Publisert på nettstedet Crimea Patform, 7. april 2026.
Siden 2014 har den russiske okkupasjonen av Krim vært ledsaget av en predator oppførsel fra okkupantene. Et av elementene har vært den såkalte privatiseringa, som innebærer ekspropriasjon av statlig eiendom til fordel for foretningsmessige enheter eller enkeltpersoner.
Kommisjonen har funnet ut at okkupantene fra 2015 til 2025 «privatiserte» mer enn 120 eiendommer til en verdi av over 26,4 milliarder rubler. «Privatiseringa» har påvirka ulike sektorer, inkludert maskinbygging, vinproduksjon, kurstedsindustrien og olje- og havneinfrastruktur.
Denne politikken ble gjennomført gjennom årlige «privatiseringsplaner» godkjent av russiskkontrollerte representasjonsorganer. For å utvide omfanget av «privatiseringa» utvida russerne en føderal lov til Krim som tillater små og mellomstore bedrifter å kjøpe ut leid eiendom uten auksjoner eller åpne anbud.
For eksempel, fra 2015 til 2019 økte «privatiseringa» i omfang: fra isolerte avtaler som involverte små eiendommer til milliardrubelsalg av strategiske foretak. Denne fasen omfatta først og fremst «privatisering» av uferdige byggeprosjekter og næringsbygg i Simferopol, Jevpatoria og Jalta.
I den første fasen, i 2017, «privatiserte» okkupantene champagneprodusenten «Novyi Svit» i Sudak. Bedriften ble grunnlagt i 1878 av prins Golitsyn, og er et kulturminne av nasjonal betydning, med unike underjordiske gallerier og vingårder.
Samtidig kom sanatorier som «Ai-Petri» nær Alupka, turistsentre og ikke-boligbygg også under russisk «privatisering». Den totale inntekten til okkupantene fra «privatiseringa» i løpet av den første fasen utgjorde omtrent 6,88 milliarder rubler.
I perioden 2020–2025 oppstod nye måter å overta eiendom på. I tillegg til vanlige auksjoner ble det ofte brukt en ordning der eiendom ble overført til aksjekapitalen i selskaper kontrollert av okkupasjonsmyndighetene. Dette gjorde i praksis ukrainsk statseiendom om til private eiendeler under russisk kontroll, uten å gå gjennom vanlige anbudsrunder.
I 2020 fant den største privatiseringsavtalen under okkupasjonen av Krim sted – et samla salg av vingården «Massandra» for over 5,3 milliarder rubler. Det er en av de eldste og mest berømte vingårdene i Ukraina, som omfatter over 350 hektar med vinmarker, unike vinkjellere med samlinger av viner fra tidlig på 1900-tallet og mange kulturminner. Virksomheten er en strategisk ressurs for vinproduksjon på Krim.
Det er verdt å merke seg at Sevastopol i dette tilfellet opptrer separat fra den såkalte Republikken Krim som en uavhengig enhet innenfor Den russiske føderasjon, med sin egen okkupasjons-«administrasjon» og en «guvernør» utnevnt av Moskva.
Den viktigste og største avtalen i Sevastopols «privatisering» var salget av Inkerman Vintage Wine Factory i 2023. Fabrikken ble grunnlagt i 1961 og ble en av de største og mest ledende vinprodusentene på Krim og i Ukraina.
Den ulovlige «privatiseringa» på Krim har pågått i over 10 år og er systemisk og målretta. Midlene fra denne prosessen brukes ikke til å forbedre livene til lokalbefolkninga, men delvis til å dekke «underskuddene» i budsjettene til okkupantene. Dermed blir okkupasjonen en berikelsesmekanisme på bekostning av utarming av ukrainske territorier.
Videre er alle aktivitetene beskrevet ovenfor ulovlige i henhold til folkeretten. Artikkel 55 i Haagforskriftene fra 1907 forbyr uttrykkelig en okkupasjonsstat å behandle offentlig eiendom i det okkuperte territoriet som sin egen. Den kan bare forvaltes midlertidig i samsvar med eierretten.
Ukraina godkjenner ikke noen av de nevnte avtalene, og alle eiendommer som er stjålet, er fortsatt juridisk eid av Den autonome republikken Krim, byen Sevastopol, det ukrainske folket eller ukrainske borgere.