Russland; Mangedobling av tilfeller av tvungen utplassering til fronten.

Publisert på nettstedet Mediazona, 22. september 2026. Redaktør: Dmitry Treschanin
Mobiliserte soldater Sevastopol. Foto; Krims ministerråd CC BY 4.0, Wikipedia

Forrige uke fikk vi vite at St. Petersburg-beboeren Vitaly Smidovich hadde dødd i Ukraina. Mannen, som led av epilepsi, ble lokket med et tilbud om å reparere hus som var skada av droner. Deretter ble han rekruttert og sendt til fronten.

Tilfeller der folk har blitt lurt eller trua til å signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet, etterfulgt av utsendelse til krigen, blir stadig vanligere. Antallet som er villige til å slutte seg til den russiske hæren synker, mens frontens behov bare øker.

Mediazona har samla kjente tilfeller av russiske menn som har blitt revet bort fra gatene, én etter én.

Sergei Skryabin, 49 år

Kirov, 15. mai

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. Under påskudd av en bot for å ha drukket øl på gaten, ble 49 år gamle Sergei Skryabin ført fra hjemmet sitt til en politistasjon, og deretter til et samlingssted.

Ifølge hans kone «laget de et pass til ham på 15 minutter i helga», og deretter, «med trusler om vold», tvang de ham til å signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet, til tross for hans diagnostiserte epilepsi. Legeundersøkelsen for å vurdere om han var skikke til tjeneste, ble bare gjennomført som en formalitet i landsbyen Lyangasovo. Skryabin ble erklært skikket til militærtjeneste.

Sergei Skryabin. Foto levert av slektninger

Fra militærkommissariatet ble han sendt til den sjølutnevnte «folkerepublikken» DPR og tildelt militærenhet 41698, hvor 5. separate garde motoriserte infanteribrigade er utplassert.

Sist gang Skryabin ringte sin kone var 23. juli 2026. Fire dager seinere ringte en politisk offiser henne og sa at ektemannen allerede var registrert som savna i aksjon – sjøl om denne statusen ifølge hennes informasjon først ble registrert i august.

Hun anka til påtalemyndigheten, men de svarte at Skryabin hadde signert kontrakten frivillig.

«Det er også blitt løyet angående betalingene. Mannen min har vært i krig i nesten et halvt år, men jeg har ikke fått noe. Jeg trenger ikke blodpenger. Jeg vil at mannen min skal komme trygt hjem,» sa kvinnen i en samtale med Mediazona.

Alexander Stepanov, 33

Penza, 19. august 2026

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. 33 år gamle Alexander Stepanov ble bortført av ukjente personer, på vei ut av en butikk om kvelden, iført shorts, t-skjorte og flip-flops.

«Fremmede satte håndjern på ham og kasta ham inn i en bil. Sønnen min sa at de tok ham med til det som så ut som et militært vernepliktskontor, slo ham og rev istykker t-skjorta hans. Inntil han signerte kontrakten,» fortalte moren hans, Tamara Stepanova.

På vernepliktskontoret, ifølge moren hans, «laget de nye dokumenter til ham på 20 minutter». Lignende tilfeller er nevnt, ikke bare i Penza, men også i andre byer.

Den 23. august rapporterte Stepanov at han var i Donetsk. Moren hans sendte anker til militæradvokatens kontor, menneskerettighetskommissæren, Forsvarsdepartementets nettside og mottakelsen av lederen for etterforskningskomiteen, Alexander Bastrykin. Hun har ennå ikke fått noen svar.

Alexander Stepanov. Foto: 7×7

Andrey Lazarov, 48

Penza, 9. juli

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. 48 år gamle Andrey Lazarov fra Penza forsvant etter at han forlot hjemmet, uten telefonen, og fortalte sin eldre mor at han snart ville komme tilbake.

Dagen etter ringte en ukjent kvinne den 72 år gamle pensjonisten. Ifølge henne hadde ektemannen hennes og Andrey Lazarov blitt pågrepet av politiet dagen før, hvoretter de ble tatt med til et samlingssted, og deretter «gitt et klesskift og ført bort» til Rostov-regionen.

«Han går helt aleine, de kjører opp til ham og tar ham med», sa hun, og la til at hennes egen ektemann ble tatt på vei til jobb.

Lazarov hadde ingen fast jobb og hadde ofte på fyllekuler. Han hadde utvikla epilepsi som følge av alkoholmisbruket. I dagene som fulgte forsøkte slektningene hans uten hell å få mannen hjem igjen.

«På vernepliktskontoret sa de til meg: ‘Vel, han er jo en alkoholiker uansett, men i det minste er det noe bruk for ham, han vil tjene gode penger,'» forteller Lazarovs niese. » Onkelen min skal vissnok ha blitt pågrepet i beruset tilstand og tatt med til politistasjonen. Der han fikk valget mellom en administrativ forseelse eller [en militær]kontrakt, og han valgte kontrakten sjøl. Jeg svarte: ‘Du vet ikke hvem du snakker om, denne personen ville aldri i sitt liv valgt krig framfor en administrativ straff!’ Jeg forstår hvordan det høres ut, -onkelen min drakk, men han plaga ingen, han var bare stille og ufarlig. Han valgte denne måten å ødelegge sitt eget liv på, men han skada ingen, bortsett fra seg sjøl.»

Andrey tok bare kontakt én gang fra en annens telefon: han oppga sitt enhetsnummer, nr. 90600, og fortalte familien at han var tvunget til å signere kontrakten. Siden da har det ikke kommet noen nyheter om ham. Familien hans vet bare at han skulle sendes til Donetsk-regionen.

Nikita Konzhezerov, 26

Petrozavodsk, 27.–29. juli

Nikita Konzhezerov. Foto: sosiale medier

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. Den 26 år gamle Petrozavodsk-beboeren Nikita Konzhezerov ble pågrepet beruset på gata og tatt med til en avrusningsavdeling ved en rusbehandlingsklinikk. Ifølge vennene hans skjedde dette i slutten av juli. Publikasjonen Barents Observer, med henvisning til en kilde nær Konzhezerovs familie, rapporterte at «de ga ham en kontrakt, han husker ikke engang hvordan det skjedde.»

«Han verken planla eller ønska dette i det hele tatt, han er ikke en militærmann, han vet ikke hvordan man kjemper,» sa kilden i publikasjonen.

Tidlig om morgenen 29. juli ble Konzhezerov satt på et tog og sendt til et samlingspunkt i Leningrad-regionen.

Kort tid før dette fikk Konzhezerov en sønn, og begge foreldrene hans har funksjonsnedsettelser. «Han er familiens eneste forsørger, og nå setter hans plutselige utsendelse til tjeneste, familien i en svært vanskelig situasjon,» står det i et innlegg som deler Konzhezerovs historie.

Dette er ikke det første tilfellet av sitt slag i regionen. Barents Observer har også rapportert hvordan rekrutterere får folk fulle og deretter gir dem en kontrakt fra Forsvarsdepartementet.

Roman Alfutin, 48

Luga, Leningrad-regionen; første mobilisering — september 2022, andre utplassering — mars 2026

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. 48 år gamle Roman Alfutin ble mobilisert i september 2022 og sendt til Valujki, en by i Belgorod-regionen nær grensen til Ukraina. Ifølge søsteren hans var han imidlertid ikke i den aktuelle aldersgruppen for å bli innkalt som underoffiser:

«Broren min var sersjantmajor. Han fikk denne graden på en treningsleir i 2006. Vel, han var ikke i den aktuelle aldersgruppen på den tiden», fortalte Alfutins søster til Ostorozhno Novosti. Roman hadde heller ingen kamperfaring – han hadde gjort tjeneste som stabsjåfør.

Roman Alfutin. Foto: Ostorozhno Novosti

Etter familiens anker til guvernøren i Leningrad-regionen, militærets påtalemyndighet og vernepliktskontoret, ble beslutninga om å mobilisere Alfutin omgjort; han ble registrert i militærregisteret som sivil, og bodde i Luga i nesten fire år.

I mars 2026 brøt flere personer seg inn i leiligheten hans, tok dokumentene og telefonen hans, og tok ham med til en enhet. Noen dager seinere ble han sendt i håndjern til den «spesielle militæroperasjonen» – til landsbyen Markivka i Luhansk-regionen i Ukraina. Han fikk beskjed om at han var registrert som fraværende uten permisjon [AWOL] og var satt på etterlysningslista.

Familien leverte hans utskrivningsdokumenter og medisinske journaler angående ryggproblemer som krevde behandling, men enheten hevda at utskrivningsdokumentene kommet bort.

«De sa at Roman nå offisielt er oppført i en helt annen enhet. Han ble mobilisert til militærenhet 29760, men endte på en eller annen måte opp i militærenhet 29298. Samtidig finnes det ingen utskrivningsordre for ham noe sted,» siterer Ostorozhno Novosti, Romans søster.

En domstol vedtok et foreløpig beskyttelsestiltak som forbød Alfutins utsendelse til krigen, men bekreftet samtidig at han formelt fortsatt er soldat. Advokat Maxim Grebenyuk kalte dette en farlig precedens: «Hvis en soldat først har blitt mobilisert og sendt til ei militæravdeling, sjøl om han egentlig ble mobilisert på ulovlig vis, er det ikke bare å si: “Nei, dette var en feil, send ham hjem.” Han er allerede soldat, og da må han på en eller annen måte prøve å bli dimittert. Og i praksis er det veldig vanskelig – nesten umulig.»

Alexander Glebov, 63

Penza, angivelig 26. september

Omstendigheter rundt varetekt og kontraktsignering. 63 år gamle Alexander Glebov kjørte bilen sin for å ta en tur langs elvebredden i Penza. Der kom noen ukjente menn bort til ham og krevde å få se papirene hans.

«De begynte å spørre hvorfor han var alene, om han kanskje var narkoman, eller om han kanskje gjemte narkotika som andre skulle hente», fortalte niesen hans Yulia på Threads og Instagram.

Mediazona prøvde å finne ut detaljene rundt onkelens fengsling, men hun svarte ikke på meldingene våre.

Glebov hadde ikke passet sitt på seg; Han viste førerkortet sitt, som ble beslaglagt. De tok også mobiltelefonen hans og kjørte ham bort et ukjent sted. Ifølge Yulia ble onkelen hennes «slått og pressa til å signere en kontrakt.»

Hun hevder at Glebov er uskikka for militærtjeneste på grunn av helsa: han har høyt blodtrykk («han hadde flere ganger blitt henta med ambulanse på grunn av et blodtrykk på 200») og nyre- og leversykdommer.

Seinere tok de samme personene ham med hjem—for å hente passet og militær-ID-en hans. «Sjølsagt, var han veldig redd da, han var tross alt 63 år, og under så stort press signerte han det. Han hadde ikke styrken til å motstå,» skriver niesen hans.

Telefonen hans ble først returnert mot morgenen – det var da Glebov ringte broren sin og sa at han ble kjørt gjennom Voronezj til Rostov. Seinere endte han opp i Millerovo, Rostov-regionen, derfra skulle han sendes til militærenhet 90600 i Samara-regionen.

Glebov hadde jobba hele livet som kokk og konditor. «Hva skulle han liksom gjøre som angrepssoldat i den jævla alderen?» undrer Yulia.