Publisert på FB-sida til Sotsialnyi Rukh, 4. november 2026
ET SLAG MOT TRUMP OG KREML!
Valget i USA gir håp om at den ytre høyresidas trumpistiske politiske kurs vil lide et knusende nederlag. Demokratene vil få kontroll over begge kamrene i Kongressen, og snu situasjonen, sjøl på steder der det ikke var forventa. Siden det er nettopp Trump- og Putin-administrasjonene som er «fyrtårnene» for nesten alle reaksjonære og fascistiske krefter i verden, svekker et hvert slikt nederlag også dem.
Sjøl om også folk fra arbeiderklassen og fagbevegelsen, som Bob Brooks og Brian Poindexter, ble valgt inn i Kongressen, er Det demokratiske partiet fortsatt «verdens nest mest prokapitalistiske parti», som en republikansk politisk strateg en gang kalte det. Derfor kreves det press «nedenfra» for at partiet skal ta progressive skritt. Samtidig vokser innflytelsen til venstrefløyen («progressivistene») jamnt og trutt i USA, både innenfor og utenfor Demokratene.
Det finnes utbredte stereotypier som forsøker å likestille de anti-ukrainske MAGA-fascistene med amerikanske demokratiske sosialister. Men sentrale skikkelser blant sistnevnte, som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, står på det ukrainske folkets side i kampen mot russisk aggresjon.
Vår kamerat Tanya Vyhovskyi fra Vermont Progressive Party gjør mye for å støtte Ukraina. Hun ble gjenvalgt til delstatens senat med et godt resultat. En av de mest omtalte vinnerne i valget til USAs senat fra demokratenes venstrefløy, Abdul El-Sayed, understreker stadig betydningen av solidaritet både med palestinerne og ukrainerne. Han har gjort det helt siden starten på fullskala invasjonen, da han raskt reagerte med en artikkel der han oppfordra til å forsvare det ukrainske demokratiet mot Putins fascisme (We Must Defend Democracy in Ukraine—and Win It at Home Too | The New Republic)
Et slag mot trumpismens dominans i USA åpner dermed et politisk mulighetsrom for å styrke den militære og økonomiske støtta til Ukraina, opprettholde og skjerpe sanksjonene mot den russiske krigsmaskinen og motarbeide alle forsøk på å forhandle bort Ukrainas territorium og suverenitet.
De siste ukene har vist hvordan en slik handel ser ut. Trump-administrasjonen har gått med på å lette sanksjonene og inngå avtaler om kjøp av russisk diesel. Samtidig har ukrainske styrker, etter initiativ fra verdens rikeste kapitalist, blitt møtt med begrensninger i bruken av Starlink og Starshield – systemer som droner og deler av forsvarsinfrastrukturen er kritisk avhengige av.
Presset ble fulgt av krav om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier og offentlige signaler om at et maktskifte i Kyiv ville være ønskelig. Trumps svigersønn og andre personer i presidentens nærmeste krets spilte en aktiv rolle i disse forhandlingene. De er like inkompetente og likegyldige overfor menneskers lidelser som sjefen deres. Vi har allerede sett hvordan Kushner forhandla om en mulig amerikansk næringslivsdeltakelse i gjenoppbygginga av Nord Stream-rørledningene, og satte kapitalens interesser foran folkets rett til å overleve.
Vi ser den samme logikken i Europa, der Kreml og Det hvite hus satser på de samme kreftene. I Tyskland går ytre høyre-partiet AfD og Sahra Wagenknechts BSW (som hardnakka fortsetter å bli kalt «venstreorientert», sjøl om det blir stadig vanskeligere å skille disse «rødbrune» fra høyresida) sammen mot Ukraina. Det viste samarbeidet deres i Sachsen-Anhalt. De krever at den militære støtta kuttes, at sanksjonene mot Russland lettes, og bruker saken mot Serhij Kuznetsov [ukrainer som det påstås står bak North Stream-sabotasjen] som påskudd for politisk press.
Under slagord om «fred» forsvarer de i praksis interessene til russisk imperialisme og videreføringa av den folkemorderiske politikken mot Ukrainas folk: massedrap på sivile, deportasjon og bortføring av barn og utsletting av ukrainsk identitet.
Putin og Trump mister noen av sine europeiske allierte, som Orbán og Vučić, men pøser enorme ressurser inn i å få andre av sine ytre høyre-satellitter tilbake på banen. Hvem som kontrollerer institusjonene i Vesten, har direkte betydning både for det generelle politiske klimaet i verden og for graden av støtte til Ukraina og sanksjonene mot Russland. Republikanernes nederlag i den amerikanske Kongressen, og dermed Trumps høyreorienterte kurs, er også et slag mot Putins regime.
Nå er oppgaven for de progressive kreftene å hindre putinister og trumpister i å kompensere for dette nederlaget gjennom sine ytre høyre- og pseudo-venstreorienterte stedfortredere i Europa.