Publisert på nettstedet The Insider. 3. oktober 2026. Av Tetiana Popova
23. september ga Russlands utenriksminister Sergej Lavrov nok en gang uttrykk for Moskvas avvisning av et ukrainsk forslag om å stanse kampene langs den nåværende frontlinja.
Nå forbereder Kyiv seg på en ny serie med angrep på sin kritiske infrastruktur. Planen fra Russland ser ut til å være å fryse ut landet i den kommende vinteren og føre til en humanitær katastrofe.
Ukrainas militære og sivile institusjoner har allerede begynt å forberede seg på det de forventer blir en spesielt vanskelig russisk kampanje. Energiselskaper inspiserer utstyr og lagrer drivstoff, mens leilighetskomplekser kjøper opp generatorer.
I september gikk flyalarmen i Kyiv hver eneste dag – og nesten hele tida.
Jetdrevne Shahed-droner sirkler over byen og forstyrrer arbeidet til kommunale tjenester, butikker, bedrifter og offentlige institusjoner. En ny driftsprotokoll trådte i kraft 10. september, og innførte et «gult» beredskapsnivå for Shaheds og et «rødt» nivå for missiler. Under en gul alarm er de fleste bedrifter og institusjoner nå fortsatt åpne.
Endringene gjelder ikke for skoler, som fortsatt er pålagt å suspendere undervisninga under luftalarmer. Skoler uten underjordiske klasserom har flytta barna til nettbasert undervisning. Over hele Ukraina har lokale myndigheter fått retningslinjer for hvordan de skal reagere på varsler.
I august og september holdt sentrale regjeringsrepresentanter en rekke møter med næringslivet. Entreprenører ble rådet til å vurdere å etablere luftforsvar på egen hånd, for å samarbeide med eksisterende frivillige territoriale forsvarsstyrker (kjent under det ukrainske forkortelsen DFTG), og for å flytte lagerbygninger under jorda.
Russiske styrker har i årevis angrepet lagre tilhørende byggevarebutikken Epicentr og leveringsselskapet Nova Poshta. Men nylig har de logistiske nettverkene til supermarkedkjedene også begynt å bli utsatt for systematiske angrep, for første gang. Angrep på lagre reduserte vareutvalget i butikkene i august, sjøl om situasjonen i stor grad hadde stabilisert seg innen midten av september.
Når høsten begynner, ser det ut til at alle i Ukraina stiller det samme spørsmålet: hvordan skal landet klare seg gjennom en vinter med nådeløse angrep? Det er allerede klart at infrastrukturen som skal sørge for oppvarming og andre grunnleggende sivile tjenester vil være blant Russlands mål.
Det militære skjoldet og frontlinja
Ukraina trenger avskjæringsmissiler for å forsvare seg mot ballistiske missiler og kryssermissiler. Men stadig hyppigere angrep med jetdrevne droner har skapt ei ny utfordring.
En frivillig (med kallesignalet Max) i en DFTG-enhet i Kyiv-regionen fortalte The Insider at avdelinga hans hadde opprettet grupper med piloter som skulle fly avskjæringsdroner før vinterens kamper. Dette kom i tillegg til de vanlige gruppene med skyttere og mobile luftvernspper. Treningen starta midt på våren, og mot slutten av sommeren hadde de fleste av de frivillige bestått prøvene og fått sertifikater – og avskjæringsdroner til bruk i kamp.
Men et problem oppstod: eldre avskjæringsdroner fungerer godt mot konvensjonelle Shaheds, som beveger seg i hastigheter på opptil 250 kilometer i timen, men nye avskjærere, designa for å ta ut jetdrevne Shaheds, har først nylig fullført testing. Russland forventes å bruke både konvensjonelle og jetdrevne Shaheds til høsten og vinteren, noe som betyr at mannskapene forventes å bruke ulike avskjæringsfly avhengig av målet.
Frivillige avdelinger er en del av Ukrainas territorielle forsvarsstyrker (TDF), og deres forsyningssystem har en tendens til å henge noe etter Ukrainas styrker for ubemannede systemer, Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) og nasjonalgarden. Nyere teknologier når først TDF og frivillige grupper etter at de er testa av faste enheter.
Innen 20. september hadde det dukket opp videoer som viste jetdrevne Shaheds bli avskåret av høyhastighets fastvingede avskjæringsdroner og Sting S quadcoptere [droner med fire motorer].
«Vi må huske at det ikke finnes noe som heter 100 % effektivt luftforsvar. Noen missiler og Shaheds vil trenge gjennom alle forsvar. Derfor bør innbyggerne alltid følge anbefalingene fra Ukrainas forsvarsstyrker. Nye ukrainske avskjæringsdroner er mer manøvrerbare og kan angripe mål på større avstander og i større høyder enn de vanlige våpna,brukt av bakkebaserte ildteam. Men heller ikke de kan gi full garanti. Det samme gjelder for Russland, hvor de også ligger teknologisk bak. Så hvis kraftverk, termiske kraftverk og kombinerte varme- og kraftverk brenner denne vinteren, er det enda større sannsynlighet for at de også brenner i Russland,» sa Max.
Ukrainas nye avskjæringsdroner er mer manøvrerbare og kan treffe mål på større avstander og høyder, men de kan ikke gi en fullstendig garanti mot Moskvas luftangrep.
En frivillig territoriell forsvarsformasjons-kommandør i Kyiv, ved navn Asgard, sa at hans enhet har skyteteam utstyrt med et bredt spekter av våpen «fra 5,45 mm til 23 mm», sammen med mannskap med avskjæringsdroner. «Det største målet var sannsynligvis et kryssermissil vi skjøt ned i 2024. Tro det eller ei, vi tok den ned med en 7,62 mm Maxim maskingevær produsert i 1942.” Ikke overraskende kjemper Asgards enhet også mot jetdrevne Shaheds.
Det har ikke vært noe spesielt behov for «omskolering» i år, sa Kyiv DFTG-kommandøren. «Hver dag møter vi nye utfordringer og lærer. Før var de vanlige Shaheds. Det er veldig enkle mål for oss nå. Vi har fortsatt arbeid å gjøre med de jetdrevne.»
Ukrainas små mobile luftvernenheter skyter ned konvensjonelle Shaheds i 95 % til 99 % av tilfellene, men deres suksessrate mot jetdrevne versjoner er ikke mer enn 40 % til 60 %. Frivillige formasjoner håper at denne frekvensen vil øke snart etter hvert som avskjæringsdroneteam får flere høyhastighetsdroner sjøl.
Allerede ved fronten kan vinteren gi Ukraina noen fordeler, ifølge Silver, en FPV-dronepilot som flyr fiberoptisk styrte droner.
Det blir mer arbeid om vinteren. Først vil bladene falle, noe som gjør ting enklere. Sjøl nå klarer vi å fly fiberoptiske droner gjennom skoger, men uten ‘grønt’ [det militære begrepet for tett sesongbasert vegetasjon] vil vi skape langt flere problemer for russerne. For det andre vil vi stole på ferdigheter, kvalitet og nøye planlegging, framfor kvantitet. Vi endrer tilnærminga vår, tilpasser oss teknisk og forbedrer ferdighetene våre. Alle snakker nå om AI-utstyrte droner, men kunstig intelligens vil ikke erstatte personen som fortsatt bestemmer hvilket mål den skal sendes mot. Jeg har jobbet med AI-assistert terminalveiledning, og det fungerer!»
Sjøl om Russland gjennomfører en ny mobilisering, vil forholda bli vanskeligere for russiske soldater om vinteren, ifølge en Nemesis-bombedronepilot som har fløyet 1 000 kampoppdrag over halvannet år.
«Det russiske militæret tilpasser seg også, endrer taktikk og infiltrerer våre linjer. Kanskje de har noe nytt klart for oss. Men alt i alt er vi klare. Vi får se hvordan mobiliseringa går og hvor mange flere mål vi har langs kontaktlinja,» sa piloten.
Frontlinjebyer
Omtrent 127 500 mennesker bor i den ukrainsk-kontrollerte delen av Kherson-regionen — omtrent en fjerdedel av befolkninga før krigen. I sjølve byen Kherson er 63 000 igjen, av en førkrigs befolkning på 283 000 — omtrent 22 %.
Situasjonen der er vanskelig. Russiske styrker retter seg bevisst mot energi- og varmeproduserende anlegg i et forsøk på å frata innbyggerne grunnleggende tjenester. Angrep foregår døgnet rundt, med eksplosjoner som høres omtrent hvert andre minutt. Siden området ble frigjort i november 2022, har den regionale administrasjonen registrert 400 000 russiske angrep med mer enn 900 000 eksplosiver og andre våpen.
Elvina Osmanova, leder for Kherson regionale administrasjons avdeling for innenriks- og informasjonspolitikk, fortalte The Insider at mellom tre og ti styrte luftbomber (kjent under russisk og ukrainsk forkortelse KAB) slippes over Kherson hver dag. «De angriper infrastruktursteder én etter én, inkludert det kombinerte varme- og kraftverket, og i praksis alt som er sentralt for elektrisitet, oppvarming, gass og vannforsyning.»
Ved siden av styrte bomber gjør russiske styrker omfattende bruk av konvensjonelle droner, et spesielt problem for Kherson, Nikopol og andre byer innenfor 20 kilometers rekkevidde fra frontlinja. Osmanova lister opp dronetypene som oftest angriper byen: «FPV-droner, Mavics, billige Molniya kamikaze-droner og andre systemer. De fleste bruker fiberoptisk kontroll, noe som gjør dem vanskelige å stoppe. Så mange som 5 000 droner kan sendes mot Kherson i løpet av en uke.»
Likevel når matleveranser fortsatt sentrale Kherson, sa Osmanova:
«Byen har tilstrekkelig matforsyning. Men russerne ødelegger bevisst lastebiler og dreper sjåfører som frakter brød og andre matvarer, så problemer med leveranser kan ikke utelukkes. På grunn av konstant beskytning er noen deler av Kherson allerede lagt døde — elveområder som Antonivka, Voyenne, Korabel og flere andre nær Dnipro. De har ikke hatt vanlige kommunale tjenester på lenge.
Forrige vinter var det tider da folk gikk 10 dager uten strøm eller vann. Akkurat nå har ett distrikt i byen vært uten strøm i 14 dager. På andre områder har strømmen blitt gjenopprett gjennom heroiske innsats fra energiarbeiderne. Mange har dessverre blitt såra eller drept. Droner går bevisst etter arbeidere mens de reparerer infrastrukturen.
«Vi forstår at russerne bare vil øke angrepene sine om høsten og vinteren. Antallet og alvorlighetsgraden av de fiendtlige angrepene øker hver dag. Kherson kan ende opp uten strøm og oppvarming, ikke bare i noen timer eller dager, men i lange perioder, og vi forbereder oss på det. Vi tilpasser vårt antidronesystem — overvåkingssystem, elektronisk krigføring og mobile antiluftskytsgrupper — og øker den fysiske beskyttelsen for viktige anlegg.»
Tilfluktsrom er et annet viktig fokus. Osmanova sa at 307 beskyttelsesstrukturer er reparert og 439 mobile tilfluktsrom er installert i befolningstette offentlige områder. Beskyttelsen av kritisk infrastruktur styrkes også gjennom reservekraft, ekstra fysiske forsvar og alternative systemer som skal gjøre det mulig å fortsette driften etter russiske angrep.
«Russerne angriper alle former for transport med droner: mopeder, personbiler, lastebiler, ambulanser, kommunale kjøretøy og kollektivtransport,» sa Osmanova. Bare forrige uke ble rundt 40 kjøretøy skada eller ødelagt. Vi gjør alt vi kan for å beskytte byens forsyningsruter, inkludert å dekke veier og gater med anti-drone-nett. Omtrent 270 kilometer med veier er allerede beskytta på denne måten.»
Zarina Zabrisky, en amerikansk journalist fra Byline Times som bor i Kherson, fortalte The Insider at innbyggerne forbereder seg på vinteren på alle måter de kan. Beboere med frittstående, private hus kunne tidligere vintre varme opp hjemmene sine med ved og forbereder seg på å gjøre det igjen — og mange av dem har generatorer. Zabriskys leilighet har tilgang til naturgass, som hun brukte til å varme opp hjemmet sitt forrige vinter.
Samtidig råder den lokale administrasjonen innbyggere – særlig eldre, personer med begrensa mobilitet og familier med barn – til seriøst å vurdere midlertidig å flytte til tryggere deler av Ukraina. Myndighetene sier de er forberedt på å bistå på alle trinn, inkludert å organisere evakuering, finne bolig, yte humanitær hjelp og tilby psykologisk og juridisk bistand.
Kyiv
Lokalbefolkninga i Kyiv regner ikke med en energivåpenhvile. I stedet forbereder de seg på noe som ligner en gjentakelse av fjoråret. Hovedforskjellen er at den kommende vinteren forventes å bli mildere, med hyppige tininger.
Vyacheslav Hryb, som leder tre leilighetsforeninger i Kyiv, fortalte The Insider hvordan forberedelsene går:
«Vi kjøper ekstra strømomformere, sjekker generatorene og kobler heisene til dem. Hvis strømmen går, viser beregningene våre at heisene kan fungere i fem til seks timer. Oppvarming bør også være greit. Vi har en stor bygning og en 110-kilowatt generator som driver kaldtvannsforsyning, varmtvannsforsyning og oppvarming.
I fjor gjorde den ekstreme kulda alt vanskeligere, og etter angrepene måtte mange bygninger tømme vann fra varmerørene sine. Å starte oppvarminga på nytt på minus 22 grader Celsius var det man kan kalle ei avansert utfordring. Instruksjonene sier at det er umulig, men vi sto sammen og klarte å få det i gang.»
Kyivs energisituasjon er blant de vanskeligste blant de ukrainske byene som ikke ligger nær fronten. I fjor vinter gikk beboere i flere bygninger på østsiden av Dnipro uten sentralvarme i omtrent en måned etter at varmerør sprakk. Strømrasjoneringene ble stort sett opprettholdt, med strøm som vanligvis var tilgjengelig i fire timer etterfulgt av fire timer uten strøm.
Kyivs energisituasjon er blant de vanskeligste av Ukrainas ikke-frontlinjebyer
Innbyggerne kjøper nå batterier og strømformere for å bli mer sjølforsynte. Bygninger med sameier er generelt bedre forberedt, ofte med generatorer eller høykapasitets batteri- og invertersystemer som kan holde varme, vann og heiser i gang under strømbrudd. Men bare rundt 2 000 av Kyivs mer enn 10 000 boligbygg har disse tilknytningene.
Andre bygninger betjenes av kommunale boligkontorer, vanligvis kjent under sovjettidens forkortelse ZhEK. Innbyggerne deres må derfor ofte gå til spesielle «overlevelsespunkter» etablert av bymyndighetene og Ukrainas statlige beredskapstjeneste for å varme opp og lade elektronisk utstyr enhetene sine.
Zhytomyr-fenomenet
Byen Zhytomyr ligger mindre enn 160 kilometer fra Kyiv, men forrige vinter opplevde den ikke engang kortsiktige strømbrudd, i omfattende grad. Vitaliy, som bor i Zhytomyr, fortalte The Insider at mens Kyiv tilbrakte dager uten strøm, opplevde Zhytomyr bare noen få strømbrudd, ingen av dem varte mer enn en time:
«Spesialister hadde tidligere fortalt meg at Zhytomyr hadde arva mange militærfabrikker fra sovjettida. Den var også en tidlig bruker av kraftsystemer designet for krigsforhold. Byen utvikla et desentralisert energisystem, og det er derfor vi, til tross for gjentatte angrep, ikke opplevde store forstyrrelser eller langvarige strømbrudd i fjor vinter eller vinteren før.»
I ukrainske byer hvor kraftdistribusjonen er håndtert effektivt, ligger forsyningstjenestene nær nivået før krigen. Innbyggerne i Kyiv — og kanskje snart Moskva og St. Petersburg — kan bare se misunnelig på Zhytomyr.
Den generelle tilstanden til Ukrainas energisystem
Risikoen for nye storskala angrep er fortsatt en av de mest alvorlige og uforutsigbare faktorene Ukraina står overfor denne vinteren. DTEK, landets største private energiselskap, forbereder seg på en rekke mulige scenarier.
«Først og fremst reparerer og restaurerer vi termiske kraftverk døgnet rundt etter angrep,» sa selskapet til The Insider. «Det finnes ikke en eneste DTEK-generatorenhet som ikke har blitt skada eller ødelagt i løpet av åra med fullskala-krig, og noen enheter har måttet bygges opp flere ganger.»
Samtidig utfører selskapet planlagte utstyrsreparasjoner for å forbedre påliteligheten om vinteren. Den lagrer også drivstoff og støtter drift av gruver, maskinfabrikker og reparasjonsbedrifter. DTEK brukte mer enn 7,6 milliarder hryvnia (170 millioner dollar) på disse tiltakene bare i første halvår av 2026. Siden fullskalainvasjonen starta, har byen brukt over 51 milliarder hryvnia (1,2 milliarder dollar) på å gjenoppbygge varmekraftproduksjonen, støtte bedrifter og forberede seg på vintrene under krigen.
I første halvår 2026 investerte DTEK 3,3 milliarder hryvnia (74 millioner dollar) i reparasjon og modernisering av strømnett. Siden starten på fullskala invasjonen har investeringene i området oversteget 15 milliarder hryvnia (335 millioner dollar). Selskapet sier at hovedmåla er å gjenopprette så mye tilgjengelig kapasitet som mulig, opprettholde tilstrekkelige forsyninger for nødreparasjoner, og være forberedt på å svare så raskt som mulig på nye angrep.
DTEK råder ukrainere til å bruke strøm med omhu, spesielt i perioder med toppbelastning, og sier at de sjøl vil gjøre alt de kan for å minimere effektene av angrep. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa samtidig at regjeringa ville forberede landets luftforsvarsnettverk så det er klar for vinteren.
«Dette er ekstremt vanskelig, men det må utvides. Absolutt alle jobber med det: Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Utenriks-etterretningstjenesten. Den åpenbare utfordringa, som du vet, er å få tak i nok missiler for Patriot-systemet. Men vi jobber med det også,» sa Zelenskyj til journalister 25. september. «Separat jobber vi med vårt eget antiballistiske luftforsvarssystem. Det er FREYJA-systemet. Vi skal jobbe med alt dette slik at det ikke blir noen kollaps.»
Zelensky sa også at Ukraina ville gjengjelde angrep på sitt energisystem ved å angripe ikke bare russiske oljeraffinerier – men også deres energianlegg.