Publisert på nettstedet Human Rights Watch, 13. august 2026.
Russland brukte tilsynelatende klaseammunisjon i minst ett ballistisk missil i et angrep på Kyiv tidlig 5. august 2026, opplyste Human Rights Watch i dag. Angrepet skal ha drept tre personer ved et sorteringssenter tilhørende Nova Poshta, Ukrainas største private bud- og posttjeneste, og satte sivile i nærheten i fare. Angrepet var en del av et større russisk missil- og droneangrep på Kyiv og området rundt, som angivelig drepte minst 17 sivile og skada dusinvis.
«Russland har nok en gang avfyrt et vilkårlig våpen mot et tett befolka sivilt område,» sa Kseniya Kvitka, assisterende Ukraina-forsker ved Human Rights Watch. «Det kan ikke være noen begrunnelse for å bruke klaseammunisjon nær hjem, skoler og sykehus. Dette viser Russlands totale likegyldighet overfor sivile mennesker og den internasjonale loven som er utforma for å beskytte dem.»
Klaseammunisjon avfyres i raketter, missiler og prosjektiler, eller slippes fra fly. De sprer seg vanligvis i lufta og sprer dusinvis av eksplosive sprenglegemer, eller bombeskudd, vilkårlig over et stort område. Mange eksploderer ikke ved første treff, og etterlater defekter som kan drepe og lemleste, som landminer, i årevis eller til og med tiår, med mindre de blir funnet og ødelagt.
Human Rights Watch har verifisert to videoer og sju bilder fra angrepet 5. august og analysert satellittbilder. Det visuelle materialet, blant annet rester av missiler og mønsteret med flere eksplosjoner nesten samtidig, tyder på at det ble brukt klaseammunisjon.
En video av angrepet på Nova Poshta i Obolonskyj-distriktet i Kyiv ble lagt ut på Telegram klokken 08.44 den 5. august. Den viser en stor brann og kraftig røyk fra et boligområde. Mens personen filmer, kommer flere lysglimt. Deretter høres flere eksplosjoner nesten samtidig. En annen video ble lagt ut på Telegram klokken 08.58. Den viser den samme situasjonen fra en annen vinkel.
Human Rights Watch har verifisert stedene og identifisert området som ble angrepet som Nova Poshtas sorteringssenter. Et sykehus, Kyiv Municipal Clinic, ligger mindre enn én kilometer vest for stedet. Et boligområde med skoler, et stadion og flere høyhus ligger mindre enn 500 meter øst for stedet.
Klokka 08:38 la Nova Poshta ut på sin offisielle Telegram-kanal at et «massivt fiendtlig angrep ødela et sorteringssenter for Nova Poshta i Kyiv.» Selskapet opplyste at klaseammunisjon hadde blitt brukt og at tre personer ble drept, alle ansatte i partner- eller kontraktsorganisasjoner. Russlands forsvarsdepartement hevda også at de hadde angrepet fire logistikksentre i Kyiv, inkludert to Nova Poshta-anlegg.
Bilder publisert av Associated Press viser nødetater ved det sterkt skada anlegget. På to bilder som Human Rights Watch bekrefta var tatt på stedet, er en missilrest synlig. Forskere fra Human Rights Watch bekrefta at gjenstanden er fronten på et ballistisk missil av type 9M720-serie «Iskander-M», utstyrt med et klaseammunisjons-stridshode. Denne typen missil kan angivelig spre opptil 54 småbomber av 9N730 høyeksplosiv fragmentasjonstype.
Russiske styrker har konsekvent brukt klaseammunisjon i Ukraina, noe som har forårsaka betydelig sivil skade. Siden Russlands fullskala invasjon i februar 2022 har Human Rights Watch dokumentert russiske klaseammunisjonsangrep i Kharkiv, Mykolaiv, Tsjernihiv, Kherson, Odesa, Lyman og andre byer. Det russiske klaseammunisjonsangrepet på den overfylte Kramatorsk togstasjonen 8. april 2022 er fortsatt en av de dødeligste hendingene for sivile under krigen, med 58 drepte og over 100 såra.
Angrepet 5. august er en del av ei massiv opptrapping av russiske missilangrep mot ukrainske byer, med ei kraftig økning i sivile tap. I juli 2026 skal Russland ha avfyrt et rekordhøyt antall missiler mot Ukraina, inkludert minst 126 ballistiske missiler. I motsetning til mange russiske droner, som Ukraina kan motvirke med innenlandsk produserte avskjæringsdroner og elektroniske mottiltak, krever ballistiske missiler spesialiserte luftforsvarssystemer og avskjærere.
Ifølge FNs menneskerettighetsovervåkingsmisjon i Ukraina var registrerte sivile tap i første halvår 2026 37 prosent høyere enn samme periode i 2025, og 4 prosent høyere enn i 2024. Årsaken til denne dramatiske opptrappinga, hevder de, er økt bruk av «kraftige våpen som er spesielt dødelige når de brukes i tett befolka byområder.» Angrep mot ukrainske byer langt fra slagmarken er den største årsaken til sivile dødsfall, og utgjør 45 prosent av de registrerte tapene.
Kyiv aleine har opplevd flere usedvanlig dødelige angrep i løpet av denne opptrappinga. Russiske missil- og droneangrep natten til 1.–2. juli skal ha drept minst 30 mennesker, mens 14. mai drepte et missil som traff en leilighetsbygning 24 sivile og skada 48 sivile personer.
Andre ukrainske byer har også lidd store sivile tap som følge av russiske angrep. Et drone- og missilangrep mot Dnipro 2. juni drepte 17 sivile og skada 40. Byer nærmere fronten, inkludert Zaporizjzja, Pavlohrad, Kryvyj , Kramatorsk og Slovjansk, blir i økende grad mål for «glidebomber», styrte bomber som slippes fra fly som kan ha enorme eksplosive laster på opptil 3 000 kilo. I mellomtida har Russland angivelig fortsatt å målrette angrep mot sivile med FPV-droner, tidligere dokumentert av Human Rights Watch i Kherson.
Konvensjonen om klaseammunisjon fra 2008, som 112 land har slutta seg til og 12 til har signert, forbyr tydelig disse våpnene og krever rydding av forurensa områder og bistand til ofrene.
Sjøl om Russland ikke er en statspart, er landet bundet av Internasjonal humanitærrett, også kjent som krigens lov. Internasjonal humanitærrett krever at partene i en konflikt utviser konstant forsiktighet under militære operasjoner for å skåne sivilbefolkninga og å «ta alle mulige forholdsregler» for å unngå eller minimere tilfeldig tap av sivile liv og skade på sivile objekter.
Internasjonal humanitærrett krever også at alle parter skiller mellom militære mål og sivile og sivile objekter, og kun retter seg mot militære mål. Personer som begår alvorlige brudd på krigens lover med kriminell hensikt—det vil si med vilje eller av hensynsløsthet—kan bli tiltalt for Krigsforbrytelser.
Klaseammunisjon sprer småbomber over et stort område. Udetonerte småbomber kan fortsatt utgjøre en fare lenge etter at krigshandlingene er over. Bruk av slike våpen i sivile områder er derfor et brudd på prinsippene om å ta forholdsregler og skille mellom sivile og militære mål. Å med vilje rette slike angrep mot sivilbefolkninga er en krigsforbrytelse.
Ukraina er heller ikke part i Konvensjonen om klaseammunisjon, og Human Rights Watch har dokumentert Ukrainas bruk av klaseammunisjon i og rundt den da okkuperte byen Izium, i Kharkivska-regionen, i 2022, som forårsaka sivil skade. Etter ei kunngjøring om at USA ville overføre klaseammunisjon til Ukraina, har de imidlertid forplikta seg til ikke å bruke klaseammunisjon i urbane områder, men kun «på markene hvor det er konsentrasjon av russisk militær». De har også forplikta seg til å registrere hvor ammunisjonen ble brukt og gjennomføre opprydding der når det er mulig. Både Ukraina og Russland bør snarest slutte seg til konvensjonen og stanse produksjon, salg, levering og bruk av klaseammunisjon. De bør også forplikte seg til å rydde opp udetonert klaseammunisjon i alle områder de har kontroll over, og hjelpe de berørte lokalsamfunnene.
«Bruken av våpen som er forbudt i mange land, samtidig som stadig flere sivile blir drept, viser hvor viktig det er å stille de ansvarlige til ansvar».sa Kvitka. «Angrepet 5. august bør etterforskes som en mulig krigsforbrytelse, og Russland bør umiddelbart avslutte bruken av klaseammunisjon og andre vilkårlige angrep.»