Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 17.juni 2026. Av Halya Coynash
Det er ikke gjort forsøk på, i det hele tatt, å gjøre anklagene mot Maryna Kovalenko troverdige. Det er mulig at hun ble et mål fordi sønnen hennes tjenestegjør i Ukrainas væpna styrker.
Russlands FSB [sikkerhetstjeneste] har igjen rapportert om «arrestasjon» av en ukrainsk kvinne, nesten nøyaktig et år etter at hun faktisk ble bortført fra Alusjta på det okkuperte Krim.
59 år gamle Maryna Kovalenko ble holdt isolert de første åtte månedene, uten noen offisiell status. Slike perioder brukes vanligvis av FSB til å fabrikere anklager og framtvinge en «tilståelse», ofte ved bruk av tortur og/eller trusler. Det er kjent at Kovalenko har blitt holdt i det berykta SIZO nr. 2, et varetektsfengsel på Krim som er under FSBs kontroll og hovedsakelig blir brukt til å holde politiske fanger.
En slags «tilståelse» ble riktignok gitt, men fabrikasjonen [av tilståelsen] i denne anledningen virker usedvanlig uklar og slurvete. Årsaken til det er uklar, med mindre FSB rett og slett ikke ser behov for å gjøre noen større innsats når domfellelser og lange straffer, i hvert fall mot ukrainere, rett og slett er garantert.
Den 16. juni rapporterte det russiske statlige TASS-byrået om «arrestasjon for å ha gitt videre data om utdanningsinstitusjoner», som om det nettopp hadde skjedd, og de kalte Kovalenko «en agent for den ukrainske sikkerhetstjenesten [SBU]». Kovalenkos egen «tilståelse» og TASS-rapporten omtaler kun «viderelevering av informasjon om vitenskapelige og utdanningsinstitusjoner». Påstanden om at hun også skulle skaffe informasjon om bevegelsen av militærteknologi kommer fra FSB-ansatte, som er intervjuet av TASS.
Som rapportert ble det først kjent seint i februar 2026 at Maryna Kovalenko (f. 9.07.1967) var fengsla (etter å ha blitt flytta til SIZO nr. 1). Da sto hun overfor anklager om «statsforræderi», i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov. Den gang skrev Krimtribunalet at dette gjaldt en donasjon til Ukrainas væpna styrker, og at Kovalenko formelt var blitt sikta.
FSB ser ut til å ha gått tilbake til standardanklagen: «forræderi gjennom spionasje». Når hun formelt ble siktet, er uklart, særlig siden hun ble bortført flere måneder tidligere.
Sjøl om Kovalenko ble bortført fra Alushta 10. juni 2025, var hun der for å besøke slektninger. Hun er sjøl fra det okkuperte Luhansk og beskrives av Memorial Support for Political Prisoners Project som tidligere direktør for Luhansk Children’s Art School No. 1.
Etterforskerne hevder at Ukrainas sikkerhetstjeneste «rekrutterte» Kovalenko da hun kryssa grensa mellom Ukraina og Polen. FSB-offiseren hevda at SBU [den ukrainske sikkerhetstjenesten] så på henne som «lett å presse» fordi sønnen hennes tjenestegjør i Ukrainas væpna styrker og derfor gikk med på å samarbeide med dem.
Historien framstår som lite troverdig når Kovalenko, etter å ha vært holdt i isolasjon uten advokat eller annen beskyttelse mot sine fangevoktere, sier at hun hadde undertegna ei erklæring om konfidensielt samarbeid med Ukrainas SBU.
Etter å ha signert denne, skal hun ha spurt hun hva som forventes av henne og gjenforteller den bisarre samtalen som fulgte. Hun fikk beskjed om at «ingenting spesielt ble forventa», men ble spurt om hva hun var involvert i. Hun svarte med å spørre hva man kan være involvert i når man jobber på en musikkskole, hvor man lærer barn å spille et musikkinstrument, synge, tegne og danse.
Hun sier hun ble fortalt at hun skulle ta bilder og videreformidle noen ordre som Russland sender [til skolen]. Pressemeldinga til FSB pynter noe på dette, og hevder at hennes «SBU-kontaker» instruerte henne til å samle inn og videreformidle « informasjon om aktiviteter som hun hadde tilgang til gjennom jobben sin, om vitenskapelige, utdanningsmessige og andre institusjoner i «Folkerepublikken Luhansk» og Krim,».
FSB-offiseren kan ha lagt til påstanden om at hun også skulle gi informasjon om bevegelsen av militærteknologi fordi anklagene ellers framsto som svake. Det ville ikke være klart hvor mye informasjon Kovalenko kunne ha om russiske militærbevegelser. Det er like uklart hvorfor hun skulle antas å ha informasjon om utdannings- og vitenskapelige institusjoner, som ville være av interesse for SBU.
Det som imidlertid ville være av interesse for den aggressor-staten og kan ha gjort Kovalenko til et mål, er det at hun har en sønn som tjenestegjør i Ukrainas væpna styrker.
Til dags dato har det ikke vært en eneste frifinning i disse groteske «forræderrettssakene» mot ukrainere som ble tvunget av aggressorstaten til å ta russisk statsborgerskap. Maryna Kovalenko, som fyller 59 år om under en måned, risikerer en dom på mellom 12 og 20 år.