akkurat slik som Ukraina. Likevel er AKI inkonsekvent i spørsmålet om palestinsk og ukrainsk motstandskamp. De skriver: “Fred og sikkerhet kan bare oppnås gjennom forpliktende politiske avtaler der Israels okkupasjons- og apartheidpolitikk opphører.” Det er helt riktig, også i tilfellet Ukraina: fred og sikkerhet kan bare oppnås gjennom forpliktende avtaler der Russlands okkupasjon av Øst-Ukraina og Krim opphører.
https://antikrigsinitiativet.no/…/uttalelse-om-situasjonen…
5. Ukraina hadde sett betraktelig annerledes ut om landet ikke fikk våpen av Vesten til å forsvare seg.
Punkt 6 og 7: når Norge gjenoppbygger Forsvaret, handler det ikke utelukkende om å gjøre seg klar til krig. Det handler også om å forhindre at krigen skjer i utgangspunktet. Et sterkt nasjonalt forsvar har en avskrekkende effekt, da det vil koste mye å gå inn med konvensjonelle styrker. Det har kostet russerne ekstremt mye å gå inn i Ukraina, og krigen kommer til å få store konsekvenser for landet på lang sikt, både økonomisk, politisk og demografisk. Vi har sett mange imperialistmakter havne i hengemyrer over lengre tid gjennom historien, spesielt i Midtøsten.
Det foreligger mange planer om hvordan Russland skal invadere Norge. Samtidig foreligger det mange planer for hvordan Norge, sammen med andre allierte, skal forsvare seg mot et eventuelt angrep fra Russland.
Her er noen kilder som motbeviser AKI sin påstand om at det ikke er noe grunnlag for å påstå at Russland vil invadere Norge:
https://www.aftenposten.no/…/forsvarssjef-eirik…
https://www.dagbladet.no/…/e-sjefen-russiske…/69579128
https://www.nrk.no/…/_-russland-simulerte-angrep-pa-vardo…
https://www.ffi.no/…/norge-ma-vaere-forberedt-pa-storkrig
AKI har også selv argumentert for at amerikanske baser på norsk jord utgjør en sikkerhetstrussel for Norge. De skriver: “[…] Her (Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen) anløper amerikanske atomubåter og er et opplagt bombemål i konflikten mellom USA og Russland.”
https://antikrigsinitiativet.no/…/ingen-amerikanske-baser…
Man kan ikke operere med logikken om at Russland ikke utgjør en trussel for Norge og samtidig argumentere for at vi har potensielle militære mål som Russland ønsker å ramme.
8. Nikolai skriver, slik som han argumentert for i innlegget sitt i Bergens Tidende, at vi må gjenoppta samarbeidet om sikkerhet, ressursforvaltning og diplomati med Russland, og at det vil være i Norges interesser. Igjen er AKI inkonsekvent, ettersom de skriver følgende om staten Israel: “[…] Norge har enda igjen å stoppe oljefondets investeringer i Israel OG å stoppe all våpentransport der norske våpenprodusenter er komponentleverandører. Å fryse alle økonomiske, akademiske, kulturelle samarbeidsavtaler med Israel har heller ikke skjedd.”
https://antikrigsinitiativet.no/…/norge-ma-sta-opp-mot-usa…
Så i det ene tilfellet vil Nikolai og AKI samarbeide med okkupanten Russland, men i det andre tilfellet, okkupanten Israel, skal man bryte samarbeidet for å presse frem fredsforhandlinger.
Og det er nettopp det siste som er mitt poeng: AKI sin linje oppleves som vilkårlig og inkonsekvent når det kommer til anvendelsen av folkeretten. Hvorfor er AKI så opptatt av Russland sitt perspektiv i krigen? Hvorfor utgjør Russland en trussel, men samtidig ikke? Hvorfor ønsker de å fokusere på et samarbeid med Russland istedenfor å støtte Ukraina sine krav i fredsforhandlingene?
Det er betimelige spørsmål som fremdeles ikke er blitt besvart i svaret til Nikolai. Og min konklusjon fra første innlegg forblir den samme: AKI er mer opptatt av å blidgjøre imperialistmakten Russland enn å stå opp for folkeretten.