Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. juni 2026. Av Halya Coynash
Tiltaket er et tydelig forsøk på å bringe til taushet stemmer som forsvarer Russlands stadig voksende antall politiske fanger, inkludert personer fra okkuperte deler av Ukraina.
Russland har ført Kharkiv Human Rights Protection Group (KHPG), en rekke organisasjoner tilknytta Memorial – inkludert det viktige Memorial-prosjektet for støtte til politiske fanger – samt OVD-Info, inn i sitt berykta register over såkalte «terrorister og ekstremister». Tiltaket, på samme måte som tidligere forsøk på å knuse Memorial og andre menneskerettighetsorganisasjoner, er åpenbart ment å bringe til taushet stemmer som forsvarer Russlands stadig økende antall politiske fanger, inkludert dem fra okkuperte områder av Ukraina.
«Registeret over terrorister og ekstremister» oppdateres av Russlands Rosfinmonitoring og har lenge inneholdt et stort antall anerkjente politiske fanger. For organisasjoner som arbeider i Russland eller også, i okkuperte deler av Ukraina, innebærer oppføring på lista at bankkontoer, finansielle midler og andre eiendeler blokkeres eller fryses. Det medfører også forbud eller begrensninger på finansielle og bankmessige transaksjoner samt næringsvirksomhet.
Sjøl om oppføring på lista i utgangspunktet ikke betyr at en person juridisk er erklært «terrorist» eller «ekstremist», er det vanskelig å forklare dette til FSB dersom man blir arrestert for å ha delt eller sitert noe som den aktuelle personen eller organisasjonen har publisert. Menneskerettighetsinitiativet First Department (Pervyj Otdel) påpeker at medier, givere eller bare personer som bruker et bestemt nettsted, kan bli straffeforfulgt for «finansiering av en ekstremistisk eller terroristisk organisasjon» dersom FSB finner bevis på samarbeid.
Sjøl om det foreløpig ikke er forbudt å abonnere på innhold fra slike organisasjoner, kan en videresending eller deling bli framstilt som spredning av «ekstremistisk informasjon». I august 2025 dømte en russisk domstol Sergej Davidis, leder for Memorial-prosjektet for støtte til politiske fanger, til seks års fengsel for å ha omtalt ukrainske krigsfanger som var tiltalt for påstått «terrorisme», som politiske fanger. Myndighetene hevda at Davidis «rettferdiggjorde terrorisme».
Heldigvis ble dommen avsagt in absentia, men enhver russer eller ukrainer fra okkupert territorium som publiserer sannferdig informasjon om denne rettssaken eller om forfølging av ukrainske krigsfanger, kan sjøl risikere fengsling. Dette har skjedd utallige ganger på det okkuperte Krim, hvor krimtatariske borgerjournalister som Remzi Bekirov, Seiran Salijev, Osman Arifmemetov og Crimean Solidarity-koordinatoren Server Mustafajev har fått svært lange fengselsstraffer etter å ha nekta å tie.
Da russiske myndigheter forsøkte å knuse International Memorial og Memorial Human Rights Centre i 2021, hevda Moskvas påtalemyndighet at sistnevntes materiale inneholdt «elementer av rettferdiggjøring av ekstremisme og terrorisme». Også her dreide det seg om organisasjonens liste over politiske fanger, og materiale om enkeltsaker der for eksempel krimtatarer og andre ukrainere var fengsla som medlemmer av Jehovas vitner eller for påstått involvering i Hizb ut-Tahrir [Muslimsk organisasjon forbudt i Russland, men fullt tillatt i Ukraina. Oversetters Merknad].
Etter at begge organisasjonene ble tvangsoppløst, ble arbeidet til Memorial Human Rights Centre i stor grad videreført av Memorial-prosjektet for støtte til politiske fanger. Den 18. februar 2026 ble International Memorial Association erklært som en «uønska organisasjon». Da forklarte styret at medlemmer og ansatte fra det oppløste International Memorial som hadde forlatt Russland, sammen med europeiske Memorial-organisasjoner, i 2023 oppretta International Memorial Association, under sveitsisk jurisdiksjon, for å kunne fortsette arbeidet sitt i eksil i en krigssituasjon.
Den 9. april 2026 erklærte Russlands høyesterett det som de omtalte som «Den internasjonale Memorial-bevegelsen» som en «ekstremistisk organisasjon». Behandlinga av saken foregikk bak lukka dører, saken var klassifisert som «strengt hemmelig», og Memorials advokat fikk ikke delta.
Memorial Human Rights Defence Centre reagerte umiddelbart og påpekte at det ikke eksisterer noen organisasjon med dette navnet, men understreket at uklarheten sannsynligvis var bevisst fra russisk høyesteretts side. «Dette vil skape grunnlaget for seinere undertrykking i Russland av alle organisasjoner, deltakere og støttespillere som forbindes med Memorial.»
Etter nyheten 4. juni bemerka «Memorial-prosjektet for støtte til politiske fanger» at Rosfinmonitoring hadde lagt til mer enn 30 organisasjoner, inkludert deres egen, i «registeret over terrorister og ekstremister». Dette skjedde antakelig fordi alle ble betrakta som «strukturelle enheter» i den ikke-eksisterende «Internasjonale Memorial-bevegelsen». Lista over organisasjoner viste at omfanget av lovløsheten var enda større enn frykta, ettersom også sivile organisasjoner og initiativer uten noen tilknytning til Memorial var inkludert.
Dette gjelder blant annet OVD-Info, som med sitt mangeårige arbeid innen menneskerettigheter, utdanning og informasjon «med rette har gitt dem takknemlighet og støtte fra millioner av mennesker».
Det samme gjelder Kharkiv Human Rights Protection Group, som er en helt uavhengig organisasjon. Dette er imidlertid mindre viktig ettersom KHPG er en ukrainsk samfunnsorganisasjon i et land som ikke bruker domstoler og straffeforfølging for å knuse menneskerettighetsarbeid og frihet.
Alvoret i situasjonen og faren som mennesker kan havne i som følge av disse endringene, gjenspeiles i den erklæringa «Memorial-prosjektet for støtte til politiske fanger» har publisert på sitt nettsted og i sitt materiale siden høyesterettsavgjørelsen 17. april.
Der heter det:
«Alle vurderinger av straffeforfølging av bestemte personer, inkludert anerkjenning av personer, som er utsatt for frihetsberøving, som politiske fanger, er et uttrykk fra vårt prosjekts syn. Slike vurderinger er ikke basert på meningene eller vurderingene til de forfulgte sjøl, deres slektninger, venner eller advokater, og forutsetter heller ikke deres samtykke eller godkjenning. Informasjon om de faktiske omstendighetene i konkrete straffesaker som publiseres i prosjektets mediakanaler er henta fra åpne kilder og forutsetter verken eller krever samtykke fra de omtalte personene eller deres representanter.»
Metodene Russland bruker for å knuse opposisjon og stemmer som støtter ofre for undertrykking, har lenge vært synlige på det okkuperte Krim. Der har FSB brukt groteske anklager som har ført til fengselsstraffer på opptil 20 år mot medlemmer av menneskerettighets-bevegelsen Crimean Solidarity. Enkelte krimtatariske aktivister og andre ukrainske samfunns-aktivister har blitt bortført og har aldri blitt sett igjen.
I andre okkuperte områder har Russland slått så hardt ned på informasjon og ytringsfrihet at det ofte er svært vanskelig å bare få vite navnene på ofrene for forfølging.
Dette er svært tydelig at det er akkurat det Russland forsøker å oppnå. Det er avgjørende at landet ikke lykkes i dette, og at mennesker som lever utafor rekkevidden av russisk undertrykking sørger for at ofrene blir kjent og at det legges press på myndighetene for å sikre at de løslates.