Publisert på nettstedet The Insider , 22. juni 2026. Av Arden Arkman
I mai 2026 anla Russlands justisdepartement et søksmål for å utpeke «Alliansen av heterofile og LHBT-personer for likestilling» som en ekstremistisk organisasjon. Mer enn et dusin LHBT-organisasjoner i Russland har allerede blitt erklært ekstremistiske, og denne prosessen fortsetter. Russiske domstoler behandler alle slike saker svært raskt og bak lukkede dører. I sentrum for hver sak står en «ekspertvurdering» utarbeida av Nizjnij Novgorod-akademiet i Innenriksdepartementet. The Insider gjennomgikk dette dokumentet. «Ekspertene», med en kjennskap til LHBT-spørsmål som i beste fall virker overfladisk, kommer til paradoksale og ofte absurde konklusjoner.
Denne sommeren skal en russisk domstol avgjøre om «Alliansen av heterofile og LHBT-personer for likestilling» utgjør en ekstremistisk organisasjon. Tegnene på «ekstremistisk aktivitet» som myndighetene nevner inkluderer «uformelle møter for ikke-binære personer», «Online Festival of Equality, Freedom and Gender Diversity» og arrangementer knytta til «International Coming Out Day». Saken behandles i St. Petersburg bak lukkede dører.
Alliansen ble grunnlagt i 2012 av to ciskjønnede heterofile personer: Natalia Tsymbalova og Sergei Kondrashov. «På den tida hevda myndighetene at alle heterofile støtta diskriminering mot LHBT-personer. Vi ønsket å vise at dette ikke var tilfelle. Det var tydelig at de i dag retter seg mot LHBT-personer, og i morgen ville de rette seg mot noen andre. Det er akkurat det som har endte opp med å skje,» forklarer Alexei Nazarov, gruppas mediekoordinator.
Etter at Høyesterett i november 2023 avgjorde at «den internasjonale LHBT-bevegelsen» var ekstremistisk, ble mer enn ti skeive organisasjoner forbudt i Russland. De som allerede offisielt er klassifisert som ekstremister inkluderer Russian LGBT Network, Irida, transstøtteprosjektet T9 NSK, Moskva Community Center, Coming Out, det skeive mediehuset Parni+, Center T, LGBT Resource Center og Callisto-initiativet.
Også prosessene i disse sakene ble holdt bak lukkede dører, noe som betyr at påtalemyndighetens fullstendige begrunnelse ble holdt hemmelig, inntil nylig. I alle tilfeller dukket imidlertid det samme dokumentet opp: en ekspertrapport utarbeida av Nizjnij Novgorod-akademiet i innenriksdepartementet. Rapporten har tittelen «Identifisering av tegn på destruktiv aktivitet hos en rekke organisasjoner (bevegelser) som fremmer ideologien til den internasjonale LHBT- bevegelsen.»
Konklusjonene som trekkes i dette dokumentet danner grunnlaget for alle rettsavgjørelser i saken. «Uten denne kriminologiske vurderinga ville ikke Justisdepartementet kunne underbygge sin forespørsel [om å få en organisasjon erklært ekstremistisk på riktig måte]. Dommere prøver ofte å unngå ansvar og holder ikke fast ved sin egen analyse hvis en sak allerede inneholder en ekspertuttalelse,» forklarer Maxim Olenichev, en advokat som spesialiserer seg på LHBT-rettighetssaker.
The Insider fikk tak i og gjennomgikk hele teksten til dokumentet.
«Pedagogisk og propagandaorientert språkmateriale»
Dokumentet ble forfatta av ansatte ved Nizjnij Novgorod-akademiet i det russiske innenriksdepartementet, hvor denne studien ble gjennomført. Ekspertrapporten er på omtrent 50 sider og er ifølge forfatterne basert på en analyse av mer enn 1 500 skjermbilder fra nettsider og sosiale mediekontoer som tilhører LHBT-organisasjoner.
Rapporten finnes i to nesten identiske versjoner. Den eneste forskjellen er etternavnet til én av forfatterne og listen over organisasjoner som vurderes. Ifølge forfatterne er formålet å «bekrefte eller avkrefte» om bevegelsen er «storstilt», om den arbeider for å «endre» og «ødelegge grunnleggende russiske åndelige og moralske verdier, særlig tradisjonelle familieverdier», og om den fremmer en persons «eksepsjonalitet, overlegenhet eller underlegenhet» på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Et sentralt argument i rapporten bygger på skjulte betydninger som forfatterne mener å finne i informasjonsmateriale publisert av LHBT-organisasjoner. Ifølge rapporten analyserte de både «verbal (tekstlig)», «presupposisjonell (kontekstuell)» og «undertekstlig» informasjon. Oftest konkluderte de med at materialet inneholdt undertekstlig informasjon, definert som «informasjon om bestemte sider ved en hendelse som ikke kommer direkte til uttrykk i teksten, men som likevel er kjent for deltakerne i kommunikasjonssituasjonen».
I en versjon av rapporten forekommer begrepet «presupposisjon» syv ganger, og fungerer som en samlebegrunnelse for å tillegge ord skjulte betydninger. For eksempel vurderte forskerne tittelen «Nettbasert Pride-festival for og om LHBT-personer». De mente at ordene «pride» og «person» på et underforstått nivå formidla et budskap om «eksepsjonalitet og overlegenhet».
En av de viktigste «negative indikatorene» på LHBT-bevegelser som rapporten peker på, er eksistensen av et «nytt fellesskapsspråk som skiller seg fra statens språk». Eksempler som trekkes fram, er bruk av feminine yrkesbetegnelser og tiltaleformer (såkalte femininitiver), ordet «person», begrepet «queer» og ulike anglesismer. Alt dette blir framstilt som bevis på «promotering av ideer om egen overlegne posisjon over andre mennesker».
Alle arrangementer organisert av skeive organisasjoner ble tolka som en trussel. Titlene på feiringer og markeringer ble beskrevet som uttrykk for «promotering av LHBT-personers særegenhet og overlegenhet», og sjøl teselskaper ble omtalt som «implisitt propaganda» og et middel for å «rekruttere nye mennesker». I materialet fra nesten alle organisasjonene som ble undersøkt, mente ekspertene å finne det de kalte «motstand mot russisk lovgivning». Ifølge dem kom denne motstanden ikke bare til uttrykk gjennom kritikk av myndighetenes beslutninger eller omtale av en organisasjons status som «utenlandsk agent», men også gjennom krav om like rettigheter.
Eksperter fant «motstand mot russisk lovgivning» i materialet til nesten alle organisasjonene
Kildene rapporten bygger på, omfatter ikke bare juridiske tekster (som den russiske grunnloven, straffeloven og lignende dokumenter), men også materiale med en nokså uklar tilknytning til LHBT-spørsmål.
– Straffeloven er sjølsagt disse folkenes favorittdokument. Det som er vanskelig å forstå, er hvorfor de støtter seg på en lærebok i kriminologi fra 1984. Men den morsomste kilden er nok Revolution 2.0, en dokumentarroman. Forfatterne har også brukt en forklarende ordbok over russisk språk som inneholder opplysninger om ordenes opprinnelse, sier Jaroslav Sirotkin, leder for den Jaroslavl-baserte bevegelsen Callisto.
Hvordan feminine ordformer blir bevis på ekstremisme
Under analysen av det innsamla tekstmaterialet klarte ekspertene å «oppdage» forbindelser til LHBT-bevegelsen sjøl i de mest uskyldige formuleringer. Forskerne identifiserte for eksempel det de beskrev som en «orddanningsmodell» der suffikser legges til hankjønnsord for å markere at personen det refereres til, er en kvinne. Dette er språklig trekk som er vanlig blant russisktalende, uavhengig av seksuell orientering eller politiske holdninger, på samme måte som engelsk skiller mellom «actor» og «actress». Ifølge rapporten bruker skeive personer et slikt ordforråd for å demonstrere sin «overlegenhet».
Begrepet «queer» og avledninger av det – som lenge har vært anerkjent både blant LHBT-personer og i akademiske miljøer – ble beskrevet som en «språklig kode for adgang til organisasjonen». Ifølge ekspertene er «queers personer som ennå ikke har bestemt seg for hvordan de skal identifisere seg, og som ikke følger tradisjonelle verdier knytta til kjønn og kjærlighet». Med henvisning til navnløse LHBT-aktivister hevder kriminologene videre at det eksisterer et eget «innvielsesritual for queers», uten å gi noen nærmere beskrivelse av hva dette angivelige ritualet skal bestå i.
Metaforene «lesbisk løvinne», «transbirdie», «bi bie», «pan panda», «aseksuell koala» og «gay queer-bear» brukes ifølge forfatterne av rapporten av skeive aktivister for å rette oppmerksomheten mot «LHBTQ+-subkulturen». I vurderinga av organisasjonen Callisto ble dessuten bare det å bruke begreper som «homofil», «lesbisk», «bifil» og «transkjønnet» framstilt som bevis på «LHBT-bevegelsens særegenhet, som søker å vise fram sin egenart og overlegenhet over mennesker som ikke tilhører LHBTQ+».
Skeive aktivister skal vissnok bruke metaforer som “lesbisk løvinne,” “trans birdie,” “bi bie,” “pan panda,” “aseksuelll koala,” og “gay queer-bear” for å rette oppmerksomhet mot LHBTQ+-subkulturen
I sin «Rapport om situasjonen for LHBT-personer i St. Petersburg i 2021» identifiserte ekspertene ei liste med ord og uttrykk som de mente «gjør det lettere å akseptere aktivitetene til LHBT+-personer og beskrivelser av mennesker ut fra kjønn, deres interesser og den påståtte krenking av deres rettigheter fra samfunnet og statens lovgivning».
Ifølge rapporten utgjør dette «nye fellesskapsspråket, som skiller seg fra statens språk», bevis på «fremming av ideer om overlegenhet over andre mennesker». Som eksempler nevnes begreper som «outing», «biseksualitet» og «kjønnsdysfori». (Det bemerkes at «kjønnsdysfori» er et begrep som er allment anerkjent i russisk faglitteratur.)
Innenriksdepartementets eksperter mente også å finne påstander om overlegenhet i begreper som ikke har noen direkte tilknytning til LHBT-personer. For eksempel ble definisjonen av seksualisert vold som tvang til seksuelle handlinger, hevda å være formulert «uten hensyn til normene i russisk lovgivning». Og dettte ble angivelig brukt for å understreke «skeive personers overlegenhet over andre, som ikke har lov til å ta på dem».
Da forskerne analyserte arrangementet «Kroppslige grenser: Samtykke og avtaler, myter og fordommer», tolka de uttrykket «kroppslige grenser» som «en implisitt henvisning til seksuell berøring». En spørreundersøkelse om hvor komfortable folk er med å sette grenser og inngå avtaler om fysisk kontakt, ble beskrevet som «et ønske om å fremme seksuell avvikende atferd og en demonstrasjon av viktigheten av seksuell aktivitet».
Ekspertene kom også med anklager av «filologisk» karakter mot det skeive mediet Parni+. Prosjektet starta som hiv-tjenesten Phoenix Plus og utvikla seg seinere til en plattform som publiserer artikler om LHBT-personers liv, med titalls millioner av visninger hvert år.
Vadim Vaganov, journalist i publikasjonen og stempla som «utenlandsk agent» i 2024, beskriver hva rapportens forfattere fant kritikkverdig i innholdet:
– Vi skrev at staten i praksis fører en kampanje mot det russiske språket og den russiske kulturen. En av artiklene våre hadde tittelen Izrossilovanie – et ordspill som kan oversettes omtrent som «voldtatt av alt russisk». Ekspertene hevdet at denne overskriften betydde at vi angrep staten, fordi vi uttrykte verbal aggresjon mot Russland og det russiske samfunnet.
Ifølge Vaganov koker de fleste anklagene ned til forestillinga om at dersom en person er uenig med de sittende myndighetene, må vedkommende nødvendigvis «ønske å styrte det politiske systemet». Flere av påstandene i rapporten kjente han igjen fra tidligere rettsprosesser:
– I de administrative sakene mot meg for «LHBT-propaganda», som myndighetene fabrikerte gjennom et helt år, ble det brukt den samme retorikken som nå dukker opp i ekstremismesakene. Jeg skrev for eksempel at homofobi er forferdelig og la ut et bilde av kjæresten min og meg. Politiet tolka dette som en «trussel mot den nasjonale sikkerheten».
«Assosiasjoner til det folkelige ordet ‘purk'»
Kanskje den mest paradoksale konklusjonen ekspertene kom fram til, gjaldt en organisasjon som ikke lenger eksisterer. Det transrelaterte prosjektet for psykisk helse «Person to Person» (Chelovek – cheloveku) ble grunnlagt i 2014 av psykiateren Dmitrij Isaev. På den tida leda Isaev også en kommisjon for transpersoner i St. Petersburg. Gjennom initiativet ga han psykologisk støtte, drev akademisk forskning og lærte opp andre helsearbeidere.
En representant for en partnerorganisasjon, Anton (navnet er endra), fortalte The Insider at prosjektet ikke var retta mot offentligheten, men at effekten var likevel betydelig:
– Vi gjorde mye for å bidra til å få lage det forenkla sertifikatet for kjønnsbekreftende endring. Våre kontakter og samarbeidet både med det medisinske miljøet og personer involvert i juridiske beslutningsprosesser var avgjørende.
Forskriften som regulerte dette dokumentet ble godkjent av det russiske justisdepartementet i 2018. Men i 2023 erklærte departementet at ordren ikke lenger var gjeldende. Isaev døde i 2022, og prosjektet avslutta deretter sin virksomhet.
I vurderinga deres vier forfatterne et helt avsnitt til navnet på initiativet, «The MenTal Health Project Person to Person». I russisk slang betyr «ment» «purk»[politi], og forfatterne beskriver navnet som et markedsføringstriks: «ved å dele opp ordet og framheve bokstaven ‘T’ skapes det en assosiasjon i leserens sinn til det dagligdagse ordet ment,» noe som «vekker interesse for budskapet».
Anton sier at dokumentet er umulig å ta seriøst:
– Hvordan kan de ødelegge ordet mental så fullstendig? Hvordan vet de ikke at bokstaven «T*» med en stjerne markerer transkjønnet identitet? Og dette skal liksom være en språkanalyse?
Rapporten peker også på publikasjoner som inneholder «ulike typer artikler om krenking av borgeres rettigheter», inkludert dekning av Dmitrij Isaevs avskjedigelse fra et universitet etter klager fra kritikere. Ifølge forfatterne viste dette materialet at prosjektet var involvert i «ekstremistisk aktivitet».
Ifølge Anton er rapporten utarbeida på en uprofesjonell måte:
– Det er åpenbart at noen få personer fra sikkerhetstjenestene har satt seg ned og laget dette – folk som vanligvis driver med ting som håndskriftanalyse. De forstår egentlig ikke språk, de forstår ikke ordentlig kriminologi, og de har ingen medisinsk fagkompetanse. Hele greia er sjokkerende dårlig, fullstendig oppkonstruert. Kort sagt er det et bestillingsverk.
«Feiringer av eksepsjonalitet og overlegenhet»
Vurderinga av T9 NSK, et initiativ fra Novosibirsk som fokuserer på støtte til transpersoner, ble bygget rundt en analyse av arrangementene deres – «brettspillkveld» og «fest» – som ekspertene hevda«skapte interesse hos mottakeren på et underliggende, subtekstlig nivå». Rapporten påpeker at personene som promoterte aktivitetene var «svært aktive» og «tilbringer tid sammen på interessante måter». Dette aleine, kombinert med organisasjonens status som «utenlandsk agent», var nok til at bevegelsen ble karakterisert som ekstremistisk.
En veldedig stiftelse som gir hjelp til personer som lever med HIV (navnet kan ikke oppgis av sikkerhetsgrunner) ble anklaga for jamnlig å arrangere arrangementer med det «grunnleggende formålet» å «gi bistand, inkludert medisinsk hjelp, til personer med ikke-tradisjonell seksuell orientering».
Forfatterne av rapporten beskrev møter, foredrag og støttegrupper organisert av Moskva Community Center (MCC) som «implisitt verbal LHBT+-propaganda». Også i MCCs tilfelle ble disse aktivitetene framstilt som bevis på deltakelse i «ekstremisme».
De som utarbeida rapportens la stor vekt på titlene på arrangementene, som de mente baserte seg på ordspill og markedsføringsteknikker og framhevet muligheter for sosialt samvær. Ifølge rapporten var formålet med fysiske aktiviteter som brettspillkvelder og filmklubber å rekruttere nye personer til miljøet.
Ekspertenes «tiltale» mot Callisto, en organisasjon leda av «utenlandsk agent» Jaroslav Sirotkin, var basert på ei liste over arrangementstitler. For eksempel, i analysen av «Dag for lesbisk synlighet: Sterk, stolt, likeverdig», fokuserte ekspertene på de tre adjektivene for å underbygge påstanden om at arrangørene «hyller lesbiske kvinner». Forskerne nevner også arrangementer med titler som «Transgender Day of Remembrance», «Minnedag for ofre for transfobi» og «Transpersoner og mobilisering» for å støtte konklusjonen om at skeive «etablerer egne høytider som gjenspeiler deres særegenhet og overlegenhet og feirer sin ideologiske overbevisning».
Ekspertene hevdet også at ekstremisme ble påvist gjennom det faktum at det ved LHBT-ressurssenteret er «trygt å være seg sjøl». Forfatterne av rapporten tolka dette som en implikasjon om at en person ellers kunne være utrygg andre steder. De skrev også kritisk om at diskusjoner ved organisasjonens arrangementer «skaper en varm atmosfære av å være blant sine egne, en følelse av familiær nærhet og felles virkelighet».
Ifølge forskerne var en annen indikasjon på ekstremisme påstanden om at det ved LHBT-ressurssenteret er «trygt å være seg sjøl»
Basert på sin analyse av organisasjonens materiale konkluderer ekspertene med at deltakelse i støttegrupper hjelper folk i deres liv og relasjoner – noe de anser som en fare, fordi «begrepet partnerskap erstatter begrepet familie». Som følge av dette anbefaler rapporten at LHBT-ressurssenteret blir klassifisert som ekstremistisk.
«Misjonsvirksomhet»
Helt i begynnelsen av rapporten slår forfatterne fast at «representanter for bevegelsen krever offentlig rom der de kan snakke om LHBT+-kultur», og identifiserer 41 dokumentarfilmer om skeive personer, som de hevder ble laget for å «rekruttere nye mennesker inn i LHBT-organisasjonen». Ekspertene ser dette som en form for opplæring «på et implisitt nivå», og understreker at «små seksuelle minoritetsgrupper lærer transpersoner, homofile og andre hvordan de skal leve». Musikk beskrives også som et propagandaverktøy – for eksempel «en sang fra Usbekistan om to ikke-binære personer».
Bare det å oppgi biografiske detaljer blir kritisert av forskerne, som viser til den tilsynelatende uakseptable uttalelsen: «Jeg heter Tanya. Jeg er komi. Jeg er feminist, og jeg er lesbisk. Og jeg eksisterer.» Som rapporten forklarer, er «komiene et finsk-ugrisk folk i Russland og den urbefolkningen i Komi-republikken», noe som betyr at Tanyas beskrivelse av seg sjøl utgjorde «pedagogisk og propagandaorientert språkmateriale», typisk for «vokabularet som brukes i LHBT+-tale».
Andre vanlige ord vakte også bekymring hos ekspertene. Organisasjonen T9 NSK opplyser at «Vårt oppdrag er å gjøre verden til et bedre sted ved å utvikle og styrke T*-fellesskap i Sibir og i Den russiske føderasjonen». Forfatterne av rapporten hengte seg opp i ordet «oppdrag» og konkluderte med at «representanter for LHBT-bevegelser ser på seg sjøl som misjonærer, med en oppgave i å tiltrekke seg oppmerksomheten til store mengder mennesker».
Dette var ikke et enkeltstående tilfelle: forfatterne kom til en lignende konklusjon basert på Moskva LHBT Community Centers bruk av uttrykket «Vårt oppdrag sikrer likestilling». (Samtidig bruker også Nizjnij Novgorod-akademiet under innenriksdepartementet sjøl det samme ordet til å beskrive sin egen virksomhet.)
Også «frivillig» blir gjenstand for tilsvarende granskning. Materiell publisert av en hiv-støtteorganisasjon spør: «Kunne du tenke deg å bli frivillig?» Dette beskrives i rapporten som «et forsøk på å utvide sin innflytelse på det verbale nivået». Ekspertene understreker videre at ordet «frivillig» blir «brukt uten referanse til LHBT-subkulturen, og dermed skjuler det sin egentlige essens». De konkluderte også med at «Om oss»-seksjonen på gruppens nettside på utilbørlig vis «oppmuntrer mottakeren til å gi økonomisk støtte».
«Demonstrerer motstand mot Russlands kommunikasjonsregulator»
Ekspertene identifiserte opposisjonelle holdninger og kritikk av myndighetene i materiale publisert av de fleste organisasjonene som ble gjennomgått. I chatter og innlegg i sosiale medier knytta til initiativgruppa «Coming Out», fant de for eksempel det de beskrev som «oppfordring til ulovlige handlinger». Det som ifølge rapporten utløste denne konklusjonen, var uttalelser om at 2023 hadde vært et år med økende undertrykking i Russland – inkludert mot skeive – og at man ikke kan stole på staten. Dokumentet forklarer at «undertrykking»… betyr ‘et straffetiltak utført av statlige myndigheter (fengsling, eksil, henretting)’».
I juridiske tekster med titlene «Hva vil bli ansett som ekstremisme?» og «Putin kommenterte LHBT-spørsmål», mente ekspertene å finne «motstand fra LHBT+-gruppa mot russisk lovgivning, spesifikt mot Dumaens vedtak av en lov som forbyr adopsjon for personer tilknytta LHBT-organisasjoner (bevegelser)». I realiteten har imidlertid ingen slik lov noensinne blitt vedtatt eller engang vurdert i Russland. Landets adopsjonsforbud gjelder i stedet personer i likekjønnede parforhold og borgere fra land der «kjønnsbekreftende behandling» er tillatt.
Ekspertene kritiserer også Coming Out for å publisere «juridisk informasjon om begrensninger i denne bevegelsens aktiviteter under russisk lov». På nettstedet publiserte Coming Out faktisk en rapport som inneholdt setningen: «Siden 2008 har Coming Out støtta LHBT+-miljøer i St. Petersburg og satt søkelys på LHBT-personers kamp for like rettigheter.» Etter ekspertenes syn betyr ordet «kamp» «sinnepreget motstand» og «verbal opposisjon mot statlige forbud».
Ifølge Kiran (navn endra), en representant for Russian LGBT Network, ble organisasjonen anklaga for «å motsette seg statlig politikk fordi den går inn for like rettigheter for alle mennesker, inkludert skeive». Nettverkets hovedaktiviteter omfatter psykologisk, juridisk og akutt bistand til skeive personer, arbeid for deres rettigheter og overvåking av diskriminering. Alle disse aktivitetene ble brukt som indikatorer på ekstremisme.
Ifølge Kiran inneholdt vurderinga også mye feilaktig informasjon: «For eksempel ble vi plutselig gjort til grunnleggere av et forlag for skeiv litteratur. De tilskrev oss også organisering av LHBT-ball i St. Petersburg.» Kiran mener dette skjedde fordi organisasjonen blir sett på som en sentral aktør på feltet, og derfor blir assosiert med nær sagt enhver offentlig aktivitet utført av andre.
Callisto-bevegelsen fra Jaroslavl-regionen ble beskrevet som «aktivt motstander av Russlands president V.V. Putin». Ifølge ekspertvurderinga var denne konklusjonen basert på et Telegram-innlegg som omtalte et russisk valg som en «kroning». Rapporten konkluderte med at ordvalget «formidler forakt for stemmeprosessen som førte til at V.V. Putin ble valgt til president i Den russiske føderasjonen». Kriminologene merka seg også anklager retta mot Russlands høyesterett og myndighetene, som de identifiserte i ord som «forfølgelse», «sensur» og «press uten sidestykke». I april 2026 ble Callisto utpekt som en ekstremistisk organisasjon.
En annen stiftelse som bistår LHBT-personer (navnet kan ikke oppgis av sikkerhetsgrunner og fordi rettsprosesser pågår) ble i rapporten anklaga for å drive med påvirkningsarbeid, overvåking av diskrimineringssaker, dekning av rettssaker og å gi «oppfordringer til kamp mot russisk lovgivning». Som et eksempel på det siste viste ekspertene til overskriften «Kamp mot statlig skeivfobi», som de hevda demonstrerte «stiftelsens motstand mot russisk lovgivning». Ifølge rapporten viser begrepet «skeivfobi» ei «negativ holdning til statlig politikk, på lovgivningsnivå, når det gjelder personer med ikke-tradisjonell seksuell orientering».
Ekspertene motsatte seg også kritikk av Russlands lov som forbyr kjønnsbekreftende behandling, som aktivister beskriver som «transfobisk». Ifølge rapporten viser en slik karakterisering ei «avvisning av loven og ei negativ vurdering av den». Med utgangspunkt i utsagnet om at Russland har påvirka Belarus og Kasakhstan til å føre en politikk basert på «tradisjonelle verdier», konkluderer forfatterne med at slike verdier framstilles som motsetningen til LHBT+-miljøet og dets verdier. Kritikk av statlige medier og Roskomnadzors beslutning om å blokkere et nettsted karakteriseres i rapporten som en «eksplisitt demonstrasjon av motstand mot Roskomnadzor» og en «negativ vurdering av statlige myndigheters virksomhet».
Forskerne peker også på ulike LHBT-gruppers handlinger som beskrives som «retta mot å ødelegge grunnleggende russiske åndelige og moralske verdier og undergrave Den russiske føderasjonens nasjonale sikkerhet». Blant eksemplene som trekkes fram er publisering av David Frances dokumentar Welcome to Chechnya, en opptak av webinaret «Tenåringer og skeiv identitet», og til og med en uttalelse om at en organisasjons mål er å gi «bistand til alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller holdning til rusmidler».
Ifølge forfatterne bidrar også publisering av bøker og rapporter som overvåker oppfølgning av skeive personers rettigheter til å ødelegge åndelige verdier. Eksempler inkluderer virkelige historier om LHBT-familier, en rapport om situasjonen til LHBT-personer under pandemien, og støtteprogrammer for transkjønnede sexarbeidere.
En annen påstått indikator på ekstremisme var «produksjon og publisering av instruksjons- og propagandamateriale». Under denne kategorien inkluderte ekspertene UNESCOs tekniske veiledning om seksualitetsundervisning, organiseringa av ei «Anti-stress»-støttegruppe for menn og kvinner, og en diskusjonsklubb om kroppslige grenser.
Avslutningsvis sier rapporten at LHBT-initiativene som ble vurdert, ifølge dem er laget av «ideologer» for å drive det de kaller ekstremistisk aktivitet. De hevder at dette handler om å fremme at noen mennesker er overlegne eller underlegne på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. De mener også at disse initiativene har en stor organisasjonsstruktur og har som mål å begå ekstremistiske lovbrudd.
Ifølge advokat Maxim Olenitsjev finnes det «ingen analyse i rapporten. Og hvis det ikke finnes analyse, ingen forskningsmetodikk, og konklusjonene er henta ut av løse lufta, så finnes det heller ingen substansiell argumentasjon å bestride. Konklusjoner basert på den typen resonnement er automatisk upålitelige. Dokumentet er ikke bevis». I praksis stiller imidlertid russiske domstoler seg rutinemessig på påtalemyndighetens side når det gjelder å godta rapportens gyldighet.
Språklige kjønnsforskere i uniform
Alle forfatterne* av ekspertutredninga er ansatte ved Nizhny Novgorod-akademiet under innenriksdepartementet: to oberster, to oberstløytnanter og én doktor i filologiske vitenskaper.
Sjøl om store deler av rapporten gjelder språklig analyse, er det bare én av forfatterne, Elena Beglova, professor ved instituttet for fremmedspråk og talekultur, som har formell utdanning på feltet. Som lingvist har hun et bredt interessefelt, fra kriminell slang til etymologien til «quadrobister» og ordforrådet som brukes av polititjenestepersonell.
[«Quadrobister» er personer, ofte ungdom, som etterligner dyr ved å krype på alle fire og oppføre seg som dyr, ofte som en form for rollelek eller subkultur på nettet. Oversetters merknad]
The Insider har funnet ut at Beglova gjentatte ganger har vist akademisk interesse for temaer relatert til skeive. For eksempel siterte hun i artikkelen «Midler for verbal aggresjon og dens eufemisering i politisk diskurs og offentlig tale» propagandisten Dmitrij Kiselyov, som hevda at Kamala Harris «bare var i stand til å snakke om kjønnsbekreftelse og LHBT-spørsmål» når hun møtte velgere.
I en annen studie om språkbruk i den digitale tidsalderen hevder Beglova at folk bruker uvanlig tegnsetting og stavemåter for å «skape negative holdninger», «uttrykke ironi» og «svekke politikeres omdømme». Hun viser blant annet til en tekst der en transperson omtales med intetkjønn. : «I USA prøver en transkjønnet svømmer å få opphevet et forbud mot å delta i kvinneklassen gjennom rettssystemet. Svømmeren [the swimmeress] har levert et søksmål til CAS.» [CAS: Court of Arbitration for Sport (også kjent som Idrettens voldgiftsrett på norsk).
Anna Glukhova, som leder instituttet for kriminologi, har tidligere forsket på hvordan innbyggerne i Nizjnij Novgorod oppfatter politiet.. I 2024 reflekterte hun over om internett gir nye muligheter eller er en kilde til trusler. I katalogoppføringa for den artikkelen inkluderer nøkkelordene «Columbine» og «LHBT». I en diskusjon om konsekvensene av unges deltakelse i aktiviteter i «destruktive» og «ekstremistiske» organisasjoner argumenterer juristen for at tenåringer kan utvikle interesse for narkotika, som deretter «suppleres med interesse for erotikk og ikke-tradisjonell sex», etterfulgt av interesse for «ekstreme fritidsaktiviteter», og seinere «informasjon om skytevåpen».
Glukhovas og Beglovas kolleger hadde tidligere ikke vært kjent for noen særlig akademisk interesse for LHBT-relaterte temaer. Noe av Dmitrij Klimovs arbeid fokuserer for eksempel på seksualforbrytelser, inkludert metodene som brukes for å rekruttere personer til prostitusjon, og informasjonsteknologiers rolle i sexindustrien.
I mellomtida skrev Maxim Stepanov en artikkel om «informasjonssikkerhet i lys av utviklinga i moderne kriminalpolitikk». Der siterte han Vladimir Putin, som hevda at land som viser til ytringsfrihet som en grunnleggende verdi, nå «hindrer spredning av objektiv informasjon og stempler alternative synspunkter som fiendtlig propaganda som må bekjempes med klart udemokratiske metoder».
Nizhny Novgorod-akademiet under innenriksdepartementet har et blanda omdømme. Anmeldelser på Yandex Maps inkluderer kommentarer som: «Den mannlige delen av fakultetet er sexistiske. De behandler folk som søppel, og maten er like dårlig;» «Jenter blir gjentatte ganger utsatt for uønsket tilnærming ved akademiet – det er skremmende å skulle sende døtrene eller søstrene sine dit». Og videre: «Mange av offiserene virker urimelige og har et overlegenhetskompleks. De bruker makta si over ferske videregående-elever, og det er et tydelig skille mellom dem som har gode forbindelser og resten. På 2GIS-plattformen beskriver anmeldere akademiet som et fengsel.»
112 spørsmål fra forsvaret
I saken som gjaldt det russiske LHBT-nettverket klarte forsvaret å snakke med «ekspertene» via en videokonferanse. Etter å ha gjennomgått dokumentet utarbeida organisasjonens advokater 112 spørsmål til bidragsyterne av den kriminologiske vurderinga. Kiran beskrev svaret deres til The Insider: «De avfeide de fleste av dem og hevda at de ikke var relevante for saken som ble behandla. Vi fikk svar på 14 spørsmål.»
I svarene på flere av spørsmåla anklaga ekspertene organisasjonen for å samarbeide med Den europeiske menneskerettsdomstolen og FNs menneskerettighetskomité. «Stemmer fra skeive mennesker blir hørt utafor Russland, og etter deres syn står dette i motsetning til statens politikk om tradisjonelle verdier», sa Kiran.
Etter å ha gjennomgått vurderinga konkluderte organisasjonens juridiske team med at den «ikke var en vitenskapelig analyse, men et ideologisk dokument». Slik Kiran beskrev situasjonen, gjenspeiler forfatternes avvisning av å møte i retten en uvillighet til å få konklusjonene deres offentlig granska og forsvart: «Ekstremisme er en svært praktisk merkelapp for dette – en merkelapp som kan brukes mot dem myndighetene ønsker å utslette, fengsle eller forby. Viktigst av alt er den ment å skremme mennesker og organisasjoner sånn at de forsvinner av seg sjøl, isolerer seg og slutter å gjøre noe eller si fra om hvor ille ting er.»
Kiran mener at sakene behandles bak lukkede dører i St. Petersburg-domstoler for å vanskeliggjøre arbeidet til forsvarsadvokater. «Hvis du ikke vet nøyaktig hva du er anklaga for, kan du ikke forsvare deg skikkelig», forklarer han. «Derfor holdes høringene hemmelige og bak lukkede dører, og alt går svært raskt gjennom domstolssystemet.»
Konsekvenser
Til tross for den ofte absurde karakteren til argumentasjon i rapporten, har de undertrykkende tiltakene som den har blitt brukt til å rettferdiggjøre, skapt alvorlige utfordringer for det skeive miljøet.
I løpet av det siste året har tre organisasjoner som bistår LHBT-personer – Egida, Russian LGBT Network og Sfera – enten midlertidig eller permanent slutta å tilby direkte hjelp og akutt bistand. Som følge av mangel på finansiering, nedlegging av støttetiltak og risikoen for å bli straffeforfulgt for «ekstremisme», er vanlige skeive russere ofte ute av stand til å få den hjelpen de trenger, enten for å klare seg i Russland eller for å flytte til tryggere land.
På grunn av rettsforfølgelsene for «ekstremisme» er vanlige skeive russere ute av stand til å få hjelp – verken for å overleve i Russland eller for å flytte til tryggere land
For eksempel førte nedlegginga av initiativet Center T til at tusenvis av mennesker mista et viktig støttetilbud. Siden 2020 hadde organisasjonen bistått transpersoner og ikke-binære personer.
Det som starta som ei liten terapigruppe i Moskva, utvikla seg til et omfattende støttenettverk. Godkjente endokrinologer, psykiatere og gynekologer behandla mer enn tusen henvendelser om hjelp. En støttende medisinsk kommisjon stilte F64-diagnoser, noe som gjorde det mulig for personer å endre sine identitetsdokumenter og starte hormonbehandling. Et krisesenter i Moskva ga husly til over 80 personer i akutte livssituasjoner. Et nettverk av lokale chattegrupper i de fleste regioner av Russland samla 10 000 deltakere. Gjensidige hjelpetjenester var i drift i tre byer. I tillegg bidro prosjektet «Queer Matchmaker» til at 141 par fant hverandre.
I løpet av de siste tre åra ble organisasjonen imidlertid utsatt for et sterkere press. Den ble ilagt bøter for «propaganda», stempla som «utenlandsk agent», fikk nettstedet sitt blokkert. Og tilslutt, i mai 2026, ble den erklært som en ekstremistisk organisasjon på grunnlag av en sakkyndigrapport, utarbeida av akademiet i Nizjnij Novgorod.
Kampanjen mot påståtte «LHBT-ekstremister» førte gradvis til at disse støttetjenestene ble demontert. I 2023, etter forbudet mot kjønnsbekreftende behandling, ble Center T tvunget til å legge ned sin medisinske kommisjon, ettersom det plutselig var blitt straffbart å yte helsehjelp knytta til «kjønnsskifte». Etter at den såkalte «internasjonale LHBT-bevegelsen» ble erklært som en ekstremistisk organisasjon, måtte også Center Ts krisesenter i Moskva stenge. Naboer ringte gjentatte ganger politiet, og ved én anledning forsøkte noen å bryte opp døra. Domstolens avgjørelse skapte en reell risiko for at beboere og frivillige kunne bli anmeldt til myndighetene for «ekstremisme».
Ved utgangen av 2023 valgte flere ansatte, blant dem direktør Yan Dvorkin, å emigrere, ettersom de alle sto i fare for å bli straffeforfulgt for delta i «ekstremistisk virksomhet». I 2025 ble Mutual Aid Service lagt ned, og våren 2026 opphørte både «Queer Matchmaker» og nettverket av lokale chattegrupper. Etter domstolens avgjørelse i mai ble Center T også tvunget til å avslutte samarbeidet med alle sine frivillige som fortsatt befant seg i Russland.
Retten godtok argumentasjonen fra akademiet i Nizjnij Novgorod om at sjøl eksistensen av chattegrupper, terapigrupper og gjensidige hjelpetjenester kunne anses som tegn på ekstremisme. Med utgangspunkt i informasjon om emigrasjonsruter for transpersoner som var publisert i en av organisasjonens kanaler, hevda de sakkyndige at initiativet opererte i «32 utenlandske land». De påsto videre at begrepene «transperson» og «ikke-binære personer» ble brukt for å «skjule henvisninger til personer med ikke-tradisjonell seksuell orientering, og dermed tiltrekke unge mennesker til å slutte seg til LHBTQ+-organisasjoner».
Under rettsmøtet hevda en representant for justisdepartementet at initiativets virksomhet utgjorde en «destruktiv ideologi som påvirker samfunnsbevisstheten, også hos mindreårige». Blant anklagene mot organisasjonen var at den «hadde utvikla sitt eget ordforråd lånt fra engelsk» og at den «støtta transpersoners rett til å være verger for barn». Saken bygget også på Yan Dvorkins personlige innlegg på Telegram, blant annet kritikk av det russiske militærets handlinger. Som departementets representant uttrykte det: «Vel, jeg synes uttrykket «Ære til Ukraina» taler for seg sjøl.»
Ifølge Maxim Olenitsjev åpner loven ikke for at personlige uttalelser fra medlemmer eller ledere av et initiativ, uttrykt i privat egenskap, kan behandles som om de representerer organisasjonens offisielle standpunkt. Likevel, etter å ha beskyldt initiativet for å fremme opposisjonelle synspunkter, uttalte representanten for justisdepartementet: «Denne initiativgruppa, Center T, har ingen rett til å eksistere på grunn av ideologien den sprer blant befolkninga … Dessuten er virksomheten retta mot statsordningen og mot den spesielle militæroperasjonen.»
Til tross for økonomiske vanskeligheter og stadig strengere undertrykkende tiltak har Center T tilpassa seg den nye virkeligheten. Organisasjonen har nå flytta krisesenteret sitt til Armenia.
Hva skjer videre
Aktivistene og menneskerettighetsforkjemperne som The Insider har intervjuet, er for det meste pessimistiske med tanke på framtida.
– Problemet er at folk nå knapt engang kan bli kjent med hverandre lenger. De er redde og vet ikke hva de skal gjøre, så de kommer til å flykte. Skeive har ofte lite penger og er ikke forberedt på å klare seg på egen hånd. Men i utlandet, hvor de kan finne et fellesskap, tilpasser de seg. I Russland kommer situasjonen til å bli svært dårlig og veldig skremmende, sier Anton.
– På den ene sida er dette den naturlige utviklinga i et diktatur – de gjør det bare langsomt og ineffektivt. Men det kan eskalere til hard forfølgelse med lange fengselsstraffer, sier Yan Dvorkin fra Center T. – På den andre sida kan dette være en kampanje i forkant av parlamentsvalget, utforma for å kanalisere hat og offentlig frustrasjon mot «en eller annen slags perversitet», samtidig som enhver form for kollektiv organisering blir knust. De kan pågripe nær sagt hvem som helst, fordi det i praksis er umulig å bevise at man ikke har noen tilknytning til LHBT-organisasjoner.
Kiran er enig i at de russiske myndighetene for tida «selger» velgerne myten om en seier over en indre fiende:
– Når de har stempla alle de ønsket å stemple som ekstremister, kommer vi til å se en reportasje på Kanal Én om at Russland har beseira alle LHBT-personer på sitt territorium.
Maxim Olenitsjev mener at dagens verktøy for digital sikkerhet gjør det mulig å opprettholde i det minste noe aktivitet på nettet:
– Deltakere kan for eksempel forbli anonyme ved å bruke pseudonymer, ha kameraene avslått og snakke med endra stemme. Sjøl om en informant skulle infiltrere ei slik gruppe, er det stor sannsynlighet for at vedkommende ikke vil klare å identifisere deltakerne. Folk må hele tida tenke på sin egen sikkerhet og bruke de verktøyene som finnes – det er rett og slett virkeligheten i dag. Uten slike forholdsregler kan man bli stilt til ansvar dersom politiet avdekker et lovbrudd.
Advokaten har også råd til dem som ønsker å organisere aktiviteter utafor nettet:
– Slike aktiviteter bør ikke organiseres under fanen til LHBT-initiativer, men ingen har forbudt skeive å møtes, dra på tur, være sosiale eller delta i aktiviteter som ikke formelt er knytta til aktivisme. Staten legger press på dem, men foreløpig kan folk fortsatt støtte hverandre og bevare horisontale nettverk. Det gjør det mulig å videreføre enkelte aktiviteter, samtidig som man ivaretar sikkerheten.
Aleksej Nazarov fra Alliance of LGBT People and Heterosexuals for Equality mener det er nødvendig å erkjenne at «LHBT-miljøets stemme er blitt brakt til taushet», hvor smertefullt det enn måtte være.
-Når LHBT-karakterer fjernes fra filmer og bøker, myndighetene går etter bokhandlere og forlag, og personer med tilknytning til homoklubber fengsles, blir offentlig rettighetsarbeid nær umulig.Ifølge Nazarov er de mest nyttige initiativene for tida de som er tilknytta psykologisk og juridisk bistand – samt å hjelpe mennesker med å forlate Russland.
*Forfatterne av rapporten var:
Elena Beglova – professor i avdeling for fremmedspråk og talekultur og doktor i filologiske vitenskaper.
Anna Glukhova – leder for kriminologisk avdeling, kandidat i juridiske vitenskaper (Ph.D. i juss), førsteamanuensis og politimester (oberst).
Maxim Stepanov – leder for avdeling for strafferett og straffeprosess, kandidat i juridiske vitenskaper, førsteamanuensis og politimester (oberst).
Dmitry Klimov – leder for forskningsavdelingen og politiløytnant oberst.
Alexandra Krekhovets – førsteamanuensis i samme avdeling, kandidat i juridiske vitenskaper og politiløytnant oberst.