Publisert på nettstedet The Conversation, 3. juli 2026. Av Adriana Marin
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 gjennomgikk Russland en periode med voldelig, kriminell lovløshet. kjent som «de ville 90-åra». Organisert kriminalitet skjøt fart, og gjenger tok kontroll over banker, fabrikker og andre innbringende markeder. Kontraktsdrap, skyteepisoder og bilbomber ble en del av hverdagen i byene.
Det er nå frykt for at krigen i Ukraina kan føre til en lignende utvikling, når medlemmer av den russiske hæren, samt tidligere straffedømte som har fått benådning mot militærtjeneste, vender tilbake fra fronten.
Flere forhold gjorde det mulig for organisert kriminalitet å blomstre på 1990-tallet. Svake statlige institusjoner, økonomisk kaos og omfattende privatisering etter Sovjetunionens sammenbrudd skapte et maktvakuum i Russland.
Som kriminologen Federico Varese ved Universitetet i Oxford forklarer i sitt arbeid, trådte kriminelle grupper inn for å tilby «privat beskyttelse» i områder der staten var ineffektiv eller fraværende. De tilbød tjenester som håndheving av kontrakter, innkreving av gjeld og fysisk sikkerhet for virksomheter.
Sosiologen Vadim Volkov beskriver samtidig framveksten av «voldelige entreprenører» som gjorde bruk av tvang og vold til en handelsvare i et samfunn der de juridiske institusjonene i stor grad hadde brutt sammen. Drapsraten i Russland steg kraftig i denne perioden. Mellom 1990 og 1994 ble den mer enn dobla og nådde en topp på over 33 drap per 100 000 innbyggere. Dermed hadde Russland en av de høyeste drapsratene i verden.
Dagens Russland ser annerledes ut. Etter Vladimir Putins maktovertakelse i 1999 har den russiske staten konsolidert sin autoritet. Putin utvida raskt statens sikkerhetsapparat samtidig som han gjenoppretta kontrollen over kriminelle nettverk.
I mange tilfeller har organisert kriminalitet blitt integrert i styringssystemene og fungerer som et supplement til statens politiske eller strategiske interesser. Kriminelle nettverk har for eksempel bidratt til å omgå sanksjoner, dette ved å transportere varer som er underlagt restriksjoner gjennom parallelle handelsruter, og ved å skaffe sanksjonert teknologi via mellomledd i tredjeland.
Ei utvikling som blir forsterka
Krigen i Ukraina vil sannsynligvis forsterke denne nyere utviklinga. De utvida vestlige sanksjonene som er innført siden krigens start, har skapt flere muligheter for ulovlig handel og smuglernettverk. Men de mest betydningsfulle konsekvensene knytter seg til de sosiale og sikkerhetsmessige utfordringene ved en omfattende demobilisering av militært personell.
Siden fullskalainvasjonen i 2022 har Russland mobilisert hundretusener av soldater. Dette inkluderer opptil 180 000 tidligere straffedømte. Mange av disse har deltatt i langvarige kamphandlinger. Militærtjeneste fører ikke i seg sjøl til kriminalitet, og det ville være feil å hevde at alle veteraner som vender hjem, sannsynligvis vil bli lovbrytere.
Likevel viser erfaringer fra samfunn etter væpna konflikter, som Colombia, Sierra Leone, Kambodsja og Bosnia-Hercegovina, at dårlig håndtert demobilisering kan endre de kriminelle markedene. Forskning på avvæpning, demobilisering og reintegrering viser gjennomgående at arbeidsløshet, psykiske traumer og svak institusjonell støtte skaper muligheter for kriminelle grupper til å rekruttere tidligere soldater.
Militærtjeneste gir også soldater organisatoriske ferdigheter utover ren kamperfaring, blant annet innen logistikk, etterretningsinnhenting og nettverksledelse. Alle disse ferdighetene kan overføres til moderne organisert kriminalitet. I dagens kriminelle miljøer blir tradisjonell pengeutpressing supplert av cyberkriminalitet, hvitvasking av kryptovaluta og grenseoverskridende økonomisk kriminalitet.
Sjøl om bare en liten andel av soldatene som vender hjem fra Ukraina blir involvert i kriminalitet, kan de endre sammensetningen av russiske kriminelle grupper og gjøre dem mer profesjonelle og operative. Sjøl om omstendighetene er annerledes, illustrerer Colombia hvordan dårlig håndtert demobilisering kan omforme organisert kriminalitet.
På 2000-tallet ble over 30 000 medlemmer av høyreorienterte paramilitære grupper i Colombia demobilisert. Et mindretall av disse slutta seg seinere til, eller oppretta, kriminelle organisasjoner. De brakte med seg militær opplæring, disiplin og nettverk, noe som styrka kapasiteten til organisert kriminalitet.
Disse gruppene utvikla seg raskt til å bli sentrale aktører i Colombias kriminelle økosystem. En rapport fra Human Rights Watch konkluderte med at de ble blant de viktigste aktørene innen narkotikahandel, utpressing og vold. Anslag tyder på at de kontrollerte opptil halvparten av Colombias kokaineksport innen 2011.
Den russiske staten idag er langt sterkere enn den staten som oppsto etter Sovjetunionens sammenbrudd. Derfor er en fullstendig tilbakevending til tradisjonell kriminalitet og volden fra 1990-åra lite sannsynlig. I stedet ser krigen i Ukraina ut til å framskynde framveksten av en ny generasjon kriminelle nettverk som er mer profesjonelle, mer militariserte og tettere integrert i statlige strukturer.
Samtidig står Kreml overfor en krevende balansegang. Dagens russiske styresett har i stor grad bygget på å kontrollere og utnytte kriminelle grupper. Moskva synes samtidig å være bekymra for den omfattende sosiale ustabiliteten som kan oppstå dersom kriminelle organisasjoner blir så sterke eller sjølstendige at de opererer utenfor statens kontroll.
Russland har derfor begynt å forberede seg på at veteranene fra Ukraina skal vende hjem. Kreml har blant annet innført programmet «Tid for helter», som kanaliserer utvalgte veteraner inn i offentlig administrasjon og politiske verv etter demobilisering. Sjøl om tiltaket er begrensa, viser denne planlegginga at myndighetene erkjenner at krigens innenlandske konsekvenser vil strekke seg langt utover slagmarken.
Uansett hvor effektive disse tiltakene blir, vil grensa mellom organisert kriminalitet og statsmakt i Russland trolig bli vanskeligere å trekke, enn den har vært på noe tidspunkt siden den kalde krigens slutt.