Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 11.juni 2026. Av Halya Coynash
Svitlana Kolomijets, en tidligere ukrainsk grensevakt og trebarnsmor, er formelt varetektsfengsla i det okkuperte Simferopol. Hun risikerer opptil 20 års fengsel på grunn av anklager om «høyforræderi» . Dette er en type anklage Russland har brukt mot et enormt og stadig økende antall ukrainske borgere siden fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022.
Alle «rettssaker» om slike anklager foregår bak lukkede dører, og det eneste man med sikkerhet kan si, er at domfelling og streng straff er nærmest garantert. Bare på det okkuperte Krim har flere mødre med små barn blitt dømt til 15 års fengsel på uklare anklager om «høyforræderi». Det er derfor lite som tyder på at det vil få betydning for straffeutmålinga at Svitlanas tre døtre bare er 14, 11 og 3 år gamle.
Zarema Bariijeva fra Crimean Tatar Resource Centre forteller at Svitlana Kolomijets ble født i Simferopol, men flytta til Tsjernihiv etter studiene og begynte i 2009 å tjenestegjøre i Ukrainas grensevakt. Det var der hun gifta seg første gang. Hennes tidligere ektemann og far til hennes to eldste døtre, var også grensevakt, men ble drept i 2022 under forsvaret av Mariupol.
Kolomijets forlot grensevakten i 2017 og flytta tilbake til Krim på grunn av familiesituasjonen. Der bodde hun og døtrene hos moren sin. Hun jobba i skjønnhetsbransjen og hadde tilsynelatende spesialisert seg på vippeforlengelse og vippebehandlinger. Den yngste datteren hennes var ennå ikke tre år gammel da moren ble pågrepet.
Sjøl om hun ble pågrepet på grunnlag av anklager om «høyforræderi» 23. april 2026, hadde Kolomijets allerede vært utsatt for en tvilsom administrativ sak i juli 2025. Da ble hun anklaga for å ha brukt grovt språk på offentlig sted (etter paragraf 20.1 § 1 i Russlands forvaltningslovgivning) og dømt til fem døgns administrativ arrest. De siste fire åra har den russiske sikkerhetstjenesten FSB ved en rekke anledninger gjort bruk av å føre den ene administrative saken etter den andre – såkalte «karusellsaker». Dette for å sikre at personer forblir fengsla inntil straffesaker er ferdig fabrikert og FSB er klar til å gå ut offentlig med at den bortførte faktisk er arrestert.
Bariijeva skriver at Kolomijets ble satt i varetekt igjen i april 2025, men «Memorials prosjekt til støtte for politiske fanger» påpeker at det er uklart om hun faktisk ble løslatt etter den fem dager lange arreststraffen, eller om hun ble holdt fengsla uten tiltale. Det siste har blitt sjokkerende vanlig på det okkuperte Krim, hvor flere menn og kvinner i praksis er blitt bortført og har vært forsvunnet i ett år eller mer, før de offisielt blir sikta for «høyforræderi».
8. april 2026 hevda FSB på det okkuperte Krim å ha «pågrepet en agent for Ukrainas sikkerhetstjeneste» og publiserte en video der den 26 år gamle kvinnen ga en «tilståelse» som samsvarte med FSBs påstander. Dette gjaldt i virkeligheten Sakha Manhubi, en ung alenemor med to små barn, som hadde vært holdt uten kontakt med omverdenen i rundt 15 måneder.
Russland har ikke vist nåde, og ikke engang respekt for deres egne regler – som for eksempel åpner for å utsette soning til det yngste barnet fyller 14 år. Dette ser ikke ut til å bli fulgt når det gjelder krimtatariske og andre ukrainske politiske fanger.
Nijara Ersmambetova (født 3. oktober 1987), som også oppdro to barn aleine, ble bortført bare sju dager etter moren hennes ble begravet. Nijara ble holdt isolert fra omverdenen i seks måneder før hun ble dømt til 15 års fengsel for «høyforræderi». Myndighetene hevda at hun hadde hjulpet motstandsbevegelsen ATESH og videreformidla informasjon om et drivstofflager og plasseringa av luftvernsystemer.
Oleksandra Strilets (født 26. juni 2000) ble satt i fengsel for å sone en dom på 12 år for «høyforræderi» mens den yngste av hennes to svært små døtre – som var født prematurt – fortsatt lå på intensivavdeling.
Ifølge Memorial mener Kolomijets sjøl at arrestasjonen sannsynligvis er knytta til hennes tidligere tjeneste i Ukrainas grensevakt. Mer enn dette har ikke vært nødvendig som grunnlag for politisk motivert forfølging på Krim eller i andre okkuperte områder. Det virker sannsynlig at FSB belønnes med bonuser eller forfremmelser for å levere «gode statistikker» på saker om «høyforræderi», «spionasje» og «terrorisme».
Når fellende dommer er garantert, også med oppdikta bevis og tortur, finnes det ikke lenger noen reelle begrensninger på FSBs maktmisbruk.