Publisert på nettstedet Posle, 4. september 2026. Av Oleg Shein Oleg
Hvordan påvirker droneangrep på nettforhandleren lagrene til Wildberries arbeiderne deres? Og hvem betaler for Wildberries’ tap og økte sikkerhetskostnader? Politikeren Oleg Shein undersøker.
Wildberries-arbeidere og droneangrep
Ukrainske droneangrep på Wildberries’ logistikksentre har utløst en omfattende debatt i Russland om de tapene entreprenører har lidd somhar fått sine varer ble ødelagt i brannene.
Små russiske bedrifter som er avhengige av Wildberries, som er et nettbasert salgssted, klager over at kompensasjonen de får er utilstrekkelig, mens selskapets fortjenestemarginer forblir usedvanlig høye. Tatyana Kim, Russlands rikeste kvinne, med en formue på over fem milliarder dollar, har lovet å ikke overlate entreprenører til å skulle klare seg sjøl. Tross alt, hevder hun, er alle russer i samme båt og bør stå sammen i stedet for å krangle om hvem som har det best: «Når en nasjon står sammen, samla, med felles verdier, kan den overvinne enhver utfordring.»
I mellomtida har de hundretusener av Wildberries-arbeidere, som gjennom sitt arbeid genererer rikdommen som Kim og andre russiske entreprenører nyter godt av, stort sett vært fraværende i den offentlige diskusjonen. Det eneste unntaket var fru Kims mye omtalte uttalelse om at familiene til avdøde arbeidere ville motta to millioner rubler, mens de som ble alvorlig skadet ville få én million.
Her er hva Telegram-kanalen The Wildberries Worker Timessier:
«Før angrepene hadde arbeiderne forbud mot å ta med personlige eiendeler inn i lageret. Under angrepene fikk ingen tilgang til skapene med ID, nøkler og telefoner, og mange personlige eiendeler ble ødelagt i brannen.
Evakueringa av nattskiftet ved Elektrostal-lageret, hvor rundt 8 000 mennesker jobber til enhver tid, var et mareritt – og førte til store tap.
I en sone av logistikksenteret gikk ikke alarmen umiddelbart, og sikkerhetsvakter ransaka arbeiderne før de lot dem gå, til tross for brann og røyk. I en annen måtte arbeiderne overlevere sine bærbare dataterminaler (smarttelefoner med innebygde skannere brukt til å spore varer) før de kunne evakuere. En konfrontasjon brøt ut.
I samme område åpna ikke lasteportene seg automatisk, noe som tvang folkemengden til å rømme gjennom en smal utgang utstyrt med en svingdør, noe som resulterte i panikk. I et annet område ble ansatte samla under mesaniner, som er fleretasjes hyller fylt med varer, og fikk ikke lov til å forlate stedet. En dårlig utforma sikkerhetsprotokoll antok at mesaninene ville beskytte arbeiderne mot eksplosjonen. Droneangrepet var imidlertid så kraftig at hyllene og alle eskene som var lagra på den tok fyr nesten umiddelbart.
Arbeiderne frykter at Wildberries vil ta pengene som brukes til å kompensere selgere for tapene rett ut av lommebøkene deres. Selskapet trekker allerede jamnlig arbeidernes lønn for å dekke defekte varer. Noen plukkere rapporterer også at de automatisk ble ‘bøtelagt’ for bestillinger de ikke klarte å samle på grunn av nattangrepet.»
[merk: Sjøl om russisk lov forbyr arbeidsgivere å kutte lønn, oppnår mange denne effekten ved å kalle arbeidernes lønn over minstelønn for «bonuser», som arbeidsgiverne deretter kutter etter eget skjønn; eller ved å feilklassifisere dem som kontraktarbeidere.]
Å kle av arbeiderne ned til undertøyet
Slike rapporter bør ikke komme som noen overraskelse. Wildberries er berykta for sin behandling av arbeidere.
Sommeren 2022 brøt det ut en stor skandale da en video avslørte arbeidere ved etWildberries-sorteringssenter i Sofrino, nær Moskva, som ble kledd av ned til undertøyet. Selskapet hevda at tiltaket var ment å forhindre tyveri, men det føltes som noe fra en film om koloniale diamantgruver.
«Når du kommer til lageret, må du skifte i garderoben og gjennom sikkerhetskontrollen. Herre- og damegarderobene er separate, med mannlige vakter i herregarderoben og kvinner i damegarderoben. Noen lagre plasserer til og med garderobene for menn og kvinner på forskjellige etasjer.
Selskapet leverer hele uniformen din. Hvis du kjøper egne sko, må sikkerhetsvakten sette et klistremerke på dem på vei inn. Du kan til og med bli pålagt å vise kvittering for å bevise at skoene tilhører deg og at du ikke har stjålet dem fra lageret. Du kan beholde ditt eget undertøy.
De gjennomsøker deg på vei inn og ut. De mest aggressive arbeiderne blir tatt med til ‘blackout-kontoret’ (veggene er dekket med svart plast) og bedt om å vise hva de har i undertøyet.Noen ganger er karer fra Kaukasus aggressive og ute etter å starte en slåsskamp.
Vaktene i damegarderobene er mye grusommere enn sine mannlige motparter. En gang klarte ikke en av de ansatte å åpne skapet sitt og ba en sikkerhetsvakt om hjelp. Det ene førte til det andre; de stoppa før det utvikla seg til en direkte krangel, men vakta ba om legitimasjon, tok bilde av den, og rapporterte henne deretter til ledelsen. Kvinnen endte opp med å bli bøtelagt med 5 000 rubler.»
Kvinnene kler av seg til undertøy og BH, og de kvinnelige vaktene drar i undertøyet og fører en metalldetektor mellom beina deres. Kvinnene må også sette håret opp i ei knute slik at vaktene kan sjekke om de har øredobber.»
En påfølgende etterforskning fra aktoratet bekrefta disse påstandene, og de ydmykende prosedyrene ble avslutta. Men de gjorde comeback i 2025. «Å, flott! Vi må kle av oss ned til undertøyet. Kle av oss ved inngangen, bære alle tingene våre gjennom svingdøra, og kle på oss på den andre siden igjen. Samme sak på vei tilbake,» rapporterte ansatte i chatgrupper.
Sprekker i betongen
Sjølsagt går problemene langt utover søkene. Wildberries feilklassifiserer ofte ansatte som kontraktarbeidere. Enkelt sagt har de som skaper milliarder i formue for Ms. Kim ikke rett til betalt ferie, betalt sykefravær eller en åtte timers arbeidsdag, og de opptjener heller ikke statlig pensjon. En ansatt skriver: «Jeg måtte jobbe mer enn tre måneder på en 5-på, 2-av-ordning med 12-timers dager; Nå har jeg en 2-på, 2-av-, 12-timers timeplan. Ledere nekter å gjøre meg til en offisiell ansatt fordi det er mot selskapets retningslinjer.»
Når vi leser videre, lærer vi at «offisielt slutter vakta klokka 21:00. Men i praksis får du nesten aldri fri i tide. Returer, seine leveranser, store mengder av kunder… Og plutselig er klokka 22 eller til og med 23. Overtid blir ikke betalt. Hvis ei levering kommer om kvelden, må du bli igjen etter stengetid for å pakke ut eskene, uten betaling.»
Dessverre er ikke det alt. Selskapet gjør omfattende bruk av lønnsbøter – en tidlig kapitalistisk tradisjon som ble avskaffa etter revolusjonen i 1917, men som nå gjør comeback. «For to måneder siden var det ingen bøter i det hele tatt. Nå får jeg minst 2 000 rubler om dagen. I tillegg har prisene blitt redusert for plukking, sortering, plassering og mottak. Hver og en av oss får bot.»
En annen ansatt legger til: «Hvis én person gjør en feil, får alle bot.»
Arbeiderne har danna ei fagforening og begynt å vinne sak etter sak mot selskapet.
Etter at de hadde vunnet over tusen saker, ble det reist straffesak mot fagforeningslederen Alexander Shvets. Som enhver advokat med respekt for seg sjøl ville ha gjort, hadde Shvets saksøkt Wildberries og representert kollegene sine mot betaling, i henhold til en avtalt kontrakt. Shvets ble anklaga for å ikke ha krevd inn honoraret sitt fra de andre arbeiderne.
Shvets ble til slutt dømt. Fagforeninga fortsetter å operere, sjøl om lederen fortsatt er i fare: hvis det reises en ny sak mot ham, kan hans betingede dom bli omgjort til en reel fengselsstraff. Mer enn 11 000 mennesker abonnerer på fagforeningas Telegram-kanal, som for øvrig har en konsekvent og åpent venstreorientert, sosialistisk tone.
Som komedieklassikerne Ilf og Petrov en gang skrev: «De største formuene tilfaller dem med minst samvittighetsfulle metoder.» Men vi må bekjempe ild med ild: Wildberries-arbeidernes kamp for sine rettigheter viser at under den triste betongfasaden til Putins system flyter livet fortsatt. Når betongen endelig sprekker, vil vi finne et helt annet land under.