Publisert i Le Monde, 24.juni 2024, av Thomas d’Istria
Foto: Rafael Yaghobzadeh (ikke illustrasjonsfotoet)
For å håndtere arbeidskraftmangelen har ukrainske kvinner begynt å jobbe i typisk mannsdominerte områder, som stålverk, supermarkeder og offentlig transport. Dette for å kompensere for fraværet av sine mannlige kolleger som er ved fronten.
Tetyana Vorotilova (bildet til venstre) hadde aldri drømt om å bli sikkerhetsvakt. Men den 37 år gamle kvinnen har jobba som dette i litt over tre måneder i en Silpo-butikk, en stor ukrainsk supermarkedkjede. Tetyana, mor til en 17 år gammel datter, tilbringer nå dagene med å passe på kunder og innkommende varer. Det er langt fra hennes tidligere liv som sykepleier på et sjukehus i byen Kostiantynivka, i Donetsk-regionen, som hun flykta fra ved starten av den russiske invasjonen i februar 2022. «Sikkerhetsvaktj-obben var tidligere forbeholdt menn,» innrømmer Nastya Liesnick, den unge kvinnen som har ansvaret for personalavdelinga hos Silpo, som var til stede tirsdag 11. juni, i butikken hvor Vorotilova jobber. Vorotilova er ikke et spesielt tilfelle. Butikksjef Anna Kraïka sa at hun har observert en radikal endring i sammensetninga av sine jobb-team. Før krigen, «hadde vi mange mannlige ansatte,» sa hun. «Men mange har dratt siden da.» Den tidligere sikkerhetsvakta «forlot antagelig» for å unngå å bli innkalt, legger hun til.
På grunn av mennene som er innkalt til hæren og de som frykter at de en dag kan bli innkalt og forblir på sin post, lider supermarkedkjeden av en personalmangel som tvinger dem til å rekruttere bredere. Kraïka ansetter nå studenter som jobber deltid, kvinner med varierte yrkesbakgrunner og i noen tilfeller pensjonister. Noen av disse nyrekruttene har jobber som historisk sett har vært utført av menn.
Offentlig transport påvirkes
Denne situasjonen er ikke begrensa til supermarkedet. Den angår alle ukrainske økonomiske aktører, som har blitt hardt prøvet siden starten av den russiske invasjonen, i stålverk, supermarkeder, jordbruk, transport og mer.
Dessuten, jo mer kvalifiserte jobbene er, desto vanskeligere er det for selskapene å finne erstattere. Effektene er allerede merkbare i noen sektorer. I slutten av mai bestemte hovedstadens offentlige transportselskap seg for å legge om til lengre intervaller mellom t-banetogene, på grunn av en «mangel» på elektriske togførere og elektromekanikere. Det samme gjelder i Mykolaiv, en by sør i landet, hvor buss- og trikketrafikken ble redusert på grunn av mobilisering av sentrale ansatte.
«Å kunne beholde de ansatte er problem nummer én for alle ukrainske selskaper,» sier Hakan Jyde, administrerende direktør for den ukrainske avdelinga av den svenske lastebilprodusenten Scania, over telefon. I tillegg til vanskelighetene med å mobilisere for krigsinnsatsen er det faktum at millioner menn og kvinner—»landets livsnerve,» ifølge sjefen for Silpo-butikken—som har flykta fra konflikten og nå er spredt rundt om i verden. Ifølge en studie publisert av det ukrainske økonomidepartementet i 2023, mangler landet angivelig 4,5 millioner mennesker for å gjenoppbygge og holde økonomien i gang de neste 10 årene. Selskapene har ikke noe annet valg enn å tilpasse seg og rekruttere bredere.
I et av lagrene til Fozzy Group, en av Ukrainas store kommersielle og industrielle konserner, har 205 tidligere ansatte blitt soldater, av totalt 820 ansatte, forteller personalansvarlig Anastasia Melnikova. Mange av dem har blitt erstatta av kvinner, som 32 år gamle Janna Sedorenko og 34 år gamle Olga Yatsuk (bildet til høyre). Begge forlot sine respektive jobber som salgsassistent og regnskapsfører i private selskaper for å jobbe på lageret, hvor de forbereder paller med varer for utsendelse til butikker over hele landet. De ble tiltrukket av arbeidsforholdene, fleksible arbeidstider og bedre lønn. 30 år gamle Anna Buryachovska (bildet nedenfor) ble som ble rekruttert noen måneder tidligere har en av de mest fysisk krevende jobbene i lageret, da hun må løfte varer med armene. «Det er kvinner som disse som representerer framtida for vårt land,» sa personalansvarlig Melnikova, med en blanding av stolthet og bitterhet. «I dag er det sånn at hvis en mann forlater selskapet, er det nesten sikkert at han vil bli erstatta av en kvinne,» legger Yulia Stoyanova, en annen av selskapets ansatte, til.
‘Veldig kaotisk situasjon’
Selskaper som oppfyller visse økonomiske kriterier og «anses for å være av av stor betydning» kan teoretisk sett be om å «reservere» opptil 50% av sine ansatte, fra militær deltakelse. Men i praksis, ifølge Liesnick, Silpos personalansvarlig, «hender det at folk vi vil ‘reservere’ blir mobilisert likevel.» Disse reglene, som fungerer dårlig, har en innvirkning på rekrutteringsprosessen.
Liesnicks om jobb, sjøl for jobber som er kvalifisert for unntak fra mobilisering, blir avvist fordi menn ikke stoler på systemet. Mobiliseringa er «veldig kaotisk,» innrømmer Scania-sjefen Jyde. De siste månedene har den lovgivende prosessen skutt fart, med flere lover signert av Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Disse endringene tar sikte på å framskynde og utvide prosessen rundt mobilisering. Aldersgrensa for de som er kvalifisert til å verve seg er blitt senka fra 27 til 25, og de fysiske krava er redusert. Alle menn i alderen 18 til 60, som har forbud mot å forlate landet med svært få unntak, må også oppdatere sine militære dokumenter på et rekrutteringssenter. Imidlertid har myndighetene problemer med å overbevise sivile.
«Folk er i panikk,» sier Jyde. «De er redde for å gå på jobb, de er redde for å gå ut på gata,» av frykt for å bli pågrepet av rekrutteringsoffiserer. «I denne sammenhengen,» fortsetter Scania-sjefen, «er det ekstremt vanskelig for oss, som et transparent europeisk selskap, å få noen til å jobbe,» spesielt siden selskapet er forplikta til å gjøre rede for alle sine ansatte til myndighetene. Som et resultat av det, «nekter mange mennesker å komme og jobbe for oss og for selskaper som oss. De mener det er bedre å gå og jobbe i et lite garasjeverksted et sted hvor de ikke betaler skatt og absolutt ikke rapporterer til militære myndigheter. Så, økonomien blir pressa inn i en grå eller svart sone, noe som er veldig uheldig for Ukraina.»
Militærets fortrinnsrett eller..
Samtidig trenger landet økonomi midler til å finansiere den stadig voksende krigsinnsatsen. Onsdag 12. juni introduserte ukrainske parlamentarikere et lovforslag som vil tillate selskaper å betale en militær avgift på 20.000 hryvnia (omtrent 5200 NOK. Oversetters merknad) per måned per ansatt, for å unnta sine arbeidere fra mobilisering. Prosentandelen av ansatte som skal kunne dra nytte av denne ordninga må fortsatt spesifiseres av departementene. Imidlertid provoserer disse tiltakene, som har vært under diskusjon i flere måneder. Det er sterke strømninger i befolkninga, som anklager myndighetene for bare å sende bare de fattige til krigen, mens de bedre stilte ansatte og, mer generelt, elitene vil bli spart.
En annen modell presentert 12. juni av presidentens nestleder for stab, Rostyslav Shurma, foreslår at vernepliktige som tjener mer enn 35.000 hryvnia i måneden ikke skal bli innkalt.(Gjennomsnittlig månedslønn i Ukraina er ca. 14 000 hryvina. Oversetters merknad) Et slikt tiltak rettferdiggjøres av de høye skattene disse menneskene betaler. «Vi leter etter en slags balanse, fordi alt har både en fordel og en ulempe. Uten å sikre vår økonomi, uten å få inn skatter, vil det ikke være noen måte å finansiere fronten,» forklarte Oleksandr Zavitnevych, president for den parlamentariske komiteen for nasjonal sikkerhet, forsvar og etterretning, som ble intervjuet av BBCs Ukraina-byrå.
I mellomtida, og siden krigen sannsynligvis vil vare, prøver selskaper å trene opp nye ansatte så raskt som mulig for å holde virksomheten i gang. I samarbeid med den svenske organisasjonen «Reskilling Ukraine», tilbyr Scanias ukrainske avdeling for eksempel akselererte opplæringskurs for kvinner som ønsker å bli lastebilsjåfører. Fredag 14. juni fullførte åtte av dem ei ukes praktisk opplæring, blandt annet den 35 år gamle kunstneren Olesya Yatsenko. «Ukraina trenger arbeidere som oss i dag,» forklarer hun, og forsikra oss om at hun allerede har mottatt jobbtilbud fra flere selskaper.