Publisert på FB-sida til International Network in Support of Ukraine and against war, 12. september 2026.–Utdrag fra en artikkel av Donnacha Ó Beacháin –Professor i statsvitenskap ved Dublin City University Kilde: History Ireland
Irske republikanere, sosialister og journalister fulgte Ukrainas kamp for sjølstendighet nært. Mange så sitt eget lands historie gjenspeile i Ukrainas kamp.
Av Богуш Шіппіх (Bohush Shippikh), Public domain, via Wikimedia Commons
Kolonier som naboer
I flere århundrer var verken Irland eller Ukraina sjølstendige land på verdenskartet. De var provinser eller deler av imperier som hadde erobra folkene deres militært. […] Geografisk lå irene og ukrainerne nær sine respektive erobrere, men politisk var de fremmede. […] Storbritannia og Russland regna henholdsvis Irland og Ukraina som en del av sine egne interessesfærer, og ingen av dem mente at de tidligere koloniene skulle behandles som likestilte.
Imperiets oppskrift
Det kan hevdes at perioden da Irlands og Ukrainas historie ligna mest på hverandre, var mellom 1914 og 1921 […]. I september 1915 sto det på forsida av Nationality […] at «Hvis England i Irland har lært mye av sin russiske allierte, har Russland på sin side lært ekte imperialistiske metoder av sitt britiske forbilde». […] Russland hadde brukt «religiøs og politisk forfølgelse, forbud mot språk og presse […] og hele det apparatet som kjennetegner alle erobringer i Irland».
Russlands irer
Da tsarregimet i Russland ble styrta, vakte Ukrainas skritt mot sjølstendighet interesse og beundring i Irland. 16. februar 1918 skrev Nationality at «ukrainerne har blitt beskrevet av en engelsk forfatter som «Russlands irer»» […] Sinn Féin mente at Ukraina etter sjølstendigheten ville oppleve en kulturell renessanse. Det var også noe Irland kunne se fram til når landet en dag forlater det britiske imperiet.
«Lillerussere» og «vestbriter»
Young Ireland […] la merke til hvordan moskovittene omtalte ukrainere som «lillerussere», og at de ble betrakta som «Vest-Britene i det russiske imperiet». Avisen påpekte […] at det var umulig å tro på en nasjonal enhet mellom russere og ukrainere. «De var av natur forskjellige når det gjaldt temperament, historie, tradisjon, karakter og språk», understreket avisen. «De var, og er, like forskjellige som irene er fra engelskmennene.»
Sosialistiske forbindelser mellom Irland og Ukraina
Irske og ukrainske sosialister brevveksla med hverandre. I en artikkel med tittelen «Russiske keltere som er opptatt av Irland» publiserte The Watchword of Labour meldinger fra Det ukrainske sosialistisk-revolusjonære partiet […] der de skrev at «ukrainerne er i svært samme situasjon som dere i Irland». Redaktøren i The Voice of Labour, Cathal O’Shannon, skrev flere artikler […] om Ukraina. «Jeg forstår hva som forener og skiller ukrainere og irer», skrev O’Shannon.
Illusjonene forsvant i Moskva
En rapport som Sinn Féins utsending i Moskva, Patrick McCartan, skrev i 1921, viste at […] han hadde få illusjoner om bolsjevikene […]. «Ingen med makt i Russland later som om de tror at noe slikt som frihet eksisterer», skrev han […]. Sinn Féin-lederen påpekte […] at det ikke bare fantes «nasjonalisme, men også imperialisme» […]: «Russerne ler av det estiske språket, slik britene er vant til å le av det irske språket.»
Den imperialistiske tankegangen består
I en artikkel publisert i mai 1992 […] skrev FitzGerald at «mange i Storbritannia har aldri helt klart å forstå hvordan vi kunne ønske å forlate det de så på som et anglo-irsk partnerskap i Storbritannia. Russerne føler det samme i dag om republikkene som har brutt ut av Russland.» […] For Ukraina og Irland gjelder William Faulkners observasjon: «Fortida er aldri død, den er ikke engang forbi.»