Russisk grunnlegger av privat militærbedrift står overfor tiltale for en angivelig svindel, retta mot rekrutter. Er også anklaget for å ha henretta sine egne menn.

Publisert på nettstedet Maduza, 2. april 2026. Kilde: Meduza

Fra Aleksej Malusjtsjenkos arkiv

Aleksej Masusjtsjenko, grunnleggeren av det russiske private militærselskapet (PMC) «Yastreb», og flere av hans medarbeidere sitter i varetekt før rettssak. Han er anklaga for å ha svindla nesten 100 nyrekrutterte kontraktssoldater, ifølge den russiske næringslivsavisen Kommersant. Etterforskerne sier at ofrene betalte gruppa i bytte mot løfter om at de ikke skulle tjenestegjøre i en av de vanlige militære enhetene underlagt forsvarsdepartementet, men istedet i PMC — hvor forholda angivelig skulle være bedre.

Masusjtsjenko ble født i Karelen i 1976 og ble uteksaminert fra et militærakademi i Moskva som reserveløytnant. På 1990- og 2000-tallet dukka navnet hans opp i flere straffesaker, inkludert saker som omfatta utpressing, ran, fornærmelser og alvorlig kroppsskade, bemerker mediet Agentstvo. Det er uklart om han noen gang sona tid i en straffeinstitusjon..

Fram til 2014 bodde Malusjtsjenko i St. Petersburg, hvor han drev et nettverk av tatoveringsstudioer. Etter at Russland tok kontroll over Krim og krigen i Donbas starta, bestemte han seg for å følge en gammel drøm: å jobbe med militær virksomhet, ifølge avisa Bumaga i St. Petersburg.

Han oppretta først ei gruppe kjent som PMC «Mar.» Masjtsjenko hevda at hans krigere opererte i det sørlige og østlige Ukraina, og sa at han samla informasjon om russisk militærpersonell, angivelig for utplassering til Syria. I 2014–2015 dukka han ofte opp i media og fikk noe oppmerksomhet, men forsvant seinere fra offentligheten. I 2018 klassifiserte forskere fra Conflict Intelligence Team PMC «Mar» som en «dummy»-enhet — noe som ligna mer på et privat sikkerhetsfirma eller treningssenter enn et ekte privat militærselskap.

Gruppa dukka opp igjen i nyhetene i 2020 etter pågripelsen av 33 russiske leiesoldater i Belarus. Tidlige rapporter knytta dem til PMC «Mar», sjøl om de seinere ble beskrevet som jagerfly fra Wagner-gruppa. Masjtsjenko hevda at han hadde lagt ned selskapet i 2018. Etter å ha lagt ned sine tidligere virksomheter — «Mar» og ei mindre kjent gruppe kalt «Polite People» — grunnla Masjtsjenko PMC «Yastreb» i 2018.

Navnet hans dukka opp igjen i 2022, kort tid etter at Russland starta sin fullskala-invasjon av Ukraina, i forbindelse med forsvinninga av to forretningsmenn fra Pskov. Mennene hadde reist til okkuperte områder med humanitær hjelp og ble angivelig pågrepet av ukjente personer. Slektninger til foretningsmennene sa at Masjtsjenko hadde oppmuntra dem til å organisere turen og fulgt dem. Meduza har ikke klart 0å finne noen offentlig bekreftelse på at mennene noen gang ble funnet.

Lite er kjent om PMC «Yastrebs» faktiske rolle i krigen i Ukraina. Militæranalytikerne Sergey Auslender og Kirill Mikhailov fortalte kanalen Vot Tak at de ikke hadde hørt noe om gruppas aktiviteter. Likevel ser det ut til at den har eksistert i en eller annen form. I 2025 inkluderte  kanalen Verstka Masjtsjenko på ei liste over såkalte «nullere» — dvs. kommandanter anklaga for å ha drept medlemmer av sine egne enheter. En anonym kilde beskrev et system med utpressing og vold på en treningsbane i Luga, hvor rekrutter angivelig ble tvunget til å betale store summer for alt fra militær ID til fritak fra å gå i kamp. De som gjorde motstand, hevda kilden, ble torturert eller drept.

Tjenestemenn i ukrainske generalstab har knytta PMC «Yastreb» til Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB). Nå, ifølge Kommersant, etterforsker FSB sjøl — sammen med Russlands etterforskningskomité — Masjtsjenko. Han ble angivelig pågrepet i Kursk-regionen i fjor.

Saken inkluderer anklager om svindel, våpentyveri, utpressing og drap. I en rapportert hendelse ble en soldat angivelig lenka til et tre i tre dager. Detaljene rundt drapstiltalen er fortsatt uklare. Masusjenkos advokat avslo å kommentere uten klientens samtykke, og la bare til at saken fikk unødvendig oppmerksomhet og var «helt rutinemessig» og uten tilknytning til politikk, rapporterte Kommersant.