Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 4. mai 2025. Av Halya Coynash
Fire menn ble pågrepet samme dag i august 2023, men dommene mot tre av mennene – Serhiy Chumachenko, Serhiy Dziamka og Oleksiy Popadeikin – ble avsagt etter separate falske rettssaker. Og ingenting er kjent om fjerdemann, Petro Popadeikin.
Serhiy Chumachenko Tidligere bilde publisert av nettavisa RIA South
Russlands sørlige distrikts militærdomstol har dømt 47 år gamle Serhiy Chumachenko til 26 års fengsel med maksimal sikkerhet. Han er anklaga for to mislykka drapsforsøk på en kollaboratør. Vedkommende ble satt inn i «embedet» av de russiske inntrengerne som «ordfører» i Kyrylivka, en landsby i Melitopol-distriktet i den okkuperte Zaporizhzhia-oblasten. Dommen er uhyrlig , hvor de første fem åra er i fengsel, det strengeste av Russlands fengselsinstitusjoner, og en «bot» på en million rubler. Den ble tilsynelatende avsagt av «dommer» Vitalij Viktorovich Mamedov , som har deltatt i mange dommer mot ukrainske politiske fanger. Den strengeste straffen hittil er mot de fire mennene fra Kyrylivka, som ble bortført 11. august 2023, holdt isolert og deretter utvilsomt torturert til å «tilstå» angivelig «terrorisme». Dette utelukkende basert på påståtte involveringer i planer om å drepe forrædere som jobba for de russiske okkupantene.
Venner av Serhiy Chumachenko, som da var 47 år gammel, hadde kontakta nettavisa RIA-South umiddelbart etter at han ble bortført 11. august 2023. To uker seinere ble det imidlertid klart at russerne også hadde pågrepet Serhiy Dziamka (f. 1974) og to brødre Petro og Oleksiy Popadeikin .RIA-South påpekte at dette var del av den nyeste russiske «blockbusteren». Den inneholdt dronebilder, en angivelig pågripelse av mennene og avhør. Under avhørene framførte mennene det som trolig var innøvde «tilståelser», lært utenat under trusler om ny tortur. Alle fire mennene ser ut til å ha blitt anklaget for å ha planlagt det russerne prøvde å hevde var «et terrorangrep» i Kyrylivka. De skal ha blitt rekruttert av en uidentifisert tjenestemann fra Ukrainas sikkerhetstjeneste og ha blitt instruert til å sprenge en bil i sentrum av Kyrylivka. I tillegg skulle de gjøre et drapsforsøk på den russisk-innsatte «ordføreren i Kyrylivka».
Serhiy Chumachenko beskriver hvordan han angivelig fikk instruksjoner via telefon og utplassere en bombe. Han ser ut til å ha lært «replikkene sine» utenat, og bruker også mistenkelig ukorrekt språkbruk. Han sier for eksempel at han «fulgte lederen av bosetningen», et uttrykk som RIA-South mener han umulig kan ha brukt om «den berykta forræderen Kateryna Umanets».
Oleksiy Popadeikin «tilstår» å ha tatt med seg bomben og å ha mottatt instruksjoner via Telegram om å gjemme sprengstoffet nær en strømstolpe, ta med Tavria-bilen og la nøklene stå i tenninga. Hans angivelige «tilståelse» ender med at han sier at han ikke hadde tid til å fullføre den fjerde oppgaven fordi han ble tatt.
Petro Popadeikin skal angivelig ha vært ansvarlig for å opprette gjemmestedene.
Det kan høres at Serhiy Dziamka understreker at han handla under press og si at «Ruslan» hadde bedt ham om å finne ut adressen til den russisk-innsatte «ordføreren» og hvilken bil politiet kjører i.
RIA-South peker på ytterligere to belastende forhold. Alle mennene kommer plutselig med den samme påstanden, nemlig at SBU samarbeider med kriminelle ledere og «innflytelsesrike personer». Det har siden 2014 vært et standardtrekk i de fleste politiske rettssaker at FSB forsøker å diskreditere Ukrainas militære etterretning og SBU og å tvinge folk til å hevde at enhver antatt «spionasje» osv. var motivert utfra et vinningsmotiv. De må skylde på det offisielle Kyiv, men forsøke å holde en avstand til «Kyiv-regimet», i erkjennelse av at mennene og kvinnene kan være motivert av patriotisme og ønsket om å forsvare landet sitt mot den russiske aggressorstaten.
FSB hevder også at hele gruppa lenge har vært under observasjon, og at alle deres bevegelser, korrespondanse osv. har blitt nøye overvåket. FSB, som alltid har forsøkt å late som om de er årvåkne og kompetente, har dermed gjort alle tiltalene til en farse. Disse hevder tross alt at mennene er skyldige i «terrorisme», men de har tydligvis latt anklade fortsette med dette i en lang periode.
FSB har brukt slike videoopptak av «tilståelser» gitt mens en person ble holdt isolert, uten at det ble reist tiltale og uten en skikkelig advokat, siden mai 2014, to måneder etter Russlands invasjon og annektering av Krim. I mange tilfeller har mennene og kvinnene senere trukket tilbake slike påståtte «vitneforklaringer» og beskrevet elektriske støt, simulerte henrettelser, juling, trusler mot familiene deres og andre former for tortur og press som ble brukt for å få dem ut av domstolen. Dette ignoreres vanligvis av «dommere» fra Russlands beryktede sørlige distrikts militærdomstol og av de som er installert i okkupasjons-«domstoler».
Hvis fire menn ble «arrestert» samme dag, ville man vel forvente at det fantes et slags «rykende» bevis, og at mennene ville bli stilt for retten sammen. I stedet har tre av mennene blitt dømt til svært forskjellige fengselsstraffer, hvor den laveste dommen ble avsagt av en nesten totalt ukjent okkupasjonsdomstol.
Den 24. juli 2025 ble Oleksiy Popadeikin dømt til 20 års fengsel med maksimal sikkerhet, hvorav de første tre åra i et fengsel, det strengeste av russiske kriminalomsorgsanstalter. En massiv bot på 700 tusen rubler ble også ilagt.
Han ble anklaga for å ha gått med på et forslag fra en venn fra 22. februar 2022 til 8. august 2023 om å «delta i en terrororganisasjon» [artikkel 205.4 § 2 i Russlands straffelov].Denne fullstendig surrealistiske anklagen er Russlands betegnelse på påstanden om at mennene utførte oppdrag gitt av en ikke navngitt tjenestemann fra Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU). Popadeikins rolle i denne såkalte «terrororganisasjonen» hadde angivelig vært å fjerne eksplosive innretninger og stoffer fra et hemmelig lager og frakte dem. Disse skal han så ha oppbevart dem på steder angitt av «lederne av terrororganisasjonen» [artikkel 222.1 § 4 og 223.1 § 3], overraskende nok i hans egen. Han ble også anklaga for å ha gjennomgått «opplæring i terroraktiviteter», i henhold til artikkel 205 § 3.
Det ble hevda at planen hadde vært å sprenge kjøretøyet til den russisk-installerte «ordføreren» i Kyrylivka (Andriy Nazarenko) og sjefen for okkupasjons«politiet» (Yuriy Balabin) i lufta.
Dersom det hadde eksistert en slik plan, ville den derfor vært retta mot et helt legitimt mål. Det er imidlertid svært sannsynlig at FSB heller «hadde behov for» å pågripe flere menn, og at «bevis» kom fram gjennom tortur.
Det er ingen omtale av Petro Popadeikin, som tilsynelatende ble tatt til fange samme dag som broren sin.
Den 29. april 2026 ble Serhiy Dziamka dømt av okkupasjonsdomstolen i Melitopol til ti års fengsel med maksimal sikkerhet og en bot på 500 000 rubler. Straffen er åpenbart mye mildere enn for de to andre, men tiltalen har blitt enda mer absurd. Han ble anklaga for å ha mottatt ei pakke, som ble gitt ham under dekke av å være «poteter fra Ruslan». Pakka var (etter det anklagerne hevder) en eksplosiv enhet og en detonator. Han ble anklaga for å ha oppbevart denne og deretter transportert den videre.