Publisert på nettstedet til Center for European Policy Analysis, 6. november 2026.
EU har vedtatt sin hittil største sanksjonspakke, men det er bygget inn betydelige unntak i systemet.
Over halvparten av navna EU føyde til sanksjonslistene i oktober, er knytta til produksjonskjeden for de ballistiske missilene som nå brukes til å angripe ukrainske byer, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas. Lista omfatter 826 russiske selskaper og 743 av topplederne deres. Dette er EUs største sanksjonspakke noensinne rettet mot den russiske militærindustrien.
Et par dager seinere føyde Rådet til ytterligere 12 navn på lista over aktører som hjelper Russland med å omgå sanksjonene. Blant dem var oljemellommenn i De forente arabiske emirater og India.
Men i oktober unngikk EU de politisk vanskelige beslutningene. Det kom ikke noe nytt, generelt handelsforbud mot bestemte sektorer, og heller ingen nye tiltak mot olje eller gass.
Europa har to problemer med sanksjonene mot Russland: Hvert av EUs 27 medlemsland kan kreve at særinteressene deres blir ivaretatt, og reglene som allerede er vedtatt, håndheves svært ulikt.
Juli viste hvordan det første problemet fungerer. Sanksjonspakka ble vedtatt først etter at Hellas sikra seg et unntak. Det gjør det mulig for EU-aktører å frakte russisk flytende naturgass (LNG) til tredjeland, dersom transporten skjer på grunnlag av kontrakter som ble inngått før invasjonen. Et foreslått forbud mot import av russisk fisk ble underveis tatt ut av pakka.
Alle generelle tiltak mot en hel sektor rammer næringsinteresser i medlemslanda. Hvert enkelt land har vetorett.
Sjøl ei liste over sanksjonerte enkeltpersoner har sine beskyttere. Estland, som er blant EUs mest Russland-kritiske land, ba om at et russisk selskap og én person ble fjerna fra utkastet til sanksjonslista i oktober, fordi selskapet leverer sjeldne jordarter.
Slovakia hadde siden mars krevd at milliardærene Alisjer Usmanov og Mikhail Fridman skulle fjernes fra lista. I september slutta Frankrike seg til kravet om å fjerne Usmanov. Begge mennene ble tatt av lista mot at de øvrige sanksjonene ble forlenget med tre år.
Slovakia importerer fortsatt russisk råolje gjennom Druzhba-rørledninga, slik også Ungarn gjør. De to landene har hatt et unntak fra sanksjonene siden 2022. Unntaket ble gitt på vilkår av at de skulle fase ut importen så raskt som mulig. I stedet har importen økt.
Bare i september betalte Slovakia Russland 229 millioner euro (258 millioner dollar) for råolje gjennom Druzhba-rørledninga og 161 millioner euro for gass gjennom rørledninga. I EU var det bare Ungarn og Frankrike som betalte mer.
26. oktober var Slovakias utenriksminister Juraj Blanár i Moskva for å diskutere energispørsmål med sin russiske kollega Sergej Lavrov. Blant temaene var russisk gass, som etter EU-reglene skal forbys fra høsten 2027.
Den viktigste mottakeren av fordelen fra oljeunntaket er MOL Group, som kontrollerer raffineriene i både Slovakia og Ungarn.
Å oppheve et unntak krever enstemmighet. EU-kommisjonen fant en vei rundt dette ved å innføre et forbud mot russisk olje med flertallsvedtak. De gjorde det samme med gass i januar. I mars ble forbudet utsatt på grunn av stigende priser som følge av krigen i Iran.
Det er også vanskelig å håndheve sanksjonene mot leverandørkjeden for våpenproduksjon. Ukrainsk militær etterretning forventer at Russland vil produsere rundt 700 ballistiske Iskander-missiler i år. Mange av dem er fulle av vestligproduserte komponenter.
Sanksjonslistene fra oktober identifiserer russiske leverandører. Men databrikkene kommer seg til Russland via stråselskaper i tredjeland. Slike selskaper er billige å opprette og enkle å erstatte.
Oljepristaket, forbudet mot drivstoff raffinert fra russisk råolje og havneforbudene er allerede vedtatt og gjort til lov. Men det er i hovedsak opp til de enkelte medlemslandene å håndheve dem. Og resultatene varierer kraftig.
I september ankom sju oljelaster EU-havner fra raffinerier som behandler russisk råolje. Seks av dem kom fra Jamnagar i India, og tre ble lossa i Italia. EUs retningslinjer regner slike laster som høyrisiko.
Italienske tollmyndigheter kan kreve at importørene dokumenterer hvor drivstoffet kommer fra. Tilsynsmyndighetene kan også undersøke forsikringsselskapene som har godtatt tvilsomme erklæringer om oljeprisene.
Det kreves ikke noe vedtak i Rådet for å gjøre dette. Det krever tollinspektører, dokumentasjon og advokater. Og staten kan tape saken i retten.
Å bli enige om nye regler i Brussel koster ikke ei regjering noe. Å håndheve de gamle reglene på hjemmebane koster både penger og politisk kapital. Mange foretrekker det første.
Der regjeringene faktisk setter inn tiltak, gir det ofte resultater. 12. oktober bordet den franske marinen tankskipet DF Peak sør for Réunion, fordi det seilte uten gyldig flagg. Dette var Frankrikes femte slike aksjon i år. Skipet holdes nå tilbake på Réunion og kan bli beslaglagt.
Ifølge Centre for Research on Clean Energy and Air (CREA) seilte 48 tankskip i den såkalte skyggeflåten under falske flagg ved utgangen av september. Ett år tidligere var tallet 120. CREA peker på at dette skyldes at kyststater har holdt tilbake skip, og at det er blitt lagt press på skipsregistrene.
Det er vanskeligere å finne tilsvarende framgang når det gjelder kontroll av opprinnelsen til raffinert drivstoff og granskning av erklæringer om oljepriser.
EUs krav om enstemmighet ble satt på en ny prøve 25. oktober. Og det strøk til eksamen. Rådet skulle på grunnlag av Kommisjonens vurdering ta stilling til om det skulle innføres forbud mot å selge LNG-tankskip til Russland. Datoen passerte uten at noe forbud ble kunngjort.
Russlands gassanlegg i Arktis, Yamal, er avhengig av spesialbygde tankskip som kan bryte gjennom isen. Det greske selskapet Dynagas driver fem slike skip.
CREA advarer om at disse skipene, dersom det ikke innføres noe forbud, kan bli solgt til kinesiske medeierne. Da vil Europa miste muligheten til å påvirke hvordan de brukes. Et eventuelt forbud krever støtte fra alle de 27 medlemslanda.
Det er ingen tvil om at EUs sanksjoner påfører Russland kostnader. Men det er like riktig å si at virkningen blir kraftig svekka av medlemslandas handlinger. De setter egne sektorinteresser foran hensynet til hvor effektivt sanksjonssystemet fungerer som helhet.
Miro Sedlák er en erfaren leder i energisektoren, doktorgradsstipendiat i sikkerhets- og forsvarsstudier ved general M.R. Štefánik militærakademi i Slovakia og tilknytta forsker ved Institute for Central Europe.
Europe’s Edge er CEPAs nettmagasin, som dekker sentrale utenrikspolitiske spørsmål i Europa og Nord-Amerika.
Synspunktene som kommer til uttrykk i Europe’s Edge, er forfatterens egne og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til institusjonene forfatteren er tilknytta eller Center for European Policy Analysis (CEPA). CEPA følger en streng politikk for faglig uavhengighet i alle sine prosjekter og publikasjoner.