Publisert på nettstedet Le Club de Mediapart, 4. november 2026
Venstresidas slappe innsats og manglende mobilisering står i sterk kontrast til alvoret i situasjonen. Ukraina er utsatt for en fullskala angrepskrig. Samtidig utøver den russiske staten ekstrem, undertrykkende og kolonial vold på en rekke andre områder.
Derfor oppretter vi Den antifascistiske plattformen mot russisk imperialisme (PACIR). Vi oppfordrer til en brei, kollektiv mobilisering.
Den antifascistiske plattformen mot russisk imperialisme
Vladimir Putin og ideologene hans gjentar det stadig, som advarsler retta mot resten av verden: «Russland har ingen grenser.» Bokstaven «Z» har blitt symbolet på den russiske imperialismen og invasjonen av Ukraina. Men invasjonen er bare den siste i rekken av russiske ødeleggelseskriger, fra Tsjetsjenia til Syria. Den russiske imperialismen utgjør en alvorlig trussel mot folk og frigjøringskamper verden over.
Med dette som utgangspunkt møttes vi sommeren 2026 i Marseille. Vi kom fra eller hadde tilknytning til Det europeiske solidaritetsnettverket med Ukraina (RESU), feministiske og antikrigsmiljøer i Russland, Svartehavsgruppa (nettverket Les peuples veulent), Afrique Europe Interact Sahel, Den libertære kommunistiske union (UCL), Solidarity Collectives (den antiautoritære venstresida i Ukraina), Arguments pour la lutte sociale (ApLutSoc) og Den europeiske borgerforsamlinga (AEC). Også folk fra regionen som engasjerer seg til støtte for Ukrainas motstandskamp, deltok.
Vi er enige om én ting: Russland har påtvunget Ukraina en krig og utøver ekstrem, undertrykkende og kolonial vold på en rekke andre områder. Dette skjer også inne i Russland. Likevel er mobiliseringa på venstresida og i aktivistmiljøene langt fra å stå i forhold til alvoret.
Likegyldighet går ofte hånd i hånd med manglende forståelse. Fortellinga som den russiske staten og dens støttespillere sprer, bidrar til å opprettholde denne situasjonen. Noen fungerer til og med som ivrige talerør for dette dødsregimet.
En abstrakt og ovenfra-og-ned «geopolitikk», prega av campistisk tankegang, blir stadig mer normalisert og forgifter debatten. I denne livsfarlige logikken blir Russland betrakta som et mindre onde, eller til og med som en alliert i kampen mot vestlig imperialisme. I stedet for å bli sett på som en like imperialistisk og krigersk makt, som forsøker å underlegge seg og dominere andre, framstilles Russland som et offer som er tvunget til å forsvare seg.
Denne retorikken, som snur virkeligheten på hodet, overser stemmene til folkene det gjelder. Det dreier seg om folk i Sentral- og Øst-Europa, Kaukasus, Sentral-Asia, Midtøsten {SWANA-regionen -South West Asian & Nothern African], Sahel, Den sentralafrikanske republikk, Sudan og Myanmar. De får ikke slippe til i denne debatten. Det samme gjelder dissidenter og etniske og religiøse minoriteter fra Den russiske føderasjonen.
Det haster med å reagere mot tendensen til å bagatellisere faren fra det russiske regimet og viske ut ofrene for dets politikk. Vi må se den dypt imperialistiske, reaksjonære og kontrarevolusjonære karakteren ved Putins prosjekt rett i øynene. Det er en videreføring av Russlands imperiehistorie. Og vi må støtte motstandskampene prosjektet utløser. De utgjør ulike fronter i kampen mot den «storrussiske» fascismen og dens internasjonale allierte.
Derfor oppretter vi «Den antifascistiske plattformen mot russisk imperialisme» (PACIR). Dette skal være en plattform for samarbeid og samordning, der vi utvikler felles virkemidler for å arbeide i tråd med følgende mål:
– Synliggjøre og spre informasjon om folkelige kamper og avkoloniseringsbevegelser som står mot det russiske diktaturet og den russiske imperialismen. Vi vil løfte fram disse kampene, uansett hvor de foregår. Vi vil også vise hvordan den russiske staten utøver eller støtter vold og undertrykking.
– Slå fast vår solidaritet med samfunnene som rammes, og bidra til gjensidig støtte. Dette gjelder også når de ikke har noe annet valg enn å ty til væpnet motstand, slik som i Ukraina og i Myanmar, der motstanden kjemper mot militærjuntaen som støttes av Moskva. Vi vil bygge forbindelser til disse samfunnene og sørge for at stemmene deres blir hørt.
– Støtte mennesker i Russland som står imot seg regimet, den russiske imperialismen og dens autoritære modell, militariseringa av samfunnet og krigene Moskva fører.
– Gjøre motstanden mot det russiske regimet til en sentral del av dagens antifascistiske kamp og kampen mot den internasjonale reaksjonære bevegelsen. Det russiske regimet spiller en helt sentral rolle i denne bevegelsen, på linje med trumpismen.
– Advare om at særlig feministiske bevegelser og LGBTQ+-bevegelsen uttrykkelig er utpekt som mål for Russlands politiske og militære korstog i tradisjonelle «verdiers» navn.
– Slå fast at dette doble perspektivet – antifascisme og antiimperialisme – innebærer at de russiske styrkene må beseires og trekkes fullstendig ut av Ukraina. Det er nødvendig både for det ukrainske folket, som utsettes for invasjon og okkupasjon, og for å sette en stopper for prosjektet om et hegemonisk «Stor-Russland» og svekke landets høyreekstreme allierte andre steder i verden. Det handler også om å bevare rom der frigjøringskamper fortsatt kan føres.
– Slå fast at antifascisme og antiimperialisme henger sammen. Det betyr at de russiske styrkene må beseires og trekkes helt ut av Ukraina. Det er nødvendig for det ukrainske folket, som utsettes for invasjon og okkupasjon. Men det handler også om å stanse Russlands ambisjoner om å bli en dominerende stormakt («Stor-Russland») og svekke landets høyreekstreme allierte i andre deler av verden. Samtidig må vi bevare rommet for fortsatt frigjøringskamp.idig må vi sikre at folk fortsatt kan kjempe for frihet og frigjøring.
– Bekjempe det russiske regimets innflytelse på politikken i Frankrike og resten av Vesten. Motarbeide spredninga av regimets propaganda og argumenter på venstresida og i aktivistmiljøene. Vi må også ta et oppgjør med dem som forsvarer regimet, sprer budskapet dets og i noen tilfeller ønsker å inngå allianser med regimet.
– Motarbeide campismen i antikrigsbevegelsene. Noen av disse bevegelsene kaller seg antikolonialistiske og internasjonalt solidariske. Likevel overser de eller bagatelliserer imperialistisk ekspansjon, nykolonisering og undertrykking fra andre stormakter enn USA og Vesten – også når Russland står bak eller støtter dette.
– I stedet ønsker vi å bidra til å bygge opp og utvikle en nedenfra-og-opp-internasjonalisme, som er antiautoritær og mot alle former for imperialisme og kolonialisme, uansett hvor de kommer fra.
Med dette som utgangspunkt vil PACIR arbeide med ulike initiativer. Blant annet skal vi utvikle et felles medium (nettsted og sosiale medier) med navnet «Ctrl+Z». Navnet viser til hvordan den ukrainske motstandsbevegelsen har tatt det russiske nasjonalistsymbolet «Z» og gitt det en ny betydning.
PACIR vil også bidra til å arrangere og fremme møter og arrangementer, samt aksjoner og mobiliseringer mot det russiske regimets fascisme og imperialisme. Vi vil støtte dem som kjemper mot regimet.