Publisert på Human Rights in Ukraine 12. november 2026. Av Halya Coynash
Metodene de brukte for å konstruere denne fjerde «rettssaken» og idømme den 67 år gamle politiske fangen 18,5 års fengsel, er skremmende. De utgjør en alvorlig trussel mot alle som sitter fengsla på politisk grunnlag.

En russisk domstol har dømt den 67 år gamle krimske politiske fangen Oleh Prykhodko til 18,5 års høysikkerhetsfengsel. Denne massive fengselsstraffen er tydeligvis ment som en dødsdom. Men dersom det ser ut til at Prykhodko kan overleve straffen, vil Russland helt sikkert fabrikere nye anklager. Det har de allerede har gjort fire ganger.
Oleh Prykhodko (f. 21.11.1958) har vært fengsla først for én rekke anklager, deretter en ny og en til, siden 9. oktober 2019. Den fjerde tiltalen ble oversendt til den sørlige distriktsdomstolen i Rostov 15. april 2026.
«Rettssaken» ble opprinnelig tildelt en annen dommer, men ifølge Mediazona ble den enorme 18,5-årige dommen avsagt 5. november 2026 av Artem Aleksandrovich Shalayev (12.03.1988). Denne personen har vært ansvarlig for mange ulovlige dommer mot ukrainske krigsfanger. Det var flere høringer, og Prykhodko avviste tydelig anklagene, som utelukkende var basert på vitnemål fra cellekamerater, som svært lett kan presses til å si hva enn som kreves av dem.
Den 5. mars 2026 rapporterte russiske statskontrollerte medier FSBs påstand om at de sammen med det russiske fengselsvesenet hadde avdekka og stansa de kriminelle aktivitetene til en fange som ble beskrevet som en «russisk statsborger, født i 1958». Det ble hevda at personen hadde forsøkt å overtale andre fanger til å begå statsforræderi ved angivelig å foreslå at cellekameratene hans skulle signere en kontrakt med det russiske departementet om å kjempe mot Ukraina, og deretter «gå over til fiendens side og slutte seg til en ukrainsk terrororganisasjon som er forbudt i RF».
Den FSB-produserte videoen viste en navnløs «fange», hvor ansikt var uklart. Han hevda at de hadde snakka sammen, og at han hadde fortalt Prykhodko at han planla å dra for å kjempe i Ukraina. Påstanden om at dette er «for å sone for min skyld overfor fedrelandet» antyder allerede at han ble spurt om hva han skulle si. Russland har åpent rekruttert fanger, inkludert de som er dømt for flere drap og andre voldelige forbrytelser, for å drepe ukrainere. Regjeringa tilbyr penger; frihet og til og med en «presidentbenådning», snarere enn «soning».
Fangen fortsetter med å si at Prykhodko «sa at jeg ikke burde gjøre det, og at sjøl om du drar dit, hvis du skyter noen blant overkommandoen og overgir deg og sier «Ære være Ukraina!», så vil alt gå bra for deg, alt vil bli fantastisk».
Det var åpenbart to, kanskje tre, slike «vitner», med fullstendig fraværende vitnesbyrd, som ble behandla som grunnlag for vanvittig alvorlige anklager og følgelig en langt høyere straff enn de som ofte ble gitt for drap eller andre alvorlige forbrytelser. Prykhodko ble sikta for «medvirkning til terroraktiviteter» i henhold til artikkel 202.5.1 § 1.1 i Russlands straffelov og for «oppfordring til statsforræderi» i henhold til artikkel 30 § 1; 33 § 4 og 275. Ut fra videoen er det ikke umiddelbart klart hvordan Prykhodko skulle ha «støtta terroraktiviteter». Antagelig hevda en annen cellekamerat at Prykhodko foreslo å bli med i en av flere enheter i Ukrainas væpna styrker (Azov-regimentet, Aidar-bataljonen og andre) som russiske domstoler begynte å erklære som «terrororganisasjoner» allerede i august 2022. Disse avgjørelsene brukes da oftest til å dømme ukrainske krigsfanger til enorme fengselsstraffer for å forsvare landet sitt. De kunne imidlertid også brukes her for å sikre en enda lengre dom.
Sjøl om Prykhodko skulle ha kommet med noen av de omstridte uttalelsene, ville de ikke rettferdiggjøre anklagene etter Russlands straffelov. Det finnes heller ingen bevis for at han i det hele tatt for at han sa dette. Og både FSB og fengselsvesenet har rikelig med midler til rådighet for å tvinge andre fanger til å «samarbeide».
Utfallet som nå er blitt kjent, har vært, tragisk nok, vært klart helt siden 5. mars 2026. Da rapporterte FSB til og med at de nye anklagene kunne føre til livstidsfengsel. I praksis er dette også det «dommeren» Artem Aleksandrovich Shalayev har lagt opp til. Det finnes i realiteten ingen grunn til å tro at Oleh Prykhodko, som fyller 68 år om en måned og er i dårlig form, vil overleve en slik dom.
Denne sjokkerende nye «rettssaken» er spesielt skremmende, ettersom de samme metodene kan brukes mot enhver krimtatarisk eller annen ukrainsk politisk fange. Dette for å ilegge dommer som er betydelig lengre enn de de opprinnelig ble dømt til.
Oleh Prykhodko hadde aldri gjort sin motstand mot Russlands invasjon og okkupasjon av Krim til en hemmelighet, og møtte først tiltale og trakassering fra administrasjonen.
Han hadde all grunn til å regne med at den russiske FSB ville komme på besøk. Dette er likevel bare én av flere grunner til at FSBs påstand virka svært lite troverdig. De hevda å ha funnet ei bøtte med sprengstoff under en «ransaking» kvelden 9. oktober 2019.
Det ga ingen mening at FSB ikke undersøkte Prykhodkos andre garasje etter angivelig å ha funnet sprengstoff i den første. Det eneste som kunne forklare dette, var at de visste at de ikke ville finne noe.
Prykhodko er smed av yrke og brukte garasjene til sveising og lodding. Han måtte nærmest ha vært suicidal for å oppbevare brennbare stoffer der. Men det var han ikke.
Prykhodko ble opprinnelig anklaga for å ha planlagt å sprenge okkupasjonsbygninga til Saki byadministrasjon, på grunnlag av den påståtte «bøtta med sprengstoff».
En annen anklage ble klar tre måneder seinere. Prykhodko ble anklaga for å ha planlagt å sette fyr på det russiske generalkonsulatbygget i Lviv, Vest-Ukraina. Det påståtte «beviset» på dette befant seg på en telefon og en minnepinne.
Forsvaret klarte å bevise at «bevisene» var forfalsket. De tilbakeviste hele historien.Detaljene om hvordan straffesaken ble fabrikkert, førte til at det som nå heter «Minneprosjektet til støtte for politiske fanger», erklærte Prykhodko som politisk fange.
Men den presiderende «dommeren» Alexei Abdulmazjitovitsj Magomadov ignorerte alle avsløringene. Det samme gjorde de to andre dommerne ved Sørdistriktets militærdomstol, Kyrill Nikolajevitsj Krivtsov og Sergej Fjodorovitsj Jarosj.
Den 3. mars 2021 fant de Prykhodko skyldig i alle anklager, men opphevet tiltalen etter artikkel 223.1 (forberedelse av eksplosiver) som forelda. De forsto tydeligvis hvor absurde anklagene var, ettersom straffen deres på 5 års fengsel med maksimal sikkerhet var seks år kortere enn den påtalemyndighet Sergei Aidinov krevde.
En tilleggsanklage om «forakt for retten» (i henhold til artikkel 297 § 2 i Russlands straffelov) ble reist mot Prykhodko etter den opprinnelige dommen i mars 2021. Dette var basert på to episoder under «rettssaken». En av dem var da FSB-offiser Vladimir Stetsik avga «vitneforklaring» om hvordan han angivelig hadde funnet eksplosivene. Prykhodkos språk var ekstremt sterkt, og han ble fjerna fra rettssalen til slutten av Stetsiks avhør.
Prykhodko reagerte seinere med like grovt språk da FSB-offiser Ivan Romanets sa at han «ikke husket» mannen som, i de første timene etter arrestasjonen, hevda å være lege og lurte Prykhodko til å levere DNA uten advokat til stede. Dette DNA-et ble seinere hevda å ha blitt funnet på sprengstoffet. Våren 2022 fant dommer Konstantin Zaderko ham skyldig i forakt for retten, noe som la til én måned til straffen Prykhodko allerede var ilagt.
Den tredje dommen, 8. november 2023, la til 4,5 år til femårsstraffen mot Prykhodko. Igjen kom «vitneforklaringa» fra Prykhodkos cellekamerater.
De hevda at Prykhodko hadde «oppfordra til terrorhandlinger» og «rost Hitler og hans tilhengeres handlinger under andre verdenskrig». Disse udokumenterte påstandene ble brukt som grunnlag for alvorlige anklager.
Prykhodko ble anklaga og dømt etter artikkel 205.2, paragraf 1, i den russiske straffeloven. Den gjelder såkalte «offentlige oppfordringer til terrorhandlinger, offentlig rettferdiggjøring av terrorisme eller propaganda for terrorisme».
Han ble også dømt for den enda mer tvilsomme anklagen om «rehabilitering av nazismen», etter artikkel 354.1, paragraf 1.
Denne bestemmelsen skal angivelig straffe dem som «offentlig benekter eller godkjenner fakta som er fastslått av Nürnberg-domstolen». Den ble kritisert allerede før den ble innført i mai 2014. Siden har den vist seg å være et redskap for å undertrykke historisk sannhet.
Domstolen reduserte straffen med én måned da saken ble behandla i ankeinstansen 8. mars 2024