Av Vasyl Andrejev og Luca Cirigliano Kilde: Geneva Solutions
(28. januar 2026)
Tvangsarbeid av barn, målretta angrep på arbeidere og fagforeninger i okkuperte områder; Russlands overgrep er godt dokumentert og kjent av FNs arbeidslivsorgan. ILO må nå avgjøre om organisasjonen vil leve opp til sitt mandat eller fortsette å vende blikket bort fra Ukraina, skriver Vasyl Andrejev og Luca Cirigliano, fagforeningsmedlemmer i ILOs styrende organ.
Mens krigen i Ukraina går inn i sin fjerde iskalde vinter, fortsetter russiske okkupasjonsstyrker å håndheve et terrorregime i ulovlig okkuperte områder i østlige og sørlige regioner. Der møter ukrainske arbeidere og fagforeninger undertrykking, konfiskasjoner og tvang.
ILOs styrende organ, som møttes fra 17. til 27. november i fjor, planlegger igjen å diskutere Russlands aggresjon. Likevel er den institusjonelle responsen langt fra tilstrekkelig, til tross for økende bevis på systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter.
ILO kan ikke forbli taus mens dens grunnleggende prinsipper trampes på. Russlands brudd i Ukraina utgjør en trussel mot arbeidstakerrettigheter overalt. Med samme besluttsomhet som tidligere har blitt vist overfor diktaturer, må demokratiske stater og den globale fagbevegelsen bruke de kontrollmekanismene som er tilgjengelig for FNs arbeidslivsorgan, for å holde Putins regime ansvarlig.
Undertrykking av arbeid under okkupasjon
Rapporter fra FNs menneskerettighetskontor, ILO, Den internasjonale faglige samorganisasjonen og ukrainske fagforeninger beskriver et mønster av tvangsarbeid, undertrykking av organisasjonsfrihet og politisk indoktrinering.
Arbeidere tvinges til å akseptere russisk arbeidslov, registrere seg på nytt under okkupasjonsmyndigheter eller skaffe russiske pass – ellers risikerer de fengsling eller oppsigelse. Lærere forbys å undervise i ukrainsk historie og språk, og tvinges til å bruke prorussiske læreplaner. Fagforeningers eiendom og utstyr er blitt beslaglagt og overført til Kreml-støtta strukturer.
Dette er ikke tilfeldige overtredelser i en krigssituasjon, men bevisste brudd på sentrale ILO-konvensjoner – nr. 29 om tvangsarbeid, nr. 87 om organisasjonsfrihet og nr. 98 om retten til å organisere seg. Der fagforeninger bringes til taushet, slukkes det demokratiske livet.
Russlands undertrykking strekker seg langt utover arbeidsplassen. Forskning fra Yale University har identifisert anlegg, inkludert en militærbase, hvor ukrainske barn som er bortført fra okkuperte områder, angivelig har blitt holdt fanget og tvunget til å montere droner brukt til å bombe sine egne familier. Redningsarbeidere har blitt bevisst målretta med såkalte «double-tap»-missilangrep. I 2023, i Pokrovsk, traff to Iskander-missiler boligbygg med 40 minutters mellomrom og drepte sivile, redningsarbeidere og soldater.
Noen arbeidstakere har blitt personlig forfulgt på grunn av sin rolle i arbeidslivet. Journalisten Viktoriia Roshchyna forsvant i 2023, og hennes døde kropp ble returnert av Moskva litt over ett år seinere med tydelige tegn på tortur. Samtidig ble Ihor Murashov, direktør for atomkraftverket i Zaporizjzja, og hans ansatte forhørt og slått i månedsvis mens de ble holdt som gisler ved anlegget. Disse sakene viser at overgrepene ikke bare er strukturelle, ,men også dypt personlige.
Disse forbrytelsene og deres omfang avslører en intensjon om å ødelegge det ukrainske samfunnet – alt med stilltiende aksept fra et sjøltilfreds FN-system. Den russiske føderasjonen av uavhengige fagforeninger (FNPR) – en Kreml-lojal aktør med sete i ILOs styre – har sjøl aktivt deltatt i å beslaglegge ukrainske fagforeningslokaler og installere seg sjøl som deres «erstatter». FNPRs fortsatte tilstedeværelse i styret er et slag mot institusjonens troverdighet.
Ansvar ligger ikke bare hos Kreml og dets byråkratiske støttespillere, men også hos stater som har avstått fra eller stemt mot resolusjoner om beskyttelse av Ukraina. Dette inkluderer Iran, Venezuela, Belarus og USA under Donald Trump, samt BRICS-land som framhever seg sjøl som demokratier. Deres passivitet muliggjør Putins angrep på arbeidstakerrettigheter og gjør dem til medskyldige.
Pressmidler
ILO ble opprettet nettopp for å møte denne typen overgrep. Organisasjonens grunnlov gir konkrete virkemidler for ansvarliggjøring når et medlemsland bryter dens prinsipper.
Stater og fagforeninger kan sende klager til ekspertkomiteen for anvendelse av konvensjoner og anbefalinger og til komiteen for organisasjonsfrihet. De kan også be om en undersøkelseskommisjon – ILOs høyeste granskningsnivå, reservert for de mest alvorlige og vedvarende bruddene. Dersom et land nekter å følge konklusjonene, kan ILO oppfordre andre medlemsstater til å iverksette tiltak.
Disse mekanismene er ikke teoretiske – de har satt historiske presedenser. Sør-Afrika ble i 1963 utestengt fra visse handelskomiteer på grunn av apartheid og møtte enstemmig fordømmelse året etter. En klage om tvangsarbeid mot Myanmar i 1998 bidro til internasjonale sanksjoner, mens en sak mot Belarus i 2004 bekrefta at undertrykking av fagforeninger kan føre til institusjonell kritikk.
Situasjonen i okkupert Ukraina oppfyller klart – og overgår – denne terskelen.
Tida for rapporter er over
Siden 2022 har ILOs styrende organ mottatt jamnlige rapporter om hvordan Russlands krig påvirker ukrainske arbeidere. Sjøl om disse er verdifulle, er de utilstrekkelige. ILO har i stor grad begrensa seg til uttalelser og observasjoner, med henvisning til politisk kompleksitet og begrensa jurisdiksjon i okkuperte områder. Men organisasjonens grunnlov gjør ingen unntak av hensyn til mulig politisk kontrovers
Dens kontrollsystem kan – og må – håndtere brudd fra medlemsstater også i ulovlig okkuperte områder. Som et minimum bør ILO etablere en permanent overvåkningsmekanisme for situasjonen til arbeidere i russisk-okkupert Ukraina – slik den gjorde i 1980 for arabiske arbeidere i Palestina og andre okkuperte arabiske territorier.
Stater som forplikta seg til begreper som rettsstat, demokrati, fred og menneskerettigheter for alle, har både en moralsk og juridisk plikt til å handle. Den globale fagbevegelsen må også svare på oppfordringer fra ukrainske fagforeninger.
Ødelegginga av uavhengige fagforeninger i okkupert Ukraina er ikke bare et arbeidslivsspørsmål. Det er en trussel mot organisasjonsfrihet overalt og en strategi for å utslette det demokratiske samfunnet. Hver handling av tvangsarbeid, hvert beslaglagt fagforeningsbygning og hver fengsla lærer undergraver ILOs grunnleggende visjon: at fred må bygges på sosial rettferdighet.