Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 4. september 2026. Av Halya Coynash (Denne saken har vært omtalt tidligere, på et tidligere tidspunkt i prossessen)
I tillegg til sitt vanlige arsenal av torturmetoder, trua russerne også med represalier mot 53 år gamle Olha Kapralovas barn og barnebarn.
53 år gamle Olha Kapralova har fortalt en russisk domstol nøyaktig hvordan hun og hennes 61 år gamle ektemann Hennadiy Kapralov ble bortført fra det okkuperte Melitopol i 2023. Hun beskrev i detalj torturen og truslene mot hennes barn og barnebarn, som ble brukt for å tvinge fram en falsk ’tilståelse’. Olhas vitnemål for den sørlige distriktsdomstolen i Rostov den 31. august samsvarte tett med torturberetninga tidligere gitt av Hennadiy Kapralov, bortsett fra at han også ble bundet til en stol og tvunget til å høre sin kone bli torturert.
Under avhør benekta Olha Kapralova (f. 5. januar 1973) anklagene og trakk tilbake ‘vitnemålet’, avgitt under tvang, mens hun ble holdt isolert uten at det var reist tiltale. Hun forklarte at hun fra august til november 2023 hadde vært holdt som fange av FSB, uten noen offisiell registrering av arrestasjonen eller rettskjennelse om varetektsfengsling. I denne perioden ble hun nekta all tilgang til familien, eller til en advokat, og det ble tatt tiltak for å skjule både stedene hvor hun ble holdt og navn på fangevokterne.
«I den første perioden ble jeg utsatt for brutalt fysisk og psykisk press. Jeg ble trua, blant annet gjennom (trusler mot) sikkerheten til mine barn og barnebarn. I november 2023 var jeg i en slik tilstand at jeg var villig til å signere alt de foreslo.»
«De brukte elektriske strøm på meg, kvelning, injiserte meg med en slags substans; Slo meg. Jeg vet ikke med hva, for jeg hadde en pose over hodet og hendene var bundet bak ryggen.»
Det har lenge vært klart at FSB systematisk kidnapper ukrainere og holder dem innesperret uten kontakt med omverdenen. De «pågrepne» har derfo ingen offisiell juridisk status. På den måten kan FSB torturere dem uten å risikere straff. Olhas vitnemål i retten bekrefter i hovedsak dette, ettersom den fysiske torturen stoppa etter at hun offisielt ble pågrepet, sjøl om truslene og presset fortsatte. Hun fortalte hvordan en av torturistene hennes fra «det midlertidige interneringsstedet» hadde dukket opp og tatt med dokumenter som skulle signeres. «På vei til etterforskeren sa han: «Hvis du gjør motstand, -skal vi ta en runde til med det samme?»
I omtalen av rettsmøtet skriver Mediazona bare at vitneforklaringa, gitt til etterforskeren, ble lest opp etter utspørringa, «på grunn av de store avvikene». Dette skjer vanligvis fordi aktor krever det. Dessverre er det vanlig at «dommerne» i den sørlige militærdomstolen ser bort fra alt annet enn den tidligere «forklaringa». De stiller heller ingen spørsmål, sjøl når forskjellene er åpenbare. ‘Dommer’ Maksym Mikhailovich Nikitin har allerede vært involvert i en skueprosess mot menn bortført fra det okkuperte Melitopol. Det er dessverre ingen grunn til å forvente at han vil oppføre seg annerledes i denne saken.
Som rapportert har Hennadiy Kapralov (f. 26. september 1964) også fortalt retten om mishandling; tortur og trusler mot familien deres. Hennadiy har hjerteproblemer, som ble forsterka, da fangevokterne teipa ham fast til en stol og begynte å slå ham i brystet. I tillegg til banking, slo de også ut fortennene hans og utsatte ham for elektrisk tortur (hvor ledninger festes til spesielt følsommer deler av kroppen). Det var også en anledning hvor fangevokterne hans, sannsynligvis med vilje, fikk ham til å tro at han var i ferd med å bli skutt.
De tok også inn Olha og slo henne, mens han var bundet til en stol, noe som gjentok seg over flere dager.
Det er all grunn til å anta at behandlinga som ble brukt for å få ‘vitneutsagn’ fra Diliaver Kurshutov, som er mye yngre enn paret, var enda mer brutal. Krimtatarens ressurssenter rapporterte først 4. mars 2024 at Diliaver Kurshutov var blitt «arrestert». Han ble anklaga for angivelig å planlegge et ‘terrorangrep’ på Jevhen Balytskij, den russisk-innsatte ‘lederen’ for det okkuperte Zaporizjzja oblast.
Det ble hevdet at hans såkalte ‘bakmennene» i Kyiv hadde tilbudt ham to tusen euro for å forgifte russiske militære og ti tusen euro for et vellykka attentatforsøk på Balytsky. Seinere rapporter hevder at Hennadiy og Olha også ble tilbudt penger. Dette er typisk FSB som har som standard å trekke inn «leiesoldatmotiver». Dette antakelig for å forsøke å diskreditere ukrainere som handler ut fra patriotisme og ønsket å hjelpe til med å forsvare landet sitt.
Hennadiy og Olha Kapralovy ble angivelig pågrepet samtidig, under ei ransaking av hjemmet deres, hvor det angivelig ble funnet stoffer som, ifølge russerne, kunne brukes til å lage «kjemiske masseødeleggelses-våpen». Ukraina ble anklaga for å planlegge ‘terrorhandlinger’ med bruk av kjemiske våpen tilsvarende militærets ‘Agent BZ’.
Påstandene var voldsomme og sannsynligvis utelukkende basert på den videoinnspilte ’tilståelsen’ fra Kurshutov. Den var med stor sikkerhet innhenta gjennom de samme ulovlige metodene som ble brukt da ‘vitnemålet’ ble gitt fra Olha Kapralova og hennes ektemann. Dette ble med stor sikkerhet gjort mens han holdes isolert og sannsynligvis uten noen prosessuell status eller advokat.
Det er bemerkelsesverdig at dommen ‘skyldig’ mot Kurshutov 23. september 2025 og tiårsdommen utelot mange av påstandene, og nevnte for eksempel ikke et planlagt angrep på Balytsky. (se: Telling omissions in Russia’s show trial claiming Ukraine’s use of ‘chemical weapons of mass destruction’)
Som Kurshutov står både Hennadiy og Olha Kapralovy overfor tiltale etter flere artikler i Russlands straffelov, inkludert «en terrorhandling» (artikkel 205 § 2); ‘involvering i en terrororganisasjon’ (artikkel 205.4 § 2); ‘opplæring i terroraktiviteter (artikkel 205.3) og eksplosivanklager. Dette er ikke rettssaker i ordets egentlige forstand, og domfellelser er i praksis forhåndsbestemt.