Publisert på nettstedet Mediazona,17.august 2026.
Dommer Victoria Malyamova ved Pskov bydomstol i det vestlige Russland har dømt Lev Shlosberg, en framtredende opposisjonsfigur og nestleder i det liberale Yabloko-partiet, til 11 år og 1 måneds fengsel, har Mediazona fått vite. Politikeren ble dømt for gjentatte ganger å ha «diskreditert den russiske hæren» og for å ha spredt «falske nyheter» om den. Anklagene stammer fra hans deltakelse i en debatt om krigen og deling av et innlegg i Echo of Moscow med en forside i Daily Mirror.
Den endelige dommen er resultatet av ei delvis summering av straffene for de to anklagene, med hensyn til en tidligere straff idømt under Russlands «utenlandske agent»-lovgivning. Aktor Anna Goryacheva krevde svimlende 12 år og én måneds fengsel for politikeren.
Prosessen var prega av alvorlige prosedyremessige avvik og et hurtigtog mot domfellelse – på bakgrunn av at Sholsbergs parti, Yabloko, ble strøket av stemmeseddelen ved parlamentsvalget i september.
Den 14. august avslutta dommer Malyamova brått den rettslige etterforskningsfasen. Dette til tross for fraværet av Shlosbergs juridiske team og den åpenbare mangelen på at en statsutnevnt forsvarsadvokat kunne holde avsluttende innlegg.
Shlosberg ble heller aldri avhørt i retten. Under ei høring 28. juli beordra dommeren at hans vitnemål før rettssaken skulle leses opp, til tross for politikerens innvendinger. Shlosberg hadde uttalt at han først var villig til å vitne i retten etter at forsvaret hadde lagt fram alle sine øvrige bevis. Dommeren tolka dette som at han nekta å vitne. Denne tilnærminga fortsatte i Shlosbergs avsluttende uttalelse, som dommeren nådeløst avbrøt .
Straffesaken mot Shlosberg hvilte på to avgjørende deler av Russlands sensurlovgivning under krigen, som begge ble angrepet av politikeren, i sitt forsvar. Anklagen om «falske nyheter» ble lansert på grunn av et innlegg på Telegram 25. februar 2022—dagen etter at invasjonen av Ukraina starta. Shlosberg delte et innlegg fra radiostasjonen Echo fra Moskva med forsida av den britiske avisen Daily Mirror. Forsida viste en blodig ukrainsk kvinne og Vladimir Putin sammen med overskriften: «Hennes blod… Hans hender.» Shlosberg påpekte gjentatte ganger at han publiserte dette innlegget før loven som kriminaliserte «falske nyheter» i det hele tatt hadde blitt innført.
Anklagen om å «diskreditere hæren» stammer fra en video lagt ut på det sosiale nettverket Odnoklassniki. Videoen inneholdt en debatt på Zhivoi Gvozd, en YouTube-kanal. Videoen hadde tittelen «En obskøn fred eller en rettferdig krig», hvor Shlosberg debatterte med historikeren Yuri Pivovarov. Mens Shlosberg brukte plattformen til å gå inn for en «umiddelbar våpenhvile i Ukraina», tilskrev påtalemyndigheten ham uttalelser som faktisk var framsatt av hans motstander – nettopp de posisjonene Shlosberg argumenterte mot.
Ettersom han ble nekta en ordentlig avsluttende prosedyre, på grunn av fraværet av sine advokater, ble Shlosberg tvunget til å bruke sin siste uttalelse til både å demontere påtalemyndighetens sak og framsette en tiltale mot den moderne russiske staten.
Om arten av rettssaken hansXXXXXXXXX
Shlosberg åpna med å karakterisere rettssaken mot ham som en reint politisk, ikke juridisk, øvelse.
«Den tiltalte er ikke forplikta til å bevise sin uskyld. Både påtalemyndigheten og retten er veldig klar over at jeg er uskyldig… Hvorfor fortsetter påtalemyndigheten med en urettferdig anklage? Og hvorfor gjør retten, ved å avvise praktisk talt alle forsvarets begjæringer, alt som er mulig for å forhindre at nye bevis på min uskyld kommer fram? Det skjer fordi dette er en politisk straffesak. Hva er essensen og formålet med en politisk straffesak? I en politisk rettssak er det ikke målet å fastslå sannheten. Det eneste målet er å straffe en person for vedkommendes politiske, sosiale og sivile holdning, ofte bare fordi de er uenige med myndighetene. En politisk straffesak mangler enhver reell juridisk substans. Det er en etterligning av etterforskning og rettferdighet, utforma for å oppnå et åpenbart ulovlig mål.»
Om krigens ødeleggende konsekvenser
I sine oppfordringer til våpenhvile—de handlingene som førte til hans «diskrediterende» anklage—snakka Shlosberg om de menneskelige kostnadene ved konflikten og statens likegyldighet til liv.
«Ingen statlig omorganisering, ingen politisk omforming av verden er verdt døden til så mange mennesker. For dem er alt over. De har ingen framtid. De er døde. […] Min posisjon er at det nå er nødvendig å oppnå to avtaler samtidig. Den første er en våpenhvileavtale. […] Den eneste presserende oppgaven i dag er å stoppe drapene på mennesker og gå over til politisk dialog. Vi kan ikke si akkurat nå hvor lenge denne politiske dialogen vil vare eller hvordan den vil ende. Men hver dag i denne dialogen redder tusenvis på tusenvis av liv. Politikere må tenke over dette. Historikere, etter min mening, må også tenke over dette. Fordi ofrene fra tidligere kriger er døde for alltid, og ingen vil komme tilbake. Men menneskene som lever i dag kan fortsette å leve hvis denne avtalen blir signert».
«Hvem vil forsvare en soldats rett til liv i vårt land i dag? Hvem vil forsvare en mors og fars rett til å se sønnen sin i live? Hvem vil forsvare en kvinnes rett til en familie med en levende ektemann?… Lovgivninga i Den russiske føderasjon anvendes i dag på en slik måte at en person som krever bevaring av menneskeliv, krever medfølelse og politisk ansvarlighet, blir anklaga for å ha diskreditert de væpna styrkene. I mellomtida blir folk som krever fortsatt blodutgytelse paradert av påtalemyndigheten og retten som upartiske vitner for staten. Slik prøver ondskap å tvinge det gode ut av landets liv.»
Om rettssystemets sammenbrudd
Shlosberg angrep også nettopp den domstolen han sto i, og advarte om de historiske konsekvensene av å bruke loven som våpen.
«Siden 2021 har sikkerhetsstrukturer i vårt land fått de facto politiske fullmakter, noe som har ført til en kraftig økning i fratakelse av stemmerett, lovløshet og tyranni. Gir sikkerhetsstyrkene politisk makt… har fratatt russiske domstoler deres uavhengighet.
Lover som direkte reduserer og avskaffer de konstitusjonelle rettighetene og frihetene til mennesket og borgeren, har, i streng samsvar med sin utforming, blitt verktøy for utenomrettslig forfølgelse av borgere av staten. Lov og rettferdighet har drevet lenger fra hverandre enn på noe tidspunkt i den postsovjetiske æraen. Anti-juridisk lov ødelegger en stat raskere enn rust ødelegger metall.
Ødeleggelsen av den dømmende makten tilsvarer ødeleggelsen av staten selv. Fraværet av rettferdighet er en diagnose: staten har forlatt den rettslige beskyttelsen av menneskerettigheter og borgerrettigheter og friheter.»
En avsluttende kommentar om håp
Shlosberg avsluttet talen med en historisk visshet om at den nåværende perioden med undertrykking til slutt vil ta slutt.
«I løpet av tre og et halvt tiår har Russland gått fra glede til fortvilelse, fra håp til desillusjon. Fra euforien over plutselig frihet, til frykten for frihet. Vår nåtid er bygget på denne frykten, fortvilelsen, og de desillusjonerte følelsene…
Russland har betalt mer enn nok for sin mangel på frihet. Men åpenbart må det betales mer.
Foran oss ligger et nytt vindu av historiske muligheter. Vi vet ikke når vinduet vil åpne seg, når lyset vil bli sterkt nok til å skyve tilbake og jage bort mørket. Men det vil utvilsomt skje, fordi historiens lover, som naturens lover, er sterkere enn frivilligheten til midlertidige herskere. Ingen i historien har noen gang klart å jukse med tida. I motsetning til det gode, har det onde ingen tilgang til udødelighet.»
Da han avsa sine siste setninger, avbrøt dommeren en siste gang og krevde at han kun skulle snakke for seg sjøl. Shlosberg avslutta tankerekka si slik:
«Jeg vil foreslå for mine nåværende aktorer at de lærer bare én sang. En vuggesang. Hvor en mor lover sin lille et lykkelig liv.»