Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. august 2025. Av Halya Coynash
Russlands gjentatte angrep, timet til å drepe dem som forsøker å redde ofrene for tidligere angrep, har økt kraftig hvert år og er tydelig koordinert statlig russisk politikk .
Begravelsen til 20 år gamle Vitalina Yarovenko fant sted 4. august. Hun ble drept tidlig om morgenen 1. august under et russisk «double-tap» missilangrep i Kyiv, som med stor sikkerhet var retta mot nødetater som prøvde å redde liv. var fjerdeårs student i psykologi ved Kyiv-Mohyla-akademiet og frivillig. Hun hadde dratt ut den natta med sin medisinske bataljon til et boligområde i Darnytsky-distriktet i Kyiv. Et første russisk angrep hadde drept fem sivile som hadde prøvd å nå et tilfluktsrom i tide. Vitalina ble drept i det andre angrepet, det samme ble Yehor Terehin, en 22 år gammel patruljeoffiser som også hadde kommet for å hjelpe de skadde.
Den 15. juni i år ble fem profesjonelle nødpersonell – Dmytro Boiko; Danylo Tishchenko; Serhiy Makovetsky; Vadym Zinchenko og Oleksiy Dorozhkin – drept mens de forsøkte å hjelpe ofrene for det første, av to, russiske angrep i Kharkiv.
For to år siden drepte russerne Yevheniy Yurko, en 21 år gammel medisinstudent i Kharkiv som også hadde skutt seg som del av en medisinsk brigade til åstedet for det første russiske angrepet.
Russiske angrep har ramma boligbygg, sykehus, lekeplasser og bysentre. Det tyder ikke på at Russland bryr seg om hvem de dreper. Det er heller ingen grunn til å se på disse gjentatte, såkalte «dobbelt-tap»-angrepene som «ulykker».
Eugene Yurko
I juni 2025 så FNs «uavhengige internasjonale granskningskommisjon for Ukraina» behovet for å utgi en spesialrapport om Russlands økte bruk av droneangrep mot sivile i Kherson oblast. Kommisjonen konkluderte med at disse droneangrepene var en koordinert statlig politikk og utgjorde en forbrytelse mot menneskeheten. De pekte på flere tilfeller der dronene hadde blitt brukt til å angripe ambulansearbeidere mens de hasta for å hjelpe ofrene for tidligere angrep. I ett tilfelle ble en 45 år gammel sivil skada da en drone slapp sprengstoff på ham, mens han kjørte moped. Minutter seinere ble to eksplosiver sluppet over ambulansen som kom for å hjelpe ham.
Den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Truth Hounds har rapportert om Russlands bruk av dobbelt-tapp-angrep siden 2024. I sin siste studie, «Calculated Harm: Attacks on Emergency Responders in Ukraine», identifiserte de 401 slike hendelser fra starten av Russlands fullskala invasjon og fram til slutten av oktober 2025. Hendelsene omfatta angrep som drepte eller skada personell fra nødetatene, skada brannfolk eller annet beredskapspersonell, eller tvang dem til å stanse arbeidet på grunn av gjentatte angrep.
Tallet kan godt være høyere. Mens Truth Hounds fant at de 401 hendelsene hadde forårsaka minst 42 dødsfall og 258 skader blant personell fra nødetater, rapporterte Ukrainas nødetater om 111 dødsfall og 550 skadde. Det var også mange skadde utrykningskjøretøy, brannstasjoner og andre beredskapsanlegg. Truth Hounds dokumenterte minst 248 slike hendelser. Nødetatene rapporterte aleine om 617 skadde kjøretøy. Det er trolig umulig å vite hvor mange som døde av skadene fordi redningsmannskapene ikke kunne hjelpe de skadde på grunn av gjentatte angrep, elle der fordi ambulanser ble skada eller ødelagt før de rakk å nå fram til de skadde.
Truth Hounds mener, i likhet med FN-kommisjonen, at omfanget og den økende intensiteten i angrepene på nødetatene viser et tydelig mønster. Det samme gjør den geografiske spredninga av angrepene. Dette tyder på at det ikke er snakk om enkeltstående ulykker eller tilfeldig skade på slagmarken.
Avhengig av målet for det første angrepet, kan russerne bevisst forsøke å maksimere skadene og ødeleggingene som ble påført. Det virker også sannsynlig at fienden forsøker å skremme og demoralisere sivilbefolkninga og svekke nødetatene. Målet kan være å «redusere statens tilstedeværelse i frontområdene».
I sin studie av dronene Russland brukte mot sivile og redningsmenn, viser FNs uavhengige internasjonale granskningskommisjon om Ukraina til at en person fortalte dem at russerne «jakter på dem som i et videospill».
Kommisjonen mente også at det russiske militæret så ut til å koordinere angrepene med russiske Telegram-kanaler. Dronene var ofte utstyrt med kameraer som strømmet de første eller gjentatte angrepene direkte. Samtidig ble det publisert meldinger om at seeren kunne bli det neste målet.
Kommisjonen skrev at «de gjentatte droneangrepene, de mange videoene av angrepene og innlegg som direkte oppfordra folk til å forlate området, tyder på en samordna russisk politikk. Målet skal ha vært å tvinge befolkninga i Kherson-regionen til å forlate området.»
Kommisjonen konkluderte derfor med at «russiske styrker kan ha begått en forbrytelse mot menneskeheten: tvangsflytting av befolkninga.»
Enten det er gjennom droner som jakter på målet sitt, eller ballistiske missiler som kan slå til for raskt til å ha noen sjanse til å nå et tilfluktsrom, retter Russland seg mot menn og kvinner som kun prøver å redde liv. Menn og kvinner, inkludert svært unge frivillige som Vitalina Yarovenko, som ikke så noe annet valg enn å ignorere farene som kan ramme dem sjøl. Truth Hounds dedikerte studien sin «til ukrainske nødetater som levde og døde mens de redda andre».