Publisert på nettstedet Meduza, 24. april 2026. Kilde: Meduza
(Erik Romanenko / TASS / Profimedia)
De tiltalte i «De ni fra Kherson»-saken ble arrestert sommeren 2022, mens Kherson fortsatt var under russisk okkupasjon. De ble sikta for å ha planlagt attentater mot kollaboratør offentlig ansatte som fungerte som kollaboratører i byen. I januar 2026 dømte en russisk domstol dem til mellom 14 og 20 års fengsel.
Fem år etter krigen høres den tørre oppsummeringa nesten rutineprega ut. Men «De ni fra Kherson»-saken er et lærebokeksempel på hvordan FSB [det russiske sikkerhetspolitiet] fanger ukrainske «terrorister»: bortføringer med sekker trukket ned over hodene til de mistenkte, iscenesatte opptak fra påståtte politiaksjoner, tilståelser som det hovedbeviset på skyld – og tortur så alvorlig at en av de mistenkte døde før han i det hele tatt kunne bli «offisielt» arrestert.
Men saken om Kherson-ni er et lærebokeksempel på hvordan FSB «avslører» ukrainske «terrorister»: bortføringer med poser over hodet på de mistenkte, iscenesatte, tilståelser som hovedbevis for skyld — og tortur så brutal at en av de mistenkte døde før han i det hele tatt rakk å bli «offisielt» arrestert.
Saken ble rapportert av Mediazona, som fulgte den i to år. Meduza gjenforteller historien her.
Hvem utgjør «De ni fra Kherson» – og hadde de angivelig gjort (ifølge påtalemyndighetens påstand)
Våren 2022 danna offiserer fra Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) – blant dem Samir Shukyurov – en «terrororganisasjon» i det russisk-okkuperte Kherson. Shukyurov rekrutterte forretningsmannen Kostiantyn Reznyk og Reznyks underordnede Serhiy Kabakov , og ga dem i oppgave å myrde nestlederen for okkupasjonsadministrasjonen i Kherson, det tidligere ukrainske parlamentsmedlemmet Oleksiy Kovalev.
Planen gikk ut på å feste en eksplosiv enhet til ei brygge ved Dnipro-elva, hvor Kovalev regelmessig pendla til jobb med vannscooter. Serhiy Heydt , en produksjonsleder for fiske, og hans bekjente Vasyl Stetsenko , en miljøinspektør – begge rekruttert av Reznyk og Kabakov – utførte forsøket. Enheten klarte ikke å detonere.
Sjukjerov henvendte seg også til en pensjonert ukrainsk tjenestemann, Serhiy Kovalsky , og ga ham i oppgave å sprenge en bil og drepe to andre nestledere for okkupasjonsadministrasjonen i Kherson: Vitalij Buljuk og Kirill Stremousov. På Kovalskys oppfordring begynte hans fetter Serhiy Ofitserov , en varekontrollør, å spore Buljuks kjøretøy. Også dette forsøket mislyktes av tekniske årsaker.
Rundt samme tid ble to tidligere ukrainske embetsmenn – Oleh Bohdanov og Yuriy Tavozhnyansky – rekruttert i Kherson. Bohdanov brakte komponenter til en hjemmelaga eksplosiv enhet fra Mykolaiv; Reznyk henta dem seinere. Tavozhnyansky mottok penger fra sin bekjente Shukyurov for å finansiere attentatplanene og ga dem videre til Reznyk.
De to siste tiltalte er den Røde Kors-frivillige Yuriy Kayev og hans bekjente, den tidligere ukrainske kontraktsoldaten Denys Lyalka . De to satte sammen en bombe og gjemte den i et lager, hvor Kovalsky seinere henta den for å bruke den mot Stremousov. Russlands føderale sikkerhetstjeneste avverga attentatet. Stremousov – i likhet med Kovalev – ble seinere drept, etter at de tiltalte allerede var blitt arrestert.
De tiltalte ble torturert i en kjeller i Kherson i to måneder. En av dem døde der.
Pågripelsen – eller rettere sagt bortføringa – av de tiltalte fulgte samme manuskript hver gang: pågrepet hjemme eller på gata, noen ganger foran deres egne barn, sekker trukket over hodene deres, kjørt til det tidligere hovedkvarteret til Ukrainas nasjonale politi i Lutheranska-gata i Kherson. Der ble de kasta i en kjeller som var blitt omgjort til et torturkammer, hvor de ble holdt i flere måneder.
Serhiy Heydt var blant de første som ble arrestert, 19. juli 2022. I kjelleren på Lutheranska gate fant han en døende mann han kjente igjen som Vasyl Stetsenko. Stetsenko hadde, i likhet med Heydt, utholdt elektriske støt og juling i flere dager. Vitner sa at han på grunn av smerten og tørsten hadde «slutta å tenke klart», drukket sin egen urin og «ikke klarte å kontrollere seg sjøl, ikke klarte å stå opp».
Stetsenko døde 3. august. Denys Lyalka, som ble arrestert omtrent samtidig, så et lik i en pose utafor kjelleren i Lutheranska gate. «Seinere fortalte de meg at det var Vasyl», fortalte Lyalka retten. «Betjentene som eskorterte meg snakka også om en Vasyl – de sa noe sånt som: ‘Det skulle være ti av dere, men én er allerede død, denne Vasya her, vi vet ikke hva vi skal gjøre med ham.’» Hvor Stetsenkos kropp befinner seg er fortsatt ukjent.
Elektrisk støt-tortur kosta Lyalka flere tenner . Serhiy Ofitserov fikk brukket ribbeina under et avhør, etterpå ble han påsatt håndjern og lenket til et cellegitter og forlatt der i seks dager. Heydt utholdt den samme behandlinga i ti dager. «De kommer én gang hver tredje dag, gir deg noe å drikke, og det er det», mintes han. Han sa også at Kostiantyn Reznyk fikk hjerteinfarkt etter en av omgangene med juling, men ingen ambulanse ble tilkalt.
Kjelleren ble drevet av menn i sivile klær – som i rettssaken ble bekrefta å være FSB-offiserer. De mata fangene sjelden og sparsomt; Jurij Kajev gikk ned 25 kilo på to måneder. Hver celle fikk én liter vann på deling per dag, men denne forsyninga måtte noen ganger vare i flere dager. Når fangene ikke ble slått eller utsatt for elektriske støt, ble de plaga på andre måter: utsatt for simulerte henrettinger, eller vekket av rop om «Ære være Ukraina!», hvor fangene måtte svare på: «…som en del av Den russiske føderasjonen!»
Barn var blant fangene. En 11 år gammel gutt tilbrakte flere uker i Kayevs celle høsten 2022, mistenkt for å ha gitt koordinater til SBU [Ukrainas sikkerhetstjeneste], sa Kayev. En 14 år gammel tenåring tilbrakte omtrent to uker i ei annen celle, sa Lyalka: «De fikk ham til å sparke vennen sin i hodet. Han gråt høyt og sparka.» En annen fange førte dagbok der han skrev at han hørte en barnestemme fra en av cellene: «Ut fra lyden , anslår jeg at han var rundt 10 til 12 år. Dette er helt jævlig!»
De tiltalte signerte tilståelsene før den «offisielle arrestasjonen». De visste ikke engang hva de signerte.
Som det uavhengige russiske nyhetsbyrået Mediazona har bemerka, hviler «De ni fra Kherson»-saken utelukkende på de tiltaltes egne vitneforklaringer. De signerte disse uttalelsene seint i september 2022, mens de fortsatt ble holdt i kjelleren på Lutheranska-gaten, –og etter to måneder med tortur og trusler om at deres slektninger ville bli bortført. Reznyk sa at sikkerhetsvakter en gang kjørte ham til sin gravide datters hjem og beordra ham til å «velge». «Vel, jeg valgte å signere alt», sa han.
Verken Reznyk eller noen av de andre tiltalte kunne se hva de signerte: teksten i forklaringene deres var dekka til av et ark.
De ble også tvunget til å delta i iscenesatte etterforskningstiltak, opptak fra dette ble seinere sendt på programmet Vesti Nedeli på kanalen Rossiya 1. FSB-betjenter kjørte Kherson-innbyggerne til hjemmene deres eller andre steder, instruerte dem hvor de skulle stå og hvordan de skulle bevege seg, og filma alt. På en slik tur fikk Kovalsky tilbake telefonen et kort øyeblikk, slik at betjentene kunne filme en iscenesatt scene av beslaget. Kayev ble ført inn i et rom som inneholdt våpen og tvunget til å håndtere dem slik at han la igjen fingeravtrykk.
Saksmappa beskriver også en telefonsamtale som ble gjennomført som en del av en «stikkoperasjon». Under samtalen fortalte Kostiantyn Reznyk og Serhiy Kabakov sin samtalepartner – angivelig SBU-offiser Samir Shukyurov – at de hadde noe «skrot» de måtte kvitte seg med, fordi de allerede «kikket over skulderen på noen gamle damer».[sannsynligvis betyr dette uttrykket at de var stressa. Oversetters merknad] I rettssaken sa Reznyk og Kabakov at FSB-offiserer ganske enkelt hadde tvunget dem til å resitere et forhåndsinnlært manus under pistoltrussel.beboerne
6. oktober 2022 ble utpekt som dagen for den «offisielle arrestasjonen» av Kherson-– sjøl om de hadde blitt brakt til kjelleren i Lutheranska-gata mellom slutten av juli og begynnelsen av august. Det var først på denne datoen at de angivelig ble arrestert, og da i Simferopol, ikke i Kherson. Det første dokumentet i straffesaksmappa deres var en rapport fra FSB-kaptein Anton Grisjtsjenko, navnet hans hadde dukka opp i flere profilerte straffesaker fra det russisk-okkuperte Krim.
«Det er vi som sitter her nå. Men du og barna dine må bo her i framtida.» Hvordan rettssaken utspilte seg.
«De ni fra Kherson» ble ført av dommer Kirill Krivtsov ved den sørlige distriktsmilitærdomstolen i Rostov-na-Donu. Da rettssaken starta og forsvarsadvokatene gikk inn i saken, trakk de tiltalte tilbake tilståelsene sine og anmeldte torturen. Forsvarsadvokatene krevde at det ble åpna en straffesak for myndighetsmisbruk. Den russiske føderale etterforskningsmyndigheten avviste dette og hevda at FSB-offiserene benekta torturen. Etterforskningsmyndigheten avhørte ikke ofrene.
I et rettsmøte vitna et anonymt vitne identifisert som «Ivanov» om at han hadde leda pågripelsen av Kherson-beboerne, men nekta for at det hadde funnet sted noen form for tortur eller fabrikasjon av bevis. «Nei. Sjølsagt ikke», sa «Ivanov» da han ble spurt om han eller hans underordna hadde deltatt i mishandlinga. Som det uavhengige russiske nyhetsbyrået Mediazona rapporterte, brøt det øyeblikkelig ut latter fra de tiltaltes anklagebenk. De tiltalte sa at de kjente igjen «Ivanov» på stemmen hans som en FSB-offiser med kallenavnet «Khmury» («Dyster»), som hadde vært ansvarlig i kjelleren i Lutheranska gate og personlig hadde deltatt i torturen.
Forsvarsadvokatene krevde at FSB-agenter som hadde jobba i Kherson sommeren 2022 ble innkalt til avhør, sammen med vitnene med navn som hadde dukket opp i prosessdokumentene. De foreslo også å undersøke telefonregningslogger, opptak fra sikkerhetskameraer og metadata fra fotografier i saksmappa. Dommeren avviste alle disse begjæringene.
Forsvaret argumenterte for at vitneforklaringer innhenta under tortur burde avvises, og at en russisk domstol ikke hadde rett til å stille ukrainske statsborgere for retten – argumenter som dommeren ignorerte.
«Det finnes et fantastisk ordtak: ‘For noen er krig en mor.’ Nå forstår vi hvem den er en mor for – FSB-offiserer, som kan gjøre hva de vil, og så vil krigen dekke over alt. Dette er galt, det burde ikke være slik. Hvis vi har det minste snev av respekt for den staten vi er borgere av, må vi ikke tillate slike ting. Vi kan ikke tillate denne skammelige lovløsheten. Det bringer skam over landet mitt, som jeg er borger av», sa en av forsvarsadvokatene i retten.
«Det er vi som sitter her nå. Men du og barna dine må bo her i framtida », sa tiltalte Kostiantyn Reznyk i sin siste forklaring.