Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 4. september 2026. Av Halya Coynash
Den sivile journalisten Asan Akhtemov og fetteren hans, Aziz Akhtemov, sitter fengsla tusenvis av kilometer fra familiene sine, fordi Russland ønska å fabrikere en «sabotasjeplan».
Det er fem år siden den russiske FSB brøt seg inn i hjemmene til den krimtatariske sivile journalisten Asan Akhtemov og fetteren hans, Aziz Akhtemov, om natta og tok med seg begge mennene.
De ble holdt uten kontakt med omverdenen de neste ti dagene. De ble utsatt for brutal tortur for å tvinge fram «tilståelser», basert på absurde anklager. Målet var å få fengsla den verdenskjente krimtatariske lederen for Mejlis[det felles krimtatariske, politiske organ], journalisten og samfunnsaktivisten Nariman Dzhelyal.
FSB hadde tydeligvis feilberegna hvordan terroren deres ville slå ut. Begge mennene har svært små barn. Likevel hadde de mot til å trekke tilbake tilståelsene sine. De forklarte at tilståelsene var blitt pressa fram gjennom tortur og trusler mot familiene deres.
FSB var utvilsomt irritert. Men de visste at tilbaketrekkinga bare en liten «forstyrrende» episode. Tross alt; alle russiske aktører, helt opp til «domstolene», forsto hvilken rolle de skulle spille. De avsa derfor fordferdelige dommer mot alle tre mennene.
Nariman Dzhelyal ble heldigvis løslatt i ei fangeutveksling 28. juni 2024. Da hadde han sittet nesten tre år i russisk fangenskap.
Asan og Aziz sitter fortsatt i russisk fangenskap. De ble med stor sikkerhet først og fremst valgt ut for å fabrikkere en «sabotasjeplan» og fengsle Nariman Dzhelyal. De var så å si bare «følgeskader».
Asan Akhtemov (født 5.12.1989) er gift og har to barn. Han ble dømt til 15 års fengsel med strengt regime. Nå holdes han i Arkhangelsk-regionen, tusenvis av kilometer fra familien og hjemmet sitt.
Aziz Akhtemov (født 14.05.1996) ble dømt til 13 års fengsel med strengt regime. Han holdes i en straffekoloni i Altaj-regionen. Også han er svært langt unna kona og den lille datteren deres.
Adressene deres står nedenfor. Skriv gjerne til dem hvis du kan! Brev er ei viktig livline. Det viser dem at de ikke er glemt.
Brevene sender også et viktig signal til Moskva om at Russlands behandling av mennene blir fulgt med på av omverden.
Alle som var involvert i bortføringene, torturen og forfølgelsen av uskyldige menn, bør i det minste bli utsatt for internasjonale sanksjoner.
Hevn for «Krim-plattformen«
Det første møtet i den internasjonale «Krim-plattformen» fant sted i Kyiv 23. august 2021.
Det ble deltatt av EUs president Charles Michel og høytstående representanter fra 45 land. Blant dem var USA, Canada og flere EU-land. Alle talerne, også Charles Michel, bekrefta at de ikke anerkjente Russlands okkupasjon av ukrainske Krim. De uttrykte også vilje til å «stå fast mot alle brudd på folkeretten».
Blant Mejlis-lederne som var til stede, var Nariman Dzhelyal.
Moskva reagerte med agressiv ordbruk, både på den internasjonale deltakelsen, med høytstående representanter, på et møte om avviklinga av den russiske okkupasjonen av Krim. Samtidig svarte russerne med åpen undertrykking på det okkuperte Krim.
Både Nariman Dzhelyal og kona hans, Leviza, hadde lenge visst at han kunne bli arrestert når som helst. Likevel ble de sjokkert over de vanvittige anklagene Russland fabrikkerte.
Dzhelyal skrev sjøl:
«Jeg var forberedt på å bli anklaga for å ha deltatt i virksomheten til det ‘forbudte’ Mejlis for det krimtatariske folket. Jeg var også forberedt på å bli anklaga for å støtte Ukrainas territorielle integritet, noe det russiske regimet ser på som en utfordring mot Russlands territorielle integritet. Eller at de ville bruke de ‘populære’ nye lovbestemmelsene om ekstremisme. Men den groteske galskapen som Kreml hadde gjort klar for meg, var overveldende. Reisen til Krim-plattformen var utvilsomt ei «rød linje». Kreml reagerte brutalt på arrangementet og trua med å straffe dem som deltok.»
Sjøl om Nariman Dzhelyal var den siste av fem krimtatarer som ble «arrestert» to uker seinere, var det klart for alle at det var ham de egentlig var ute etter.
Fem menn ble i praksis bortført fra tidlig om morgenen 3. september 2021 og fram til morgenen 4. september. Bortføringene skjedde etter væpna razziaer.
Som nevnt ble Asan Akhtemov og Aziz Akhtemov tatt om natta mellom 3. og 4. september 2021.
Begge ble holdt uten kontakt med omverdenen. De fikk ikke møte uavhengige advokater før Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) grep inn nesten ti dager seinere.
De to mennene trakk straks tilbake «tilståelsene». De ga også sjokkerende beskrivelser av torturen som ble brukt for å tvinge fram tilståelsene.
FSB [den russiske sikkerhetstjenesten] brukte elektriske støt og annen fysisk tortur. De trua også med represalier mot mennenes familier.
Eldar Odamanov, som forsvant etter den væpna ransakinga av hjemmet sitt den 3. september 2021, og Shevket Useinov, som ble tatt natta etter. Begge ble holdt uten kontakt med omverdenen fram til 5. september.
Deretter ble de fengsla i henholdsvis 10 og 15 dager, på grunnlag avabsurde anklager. Anklagene hadde ingenting med de væpna razziaene mot hjemmene deres å gjøre.
Som frykta ble de to sistnevnte mennene pressa til å «vitne» mot Dzhelyal og Akhtemov-brødrene.
Under rettssaken beskrev imidlertid begge mennene de ulovlige tvangsmetodene FSB hadde brukt for å få fram disse «vitneutsagnene».
Absurd påskudd om «sabotasje»
Det finnes ingen reelle bevis for at det ble utført en sabotasjeaksjon 23. august 2021, mens Dzhelyal var i Kyiv.
Det ser ut til at det hadde oppstått mindre skader på et gassrør i Perevalne.
Den første strafferettslige etterforskninga ble starta på grunnlag av artikkel 167, punkt 2 i Russlands straffelov. Den gjelder «forsettlig ødeleggelse eller skade på eiendom».
Det ble ikke sagt noe mer om skadene. Den dag i dag er det heller ikke offentliggjort bilder eller lignende.
Gassrøret det gjaldt, var ikke en del av noe sentralt nett. Det kunne derfor repareres ganske enkelt og uten store problemer. Denne angivelige «sabotasje-aksjonen» skjedde forøvrig på sommeren og et eventuelt avbrudd i gassforsyninga ville derfor ha få konskekvenser.
Til tross for alt dette tok FSB først fem krimtatarer. Deretter kom de med påstanden om at det hadde vært en «sabotasjeaksjon».
De hevda at aksjonen var planlagt av Ukrainas militære etterretning sammen med Mejlis.
Tiltalen bygget utelukkende på «vitneutsagn» som var blitt henta inn mens mennene ble holdt uten kontakt med omverdenen og uten tilgang til ordentlige advokater.
Vitnemålene ble trukket tilbake så snart mennene fikk møte advokater.
Den første av mange utvidelser av anklagene kom umiddelbart etter at Asan og Aziz ignorerte en åpen trussel fra FSB. De trakk tilbake «tilståelsene» som var blitt pressa fram gjennom tortur.
Det var også tre «hemmelige vitner». Vitnemålene deres kunne derfor ikke kontrolleres.
Som i alle slike saker ble det ikke oppgitt noen grunn for å holde identiteten deres hemmelig. Likevel tillot «domstolen» dette.
Den hindra også forsvaret å legge fram svakhetene ved de påståtte vitnemålene. Detaljer her.
Alle mennene ble anklaga for å ha utført en sabotasjeaksjon som del av en organisert gruppe (artikkel 281, punkt 2a).
De ble også anklaga for ulovlig kjøp, overføring eller besittelse av eksplosiver som del av ei organisert gruppe (artikkel 222.1, punkt 4).
- november kom det ytterligere anklager. De ble anklaga for smugling av ei eksplosiv innretning som del av ei organisert gruppe (artikkel 226.1, punkt 1).
De ble også anklaga for å ha «påført betydelig materiell skade på Krims gassnett». Skaden ble anslått til rundt 1 425 amerikanske dollar.
Det ble til og med hevda at de mindre skadene på et lite og ubetydelig gassrør utgjorde «et angrep på Den russiske føderasjonens forsvarsevne».
- september 2022 dømte «dommerne» Viktor Ivanovich Zinkov, Aleksei Viktorovich Kozyrev og Sergei Nikolaevich Pogrebniak fra den russiske okkupasjonsmaktas «høyesterett på Krim» Nariman Dzhelyal til 17 års fengsel.
Asan Akhtemov ble dømt til 15 år.
Aziz Akhtemov ble dømt til 13 år.
Alle ble sendt til straffekolonier med strengt regime.
Det ble også gitt store bøter. Nariman ble bøtelagt med 700 000 rubler, rundt 9 000 euro. Asan og Aziz Akhtemov fikk bøter på 500 000 rubler hver.
Dommen mot Dzhelyal var to år lengre enn det «aktor» Roman Lobov hadde krevd.
Alle personene i «domstolen» visste at de deltok i en hevnaksjon. De visste at de fengsla uskyldige menn.
Det samme gjorde de tre «dommerne» i ankesaken: Yelena Urod, som var rettens leder, German Aleksandrov og Ilona Stohniy.
De brukte bare halvannen dag på å øke straffene ved å innføre enda strengere soningsforhold.
Det samme visste Alexei Karlin, Dmitry Saburov og Igor Taratuta fra den russiske høyesterettens kassasjonsavdeling [en ankedomstol som kan oppheve avgjørelser fra lavere domstoler på grunn av feil saksbehandling]. De avviste kassasjonsanken fra Asan og Aziz.
Adresser
Brev må skrives på russisk. De må handle om «ufarlige» temaer og være skrevet for hånd. Hvis det er et problem, finnes det gode oversettelsesverktøy, som ChatGPT.
Asan Akhtemov
165651,
Архангельская область, г. Коряжма,
Магистральное шоссе, д. 101, ФКУ ИК-5 УФСИН
России по Архангельской области, Ахтемов
Асан Исламович, 1989
Aziz Akhtemov
658209,
Алтайский край, г. Рубцовск, ул. Тракторная,
д. 26А, ФКУ ИК-10 УФСИН России по Алтайскому
краю, Ахтемов Азиз Эскендерович, 1996 г. р.