Stå imot global militarisering, forsvar en rettferdig fred

Publisert på International Viewpoint, 22. november 2026.

Dette er en lang versjon av løpeseddelen som Gauche anticapitaliste/SAP Antikapitalisten , den belgiske seksjonen av Den fjerde internasjonale, vil dele ut under demonstrasjonen mot militarisering den 22. november i Brussel. De vil danne en front: «til tross for våre uenigheter med teksten i appellen, for å legge fram våre posisjoner for en rettferdig fred og forsvaret av en sann internasjonalisme av solidaritet med folk i kamp.»

Over hele kloden øker krigene, og stormaktene hevder å regulere den internasjonale orden etter de sterkestes lover: Russlands imperialistiske invasjon av Ukraina; folkemord i Gaza og akselerasjon av koloniseringa på Vestbredden; Midtøsten i flammer under israelske og amerikanske bomber; krig mot Iran; Trumps militære aggresjon i Venezuela og kidnappinga av Maduro; skjerping av blokaden av Cuba; åpen forakt for FN og Den internasjonale domstolen … Mens prioriteten bør være å løse de sosiale og økologiske krisene, leder imperialistledernes ønske om å dele verden inn i innflytelsessoner oss rett mot en generell brann, med mindre de stoppes.

I denne sammenhengen må en internasjonalistisk politikk bygge solidaritet med folk under angrep. Den er i hver situasjon basert på en konkret analyse og blander ikke sammen imperialistisk invasjon med frigjøringskamp. Vi nekter å overlate sikkerhetsspørsmål i hendene på ytre høyre og nyliberale høyrepartier, og heller ikke å flykte bak en abstrakt og isolasjonistisk «pasifisme» som forlater folk under angrep.

Med den ukrainske motstanden, mot russisk imperialisme

En storstilt krig er i gang på det europeiske kontinentet, og det var Putins nyfascistiske regime som utløste den, først ved å annektere Krim i 2014 og deretter ved å sette i gang en fullskala-invasjon av Ukraina i 2022. Denne krigen føres først og fremst mot sivilbefolkninga: i oktober 2026 ble landet angrepet av mer enn 4000 angrepsdroner, omtrent 150 ballistiske missiler og 80 cruisemissiler; 2. november drepte ni påfølgende bombinger av et ukrainsk humanitært knutepunkt dusinvis av mennesker. Kyiv kan ikke lenger forsvare seg like effektivt, da de mangler avskjæringsmissiler. Å beskytte byer, sykehus og strømnettet er ikke «militarisering»: det er et spørsmål om overlevelse.
Oppgaven til antiimperialistiske aktivister er å støtte den ukrainske motstanden, både med sivile og militære midler, fordi det er på denne fronten at overlevelsen til et folk, som Kreml nekter eksistensen av, står på spill. Vi oppfordrer den internasjonalistiske venstresida til å forsvare det ukrainske folkets rett til sjølbestemmelse, på samme nivå som det palestinske folkets rett til sjølbestemmelse. Dette ved kan du gjøre ved å støtte solidaritetsinitiativer, som konvoien til Ukraina; ved å støtte produksjon og forsyning av sivilt og militært utstyr som er nødvendig for å beskytte Ukraina og dets innbyggere. Og ved å bygge aktiv støtte fra det belgiske sivilsamfunnet (fagforeninger, foreninger, kollektiver) for det ukrainske sivilsamfunnet og den russiske opposisjonen mot krigen.

Trusselen fra Putins regime er reell

Denne trusselen stopper ikke ved Ukrainas grenser. Russlands mål er å undergrave støtten til Ukraina i Europa og splitte europeere. Dette for å gjenvinne dominansen over sine nærmeste naboer, gjennom en ny europeisk sikkerhetsarkitektur under russisk kontroll. Russland bygger opp om dette gjennom militært press og hybridkrigføring: russiske droner over Polen, MiG-31-fly i estisk luftrom. Videre gjennom sabotasje av ei jernbanelinje som fraktet hjelp til Ukraina, avkutting av undersjøiske kabler i Østersjøen, og ved å sende en drone med eksplosiver nær et ukrainsk lastefly i Leipzig. Dette i tillegg til cyberangrep fra pro-russiske hackere mot belgiske myndigheter og droneoverflyvninger under Euroclear-debatten. (Euroclear er banken der de fleste frosne russiske eiendeler oppbevares.) Én ting er sikkert: infrastrukturen vår er sårbar.

Det er ikke nødvendig å kunngjøre en usannsynlig, nært forestående invasjon for å forstå alvoret i situasjonen. Hvis Ukraina kollapser, er det sannsynlig at den russiske hæren vil bevege seg mot et nytt mål.

For å oppnå Putins mål er hans de facto allierte den nyliberale høyresida som styrer mange land, inkludert Belgia.

Deres kutt i velferdsordningene skaper sinne. Dette utnyttes av Kreml og deres høyreekstreme støttespillere. De vestlige regjeringenes underdanighet overfor Trump svekker Europa.

Den belgiske regjeringa nekter å frigjøre russiske midler som er frosset hos Euroclear, slik at de kan brukes til å støtte Ukraina. Dermed beskytter regjeringa kapitalen til aggressorstaten. Dette får støtte fra de fleste partiene i [det belgiske] parlamentet, også PTB (Belgias arbeiderparti).

Ingen blankosjekk: tre klare avslag

Å støtte Ukraina og beskytte Europa innebærer på ingen måte å støtte opprustningsplanene til EU, NATO og den belgiske «Arizona-regjeringa». Denne regjeringa overlater nøklene til vår forsvarspolitikk til våpenindustrien og markedet og klarer ikke å møte behovene til den ukrainske motstanden. Å avvise disse planene betyr imidlertid ikke å fornekte virkeligheten: legitime investeringer i forsvar (luftvern, dronevern, cyberforsvar, beskyttelse av kritisk infrastruktur, støtte til Ukraina, de baltiske statene og de nordiske landene).

Disse investeringene kan ikke avgjøres i hemmelighet mellom noen få ministre, militærledere og industrifolk. De krever demokratisk debatt og tilsyn fra hele samfunnet, og spesielt fra arbeidsstyrken, angående de faktiske behovene og forholdet mellom militær sikkerhet, internasjonalisme, sosial trygghet og miljøsikkerhet. Dette er det stikk motsatte av Franckens atlantiske kameratskap eller SAFE-fondet, som ble opprettet ved å omgå Europaparlamentet.  [ 1 ] Vår sikkerhetspolitikk er derfor først og fremst basert på tre avvisninger:

• Nei til ReArm Europe / Readiness 2030-planen og [den belgiske] «Arizona-regjeringa»s opprustningsplan, som overlater forsvaret til våpenindustriens profitt

• Nei til innstramminger, privatiseringer og angrep på trygden for å betale for denne opprustninga

• Nei til nasjonal enhet: for en kontinuerlig klassekamp mot regjeringer som hevder å forsvare oss, ved å utarme oss.

For europeisk sikkerhet til tjeneste for et annerledes Europa

Arbeidstakernes sikkerhet begynner med sosial og miljømessig sikkerhet. Dette krever at man bryter seg løs fra båndene som gjør oss avhengige av Washington og Moskva. Europa har mer enn tredobla sin våpenimport på fem år, nesten halvparten av denne importen kommer fra USA. Dette er det samme USA som Ukraina venter på luftvernmissiler fra, som inngår en skammelig dieselavtale med Putin over Kyivs hode, og som har en president som har trua med å annektere Grønland.

Energiavhengighet er den andre akilleshælen: krigen mot Iran har fått energiprisene til å skyte i været. Å bevege seg bort fra fossilt brensel, som gjør oss avhengige av USA, Russland og Gulf-monarkiene, er et sikkerhetspolitisk spørsmål.

Vi ønsker en uavhengig og internasjonalistisk militærpolitikk, av og for arbeiderklassen: i stedet for NATOs veiledning, et sjølstendig europeisk forsvar under demokratisk kontroll. Dette sjølstendige forsvaret må være basert på offentlig og koordinert europeisk våpenproduksjon og -anskaffelser, snarere enn på 27 nasjonale retningslinjer og ordre gitt til amerikanske produsenter; en demokratisert hær; med arbeidere involvert i beslutningstaking. Ikke finansiert av innstramminger, men av en kriseskatt på de velstående, beslagleggelse av russiske eiendeler og beskatning av overskytende profitt.

Dette demokratiske, sosiale og økologiske Europa vil verken komme fra EU-kommisjonen eller fra Washington: det vil være folkets verk, i en konstituerende forsamling av Europas folk, mot den ytre høyresida alliert med Moskva og Trump.

Vår uenighet med demonstrasjonen 22. november

Vi bestrider «Stopp Militarisering»-plattformens oppfordring til handling den 22. november. Vi deler noen av observasjonene: Milliarder bevilges til militæret uten debatt, mens sosial trygghet, helsevesen og utdanning kuttes ned. Men oppfordringen nevner ikke Ukraina eller Russland, og skiller aldri mellom aggressor og offer.

Plattformens manifest taler for en fredsavtale med Moskva basert på felles sikkerhet. Dette svekker arbeidernes politiske evne til å møte en reell trussel – en hybrid trussel i dag og en vedvarende trussel i morgen. Denne plattformen sier ingenting om Ukrainas rett til sjølforsvar, solidaritet med det ukrainske sivilsamfunnet og den russiske opposisjonen, eller en demokratisk og sosial forsvarspolitikk: denne plattformen krever bare «mindre», i samme absurde logikk som Trumps krav om «mer».

Å unnlate å støtte folk under angrep er alltid å stille seg på aggressorens side. Å gjentatte ganger oppfordre til forhandlinger, som Kreml systematisk nekter eller manipulerer, -uten å støtte de som gjør motstand, er å forsvare den imperialistiske freden, kirkegårdens fred. Bare rettferdighet kan bringe varig fred: en slutt på aggresjonen, tilbaketrekking av okkupasjonstroppene og det ukrainske folkets rett til å bestemme over sin egen framtid.

Fra Ukraina til Palestina er okkupasjon en forbrytelse

Til forsvar for Ukraina, mot russisk imperialisme, går antikapitalistene inn for:

1.Støtte til den sivile og militære motstanden til den ukrainske befolkninga: produksjon og forsyning av nødvendig utstyr for å beskytte befolkninga (luftforsvar, sivil infrastruktur, energi, helse);

2. Aktive støtte fra det belgiske sivilsamfunnet til det ukrainske sivilsamfunnet og den russiske opposisjonen;

3. Effektiv anvendelse av sanksjoner mot den russiske økonomien og dens oligarker: opphør av alle kjøp av russisk gass, olje og diesel, inkludert via tredjeland;

4. Beslaglegging av russiske eiendeler hos Euroclear, hovedsakelig eiendeler tilhørende den russiske sentralbanken, for å finansiere motstanden og gjenoppbygginga av Ukraina;

5. Avvisning av Trump-Putin-avtalen om diesel, som belønner aggressoren uten å løse priskrisa, og beskatning av overskudd fra multinasjonale oljeselskaper.

For en demokratisk, sosial og økologisk europeisk sikkerhet:

6. Avvisning av ReArm Europe / Readiness 2030 og [den belgiske] «Arizona-regjeringa» opprustningsplan;

7. Offentlige investeringer i forsvaret må defineres objektivt og transparent (luftvern, dronevern, cyberforsvar, kritisk infrastruktur), og avgjøres etter en bred offentlig debatt, under kontroll av fagforeninger og arbeidstakere, samt sivilsamfunnet, med uavhengig borgerrevisjon av innkjøp

8. Sosialisering og planlegging av våpensektoren under demokratisk kontroll, med prioritet til hjelp til den ukrainske motstandsbevegelsen, og demokratisering av hæren; grunnleggende sivilbeskyttelsesferdigheter for alle

9. Utfasing av fossilt brensel og energiuavhengighet gjennom 100 % fornybar energi;

10. Ei massiv refinansiering av trygdesystemet og ei investering i den økologiske omstillinga finansiert av en kriseskatt på kapital og store formuer.

11. Valg av en konstituerende forsamling for Europas folk;

12. Belgia ut av NATO, NATO ut av Belgia: for et autonomt europeisk forsvar, under demokratisk kontroll av folket og arbeiderne, uten styring fra Washington eller Moskva, med forbud mot å delta i nykoloniale aggresjon.

Mot alle former for imperialisme:

13. En militær embargo mot den israelske staten og effektiv opphør av handel med utstyr til militære eller dobbeltbruksformål med Israel (havnen i Antwerpen, Liège lufthavn);

14. Opphør av våpeneksport til regimer som bryter menneskerettighetene (inkludert Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kina, USA…). Tilgjengelige våpen må omdirigeres til Ukraina;

15. Målretta sanksjoner mot de som er ansvarlige for og tjener på amerikansk aggresjon (Venezuela, Iran, Cuba, Gaza).

  1. november 2026