Publisert på nettstedet Ukraine War Environmental Consequences Work Group, 25. September 2026 Av Alex Ovchinnikov
Vi fortsetter å samle de viktigste ,nyhetene, hendingene og analysene om miljøkonsekvensene av Russlands krig i Ukraina. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger – del som en kommentar på dette innlegget, send e-post til editor@uwecworkgroup.info, eller kontakt oss på sosiale medier.
UAnimals krever et landsdekkende jaktforbud under krigen
Sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister henvendte den ukrainske dyrevelferdsorganisasjonen seg til ministerrådet og Ukrainas økonomi-, miljø- og landbruksdepartement. Til tross for at jakt offisielt er forbudt under unntakstilstanden, fortsetter dyr å bli drept under dekke av «sanitær utrydding». Underskrivende organisasjoner krever et fullstendig forbud mot å drepe ville dyr av enhver grunn under krigen.
Krigen har allerede påført Ukrainas naturlige miljø enorme skader—anslått til 6 billioner hryvnia (134 millioner dollar) per desember 2025. På denne bakgrunnen er det barbarisk å drepe dyr for trofeer eller underholdning. Likevel fortsetter praksisen, med både ville og tamme arter som blir drept.
I løpet av en tomånedersperiode i 2025 ble fire ulver, 207 rever, 259 hunder og 24 katter drept i Ternopil-regionen. Dyrevelferdsorganisasjoner beskriver de mer humane og moderne metodene som finnes for å håndtere folkehelseproblemer, inkludert oral vaksinasjon og systemer for tidlig påvisning av sykdom. Som dyrevernsaktivister påpeker, er «sanitær avlivning» ofte et dekke for lovlig avliving av ville og hjemløse dyr.
Den ukrainske skuespilleren og TV-programlederen Olga Sumska, Æret kunstner av Ukraina, fordømte disse praksisene og sa: «Hver dag ser vi ukrainere risikere sitt eget liv for å redde hunder, katter, hester, kyr, fugler og ville dyr. Soldater på postene sine mater og redder dem, mens frivillige reiser hundrevis av kilometer for å gi dyrene en sjanse til å overleve. Mot denne bakgrunnen virker jakt for meg som en fullstendig barbarisk praksis. Jeg vil leve i et land hvor livet verdsettes og menneskelighet er normen.»
Foreningen av dyrevelferdsorganisasjoner i Ukraina, URSA Animal Rights, samt kulturpersonligheter, militært personell, parlamentsmedlemmer og andre opinionsdannere, inkludert sangerne Jerry Heil og Alyona Alyona, skuespillerinnene Olga Sumska, Irma Vitovska-Vantsa og Anna Koshmal, ONUKA-frontkvinne Natalia Zhizhchenko, standupkomiker og frivillig Vasyl Baidak, militærtjenestemedlem Masi Nayem, TV-vert Oleksiy Sukhanov og forfatterne Maksym og Tetyana Kidruk, slutta seg til UAnimals anke.
Nye miljøkonsekvenser av Russlands krig i Ukraina: Branner i Askania Nova naturreservat, ødelegging av kanalen nær Syvash og kjemisk forurensning i Poltava-regionen
Ifølge det ukrainske miljømediet EcoRayon viste en satellittanalyse i juli at etter at de ukrainske væpna styrkene (UAF) ødela ei bru over Promoina-stredet i Syvash, begynte russerne å fylle igjen sundet med jord for å transportere militært utstyr å mellom Henichesk og Arabat-tangen.
Som følge av dette står nå ett av de to naturlige vannløpene som forbinder Sivash med Azovhavet, i fare for å bli ødelagt.
Syvash-vannet er et unikt system av grunne bukter, laguner og vannkanaler, som er et utsatt habitat for dyrelivet. Dette systemet danner den vestlige grensa for Azovhavet og det nordøstlige Krim. Dens naturlige vannsirkulasjon drives av vind og skjer gjennom to vannkanaler – Tonkaya og Promoina. En nordøstlig vind driver vann fra Utlyuk-munningen mot Syvash, mens en vestlig vind driver det tilbake i Azovhavet. Ifølge EcoRayon er Tonkaya bredere og har vært hovedkanalen i mange år, mens Promoina ble danna etter en storm i 1969. Likevel vil blokkering av denne bukta endre vannutvekslinga som har utvikla seg de siste tiåra, endringer som kan føre til danning av stillestående soner og påvirke lokal fauna – spesielt bestandene av små krepsdyr som er en viktig matkilde for fisk og fugler.
Sivash er et svært saltholdig vannområde og er særlig følsomt for endringer, fordi vannsirkulasjonen er avgjørende for om det kan finnes liv der eller ikke. Når vannløpet blokkeres, vil vannet samle seg opp bak blokkeringen, noe som fører til økt nedbrytning av organisk materiale, oksygenmangel og lokale algeoppblomstringer.
Dette kan være spesielt farlig om sommeren og når området opplever unormalt høye temperaturer. I mellomtida lider Tonkaya, det andre stredet, både av krig og klimaendringer: i noen områder blir det grunnere, og nye kanaler og og det dannes nye vannløp og områder der sedimenter avleires. Alt dette tyder på at Syvash—ikke bare et unikt naturminne, men også et avgjørende gyte-område for fisker og overvintringsområde for trekkfugler—trenger økologisk beskyttelse og ikke militær ødelegging for øyeblikket.
Hvis Syvash skulle tørke ut eller saltinnholdet øke kraftig, kunne det føre til masseutrydding av krepsdyr, og bestandene av disse har i århundrer har vært en stabil matkilde for overvintrende fugler. Syvash-sjøene er et nøkkelområde for disse trekkfuglene, og området er oppført som våtmarker av internasjonal betydning under Ramsar-konvensjonen.
Midt i pågående militære operasjoner har den unormale hetebølgen som ramma Ukraina i sommer også ført til nye skogbranner. Spesielt har Falz-Fein Askania Nova biosfærereservat blitt spesielt hardt ramma. Ifølge satellittbilder fra Sentinel-2 publisert på reservatets Facebook-side (i eksil), ble totalt 3 149 hektar i kjernesonen ramma av brann mellom 22. juni og 23. juli 2026, samt ytterligere 703 hektar i buffersonen.
Askania Nova-reservatet ble opprinnelig etablert for å beskytte 11 064 hektar urørt steppe som aldri har blitt pløyd. Dette betyr at mer enn en fjerdedel av reservatets totale areal ble skada av brann denne sommeren.
Som mange andre nasjonalparker og naturreservater som har kommet under russisk okkupasjon, har Askania Nova lidd betydelig gjennom åra med fullskala-krig. I tillegg til skogbranner og okkupasjonsadministrasjonens uaktsomme behandling, har deler av reservatets unike dyreliv også blitt solgt eller fjerna. Likevel fortsetter forskere å jobbe eksternt, utafor reservatet, og håper at de vil kunne returnere til Askania Nova.
Les mer:
- Askania Nova Biosphere Reserve captured by invaders
- Fires in Askania-Nova: Consequences of military occupation of a reserve
- Russia selling off rare animals from Ukraine’s Askania-Nova nature reserve
- Ramsar wetlands under fire in Ukraine
Etterkrigsrestaurering av steppegressletter ved bruk av naturlige metoder
I samarbeid med forskere fra Askania-Nova biosfærereservat lanserte NGO-en Rewilding Ukraine (en gren av Rewilding Europe grunnlagt i 2011) et prosjekt for naturlig restaurering av stepper etter krigen, Living Steppes Are Sustainable Communities: Restoring Postwar Steppe Pasttureland and Hayfields in Southern Ukraine.
Som nevnt i prosjektets begrunnelse, er de ukrainske steppene blant Europas mest sårbare økosystemer. Kampene forårsaka av Russlands fullskala-invasjon i Kherson-regionen har i betydelig grad skada steppegress-sletter. Samtidig trues steppene i Odesa-regionen også av press om å utvikle nytt land til jordbruksformål.
Prosjektet skal gjennomføres i Velyka Oleksandrivka hromada i Kherson-regionen og Budzhakska hromada i Odesa-regionen, der Budzhak-steppene ligger. Dette er et område som strekker seg over grensen til Moldova. I det moderne Ukraina er en hromada en administrativ-territoriell enhet som samler lokale innbyggere for å ta tak i spesifikke saker. Etter ukrainske desentraliseringsreformer i 2014 har disse enhetene blitt det primære lokale beslutningsorganet.
Prosjektet planlegger å bruke naturbaserte restaureringsmetoder, blant annet ved å legge ut torv og høy med frø fra lokale steppeplanter, samt så ut frø av stedegne arter, med påfølgende langsiktig overvåking av resultatene. Det finnes også planer om å sammenligne restaureringsprosessen i skada områder med naturlige prosesser i Tarutynska steppelandskaps-reservatets økosystemer. Rewilding Ukraine har arbeida med restaurering av steppeøkosystemer i dette reservatet i samarbeid med forskere fra Askania-Nova de siste fem åra.
Som prosjektarrangørene påpeker, betyr restaurering av økosystemer ikke bare å gjenopprette biologisk mangfold, men også å forbedre jordkvaliteten, øke landskapets motstandskraft mot tørke og støtte tradisjonelle former for arealbruk, som beite, høsting av høy og birøkt, som alle gagner både naturen og lokalsamfunnene.
Ukrainske miljøorganisasjoner krever gjeninnføring av Miljøverndepartementet
Den ukrainske organisasjonen «Environment.People.Law» (EPL) krever gjenoppretting av Ukrainas miljødepartement. Deres engasjement ble drevet av nylige endringer i Ukrainas styresett, spesielt oppretting av et eget departement for jordbrukspolitikk og mat i Ukraina.
I juli 2025 la Ukrainas ministerråd ned Miljø- og naturressursdepartementet (Mindovkilla) og slo det sammen med Landbruksdepartementet og Økonomidepartementet til det nye Departementet for økonomi, miljø og landbruk.
I dag håndteres fortsatt miljø- og naturvernspørsmål av Økonomi-, miljø- og landbruksdepartementet, – et hierarki som hindrer full gjennomføring av miljø- og naturvernprosjekter, dekker ikke Ukrainas miljøbehov under krigen og bidrar ikke til Ukrainas europeiske integrasjon.
Som representanter for EPL påpeker, opplever Ukraina for tida den mest katastrofale miljøkrisa i hele sin historie som en uavhengig nasjon, ei krise forårsaka av Russlands fullskala-invasjon.
Ødelegging av økosystemer, miljøforurensning og ødelegging og rasering av naturreservater skaper en rekke miljøutfordringer som krever egnede løsninger.
Like viktig er spørsmålet om europeisk integrasjon, hvor Ukraina må implementere omtrent 200 miljødirektiver og forskrifter. Denne innsatsen krever et sterkt og uavhengig styringsorgan—noe en «dobbeltrolle»-tjeneste ikke kan tilby. Allerede i dag peker EPL-eksperter på et betydelig press på personalet, utilstrekkelige ressurser og koordineringsvansker. Disse problemene er spesielt akutte når det gjelder miljøvern, håndheving og tilsyn, samt vurdering av negative miljøpåvirkninger.
I tillegg begår Russland økocid [omfattende ødelegging av natur og miljø] i Ukraina – tilstrekkelig personell og kvalifiserte spesialister trengs i dag for å dokumentere, vurdere og straffeforfølge naturforbrytelser for nasjonale domstoler – og i framtida også for internasjonale domstoler.
EPL-representanter påpeker at ukrainske organisasjoner, aktivister og offentlige personer gjentatte ganger har appellert til regjeringa om å gjenopprette det dedikerte Miljøvern- og naturressursdepartementet, men ikke har mottatt noe svar. Jo raskere dette departementet gjenopprettes, desto raskere kan landet vurdere miljøkonsekvensene av fullskala-invasjonen og utvikle planer for Ukrainas bærekraftige og moderne gjenoppbygging.