«Dag og natt plages jeg av min egen maktesløshet». Russisk menneskerettighetsaktivist (80) tok sitt eget liv på grunn av krigen og de politiske fangenes vanskelige situasjon.

Publisert på nettstedet Mediazona, 15. mai 2026.

Nina Litvinova. Foto: Alexandra Astakhova / Mediazona

Nina Litvinova, en dissident fra Moskva og menneskerettighetsaktivist, har tatt sitt eget liv i en alder av 80 år. I et sjølmordsbrev delt på Facebook av hennes kusine, journalisten Maria Slonim, sa Litvinova at hun ikke lenger kunne bære sin maktesløshet i møte med Russlands krig mot Ukraina og massefengslinga av antikrigsaktivister i landet. Hun var barnebarnet til Maxim Litvinov, Stalins utenriksminister på 1930-tallet, og søsteren til Pavel Litvinov, en av åtte sovjetiske borgere som iscenesatte en nå legendarisk protest på Den røde plass i 1968, mot invasjonen av Tsjekkoslovakia.

Hele utdraget fra notatet, publisert av Slonim, lyder: «Livet har blitt uutholdelig for meg. Helt siden Putin angrep Ukraina og begynte å drepe uskyldige mennesker [der], mens han her hjemme ustanselig fengsler tusenvis av mennesker som lider og dør fordi de, i likhet med meg, er imot krigen og imot drapene. Jeg kan ikke gjøre noe for å hjelpe dem. […] Jeg prøvde å hjelpe dem, men kreftene mine har tatt slutt, og dag og natt plages jeg av min egen maktesløshet. Jeg skammer meg, men jeg har gitt opp. Tilgi meg.»

Litvinovas død på ettermiddagen 13. mai ble rapportert av RIA Novosti . Det statlige nyhetsbyrået nevnte at hun hadde lagt igjen en lapp, men sa ingenting om innholdet.

«Ingen kommer sjølsagt til å publisere notatet […]. Årsakene til hennes avgang er lagt veldig tydelig fram der, og vi bestemte oss for å vise de virkelige årsakene: hun ble drept av Putin!» skrev Slonim på Facebook.

Litvinova jobbet ved Institutt for oseanologi ved Det russiske vitenskapsakademiet, og fra 1960-tallet og utover hjalp hun sovjetiske politiske fanger. I de seinere åra har hun deltatt i rettsmøter i sakene til historikeren Jurij Dmitriev, medformannen for Memorial , Oleg Orlov , og teaterregissøren Evgenia Berkovitsj .

«Nina Litvinova var et stille menneske, men hadde et ukuelig mot og en anstendighet. Hun var alltid der hvor smerten var størst», står det i en nekrolog som ble publisert på Memorials sosiale medier.