Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 2. juni 2026. Av Halya Coynash
Dette er akt 2 i Russlands fabrikerte «rettssak» basert på surrealistiske anklager om planer om å bruke «kjemiske masseødeleggelsesvåpen». Saken ble reist mot den 61 år gamle Diliaver Kurshutov, den 61 år gamle Hennadij Kapralov og hans 53 år gamle kone Olha Kapralova.
Mer informasjon har omsider kommet fram om Hennadij Kapralov og hans kone Olha Kapralova, nesten tre år etter at ekteparet ble bortført fra det russisk-okkuperte Melitopol.
Fram til nå var alt man visste at dette tilsynelatende eldre ekteparet satt i russisk fangenskap og på en eller annen måte var involvert i de absurde anklagene om kjemiske våpen som angivelig skulle ha blitt brukt av USA og andre NATO-land, samt i den ti år lange fengselsdommen som ble avsagt mot Diliaver Kurshutov 23. september 2025.
Det er fortsatt mange hull og store avvik i saken, ikke minst fordi de russiske okkupasjonsmyndighetene har brukt dem til ulike propagandahensikter. Det finnes all grunn til å tro på den rystende beretninga Hennadij Kapralov ga til Sørdistriktets militærdomstol i Rostov om torturen han og hans kone ble utsatt for. Og man kan også anta at Diliaver Kurshutov ble behandla på lignende måte. Kapralov gjør det også klart at han gjentatte ganger ble trua med represalier mot familien dersom han ikke «samarbeida». Det er derfor mulig at enkelte andre påstander i innlegget han holdt for retten 28. mai 2026, slik de er gjengitt av Mediazona, kan ha vært ting han følte seg tvunget til å si.
Det krimtatarske ressurssenteret meldte første gang 4. mars 2024 at Diliaver var blitt «arrestert» og anklaga for å planlegge et «terrorangrep» mot Jevhen Balytskyj, den russisk-innsatte «lederen» for det okkuperte Zaporizjzja-området. Det ble hevda at Kurshutovs påståtte «oppdragsgivere» i Kyiv hadde tilbudt ham 2 000 euro for å forgifte russisk militærpersonell og 10 000 euro for et vellykka attentat mot Balytskyj. Seinere rapporter hevda at også Hennadij og Olha hadde fått tilbud om penger.
Slike påstander om økonomiske motiver er et standardelement i slike rettsforfølgelser. Russland forsøker å balansere ønsket om å skremme befolkninga til underkastelse gjennom arrestasjoner og skueprosesser, mot frykten for å antyde at ukrainere i okkuperte områder handler av patriotisme og forsvarer sitt land.
Ifølge rapportene fra 2024 og 2025 ble Hennadij og Olha Kapralov arrestert samtidig. Under en ransaking av hjemmet deres hevda russerne å ha funnet stoffer som kunne brukes til å lage «kjemiske masseødeleggelsesvåpen». Ukraina ble beskyldt for å planlegge «terrorhandlinger» ved hjelp av kjemiske våpen som inneholdt et stoff tilsvarende det militære middelet «Agent BZ».
Påstandene var oppsiktsvekkende og ble blant annet støtta av en videofilma «tilståelse» fra Kurshutov, som med stor sikkerhet ble avgitt mens han ble holdt isolert fra omverdenen og sannsynligvis uten juridisk status eller forsvarer. Derfor var det bemerkelsesverdig at dommen mot Kurshutov 23. september 2025, som ga ham ti års fengsel, utelot mange av de opprinnelige påstandene. Den nevnte for eksempel ikke noe planlagt angrep på Balytskyj.
I sitt innlegg til retten forklarte Hennadij Kapralov at han og Olha ble stansa på gaten 21. august 2023 av menn som krevde å se identitetspapirene deres. Deretter ble de bortført, og gjerningsmennene trakk poser over hodene deres etter å ha framsatt særlig grove trusler mot Olha.
De ble holdt fanga i 95 dager, tilsynelatende i kjelleren på et tidligere sykehus, uten formell status eller rettslig behandling. Hennadij fortalte om slag, tortur og trusler mot familien. Det er sannsynlig at metodene var de samme som ble brukt mot Diliaver Kurshutov, men Kurshutov var i hverfall en ung mann.
Hennadij Kapralov (født 26. september 1964) er 61 år gammel og har hjerteproblemer. Disse ble særlig alvorlige da fangevokterne hans teipa ham fast til en stol og begynte å slå ham i brystet. I tillegg til slag ble fortennene hans slått ut, og han ble utsatt for elektrisk tortur, der ledninger festes til spesielt følsomme kroppsdeler. Ved én anledning fikk fangene ham dessuten til å tro at han skulle bli skutt.
Olha Kapralova (født 5. januar 1973) er 53 år gammel.
Fangevokterne henta også inn kona hans og slo henne mens han satt bundet til stolen. Første gang skrek han til dem og kalte dem monstre. Han kjempet så hardt for å komme seg løs at han falt i golvet og knuste stolen. Han kunne høre Olha skrike: «Ikke slå meg!»
Dette skjedde flere dager på rad, fortalte han.
Han beskrev at han kom i en så desperat tilstand at han forsøkte å ta sitt eget liv, men ble stoppa av en av dagestanerne som ble brukt til å vokte dette hemmelige og fullstendig ulovlige fengselet. FSB-agentene brukte finlandshetter og ønska tydeligvis ikke å bli identifisert. De unngikk å tiltale hverandre ved navn når fanger var til stede.
En av dem rådet ham til å «tilstå» og sa at han ellers ville bli drept. Dette var ingen tom trussel. Ekteparet ble holdt fullstendig isolert uten offisielle anklager eller juridisk status. Offisielt «eksisterte» de ikke, og FSB ville uten tvil ha benekta enhvert kjennskap til dem.
Kapralov fortalte også om andre ofre som ble brutalt torturert, blant annet en lastebilsjåfør som hadde blitt stansa ved en kontrollpost, på grunn av et klistremerke på bilen som sa at «Krim er Ukraina».
Kapralov erkjenner i praksis en viss deltakelse i motstandsaktiviteter. Han forklarte at han og Kurshutov, som hadde lignende yrker og bodde nær hverandre, hadde et godt forhold og stolte på hverandre. Ifølge hans forklaring var det Kurshutov som først foreslo at de skulle hente noe på en sterkt gjengrodd kirkegård. Han sier at de dro dit to ganger, og at han under det andre besøket foreslo at han skulle oppbevare boksen de plukka opp.
Hvis denne delen av forklaringa er sann, virker det sannsynlig at begge mennene trodde at boksene inneholdt noe som for eksempel kunne eksplodere, men at de ikke gjorde annet enn å oppbevare dem. Slike motstandshandlinger er retta mot en invaderende og okkuperende makt og har ingenting med terrorisme å gjøre.
Seinere i innlegget sitt forklarte Kapralov at han fortalte fangevokterne sine om boksen fordi han frykta at datteren hans kunne komme til å skifte ut gjerdet der boksen angivelig var gjemt, og at både hun og barnebarnet da kunne være i fare.
Han visste ikke hva som var i boksen, og verken han eller vitner så hva fangevokterne hans påsto at de fant da de henta boksen.
Etter dette iscenesatte fangevokterne en ransaking av hjemmet hans og tvang ekteparet til å delta i et filmopptak. Opptakene ble seinere brukt i den samme propagandavideoen som viste Kurshutovs «tilståelse».
Seinere fikk de begge flere sider med sine angivelige «forklaringer» som de måtte signere. Kapralov kunne ikke lese disse dokumentene eller andre papirer som ble stukket foran ham, fordi han først fikk brillene sine tilbake fra den åpenbart utpekte advokaten etter at alt var signert.
Først etter at han ble ført til Moskva og kunne lese dokumentene, fortalte han etterforskeren at det var store feil i arrestasjonsdatoen og andre detaljer, samt at det var oppført en rekke hendinger som aldri hadde skjedd. Med stor kynisme svarte etterforskeren at han bare kunne forklare retten hvordan det egentlig hadde vært.
Sjøl om det står stor respekt av at Hennadij Kapralov fortalte retten om torturen og overgrepene, har det så langt ikke vært noen sak mot ukrainere ved Sørdistriktets militærdomstol der sjøl de mest åpenbare bevisene på fabrikasjon, tortur eller lignende har hatt noen betydning for utfallet.
Hennadij Kapralov sa til retten at han avviser anklagene og fastholder at han ikke har skada noen. Han gjorde det klart at verken han eller andre støtta Russlands invasjon. Han hadde forstått at Kurshutov støtta Ukraina, og han følte det på samme måte. Som ukrainsk borger ønsket han å hjelpe landet sitt, sa han.
Mediazona forklarer at «tilståelsen» som Kapralov signerte uten å kunne lese den, inneholdt fullstendig falske påstander. Det ble hevda at han hadde åpna boksen foran både kona og Kurshutov, og at en «oppdragsgiver» hadde gitt dem instruksjoner via WhatsApp.
Det ble hevda at boksen inneholdt plastisk sprengstoff, ampuller merket «Biosporin» og andre stoffer som etterforskerne påsto var sendt til laboratorium og funnet å inneholde det militære kjemiske stoffet Agent BZ. Dette var stoffene som under Kurshutovs rettssak ble påstått å kunne brukes til å lage «kjemiske masseødeleggelsesvåpen».
Som Kurshutov er både Hennadij og Olha Kapralov tiltalt etter flere bestemmelser i Russlands straffelov, blant annet for:
- terrorhandling (artikkel 205 § 2)
- deltakelse i en terrororganisasjon (artikkel 205.4 § 2)
- opplæring i terrorvirksomhet (artikkel 205.3)
- lovbrudd knytta til eksplosiver
Hennadij Kapralovs vitnemål fra 28. mai finnes både på russisk og engelsk.