Publisert på nettstedet IStories, 12.august 2024. Av Irina Dolinina
IStories snakka med en tidligere rekognoseringsgruppesjef som tjenestegjorde i den russiske hæren i 10 år, deltok i invasjonen av Ukraina, men nekta å fortsette kampene. På betingelse av anonymitet delte han sine tanker om Ukrainas væpna styrkers (AFU) gjennombrudd i Kursk Oblast.
[Advarsel: det er mye banning i teksten. Redaksjonell kommentar]
Partenes forberedelse
«Hvorfor gjennomførte alle disse folka, RVC [Russian Volunteer Corps] og Legion [Freedom of Russia Legion] , sine raid? For å utføre ytterligere rekognosering av området. De gikk ikke bare rundt og la ut alle disse videoene på nettet; [PR] for media var en ide i etterkant. I utgangspunktet blir all militær dritt gjort for militære formål. Vi gjorde det samme på den tida [etter 2014]. Vi gikk inn, observerte reaksjonen – hvor raskt de reagerer på din ankomst, hvor mange styrker er det der, hvor, hva, hvordan – og så dro vi. Igjen og igjen. Så til slutt hadde [AFU] allerede en plan, trakk gradvis inn tropper i små grupper for ikke å gjøre en stor merkbar forflytting [av tropper] og så bare brøt gjennom.
I mer enn seks måneder gjennomførte de rekognosering som dette (det første RVC-raidet inn i Kursk Oblast fant sted i mars 2024. — Red.) . De fortsatte å komme inn; det var noen små trefninger, noen ganger ble de drept, noen ganger ikke. Men det viktigste er at de gjennomførte ytterligere rekognosering, kartla området, testa styrkene. Og hva endra seg på vår side [på grensa] på seks måneder? Ingenting. Og da alle disse raidene mot Kursk-retninga starta, hadde grensevaktene bare lette skytevåpen, ikke noe tungt utstyr, og grensa var praktisk talt alltid åpen. Men ingenting endra seg på seks måneder. Myndighetene bevilga penger for å styrke grensa: » dragetenner «(veiblokkeringer. Oversetters merknad), skyttergraver ble visstnok gravd – men for det meste ble pengene, som vanlig, bare sølt bort. Og hva, ukrainerne [er gale], eller hva, for ikke å dra nytte av dette, når de allerede har lært seg å kjenne området og det fortsatt er et svakt forsvar?
For de i frontlinja er ikke dette gjennombruddet en overraskelse i det hele tatt. De har lenge visst at noe slikt ville komme før eller siden; det var bare et spørsmål om tid. Som vanlig ble alle forespørsler oppover i kjeden møtt med: «Vi har alt under kontroll; etterretning rapporterer at ingenting har blitt lagt merke til.’ Og dette var standard praksis – før angrepet ble beskytninga intensivert. For eksempel en klassisk amerikansk taktikk: de kjører på med så mye som mulig av flyangrep, så går troppene inn. I dette tilfellet brukte de ikke luftfart, men intensiverte beskytninga med droner. Her stiller vi opp med, etterretning, forsvarsdepartementet og ‘TikTok-troppene’ ved grensa, -seriøse greier… [«TikTok-tropper» refererer til den tsjetsjenske ‘Akhmat’-bataljonen, som ble sendt for å forsvare grensa. Etter AFU-invasjonen av Kursk Oblast tvang dets soldater en russisk vernepliktig å be om unnskyldning på video, for å si at tsjetsjenerne gjemte seg bak vernepliktige — red.]
Partenes taktikk
AFU planla alt på en smart måte, som rett ut av ei lærebok: gjennomføre ekstra rekognosering, kartlegg ruta, og viktigst av alt, gjør det raskt. De ankom i grupper og begynte bare å presse seg fram, uten å sikre posisjoner. Bare lenger og lenger – ett raskt støt framover. For hvis de skulle sikre stillinger, ville det gitt oss mer tid og muligheter til å hente inn tropper for å stoppe dem. Så de bare presser seg fram så fort som mulig, mens våre folk snakker dritt, krangler, dukker opp og filmer reportasjer. Som de sier i hæren: ‘Hvis du vil beseire Russland, erklær krig, og systemet vil «fucke opp» seg sjøl med inspeksjoner.’ Og det var det som skjedde her. Mens de (den russiske hæren. Oversetters merknad) samla seg til oppmøte, hadde AFU allerede gjennomført dype brudd dypt inne i fronten, så det var umulig å stoppe dem lokalt. For eksempel har de penetrert, la oss si, 15 km – i mellomtida går sabotasje- og rekognoseringsgruppene (SRGs) enda lenger – og begynner å grave seg inn. Og når de russiske troppene endelig dukker opp, begynner SRG å angripe dem.
I denne situasjonen svarte ikke styrkene våre bare seint – de svarte ikke [riktig] i det hele tatt. Spesielt med denne favorittlinja at «alt er under kontroll, vi kontrollerer alt.» Men så ble fanger tatt, og de sier rett ut at det bare er vernepliktige og grensevakter her, og at de har ingenting [av nødvendig utstyr]. Det er derfor de overgir seg i hele flokker,- for det første veit ikke de vernepliktige hvordan de skal kjempe, og for det andre har de ikke våpna til å stå imot slike angrep. Greit, hvis de [AFU-soldatene] kom uten utstyr eller med bare to stridsvogner, kan du fortsatt prøve å slå tilbake. Men når det er dusinvis av utstyr, er det ingenting de kan gjøre. Hva skal du med et maskingevær mot en tank? Så de slapp dem alle gjennom fordi de rett og slett ikke hadde noen måte å stoppe dem på. I tillegg var defensive posisjonene ikke forberedt fordi de tildelte økonomiske ressursene tydeligvis hade blitt stjålet. Det var ingen hindringer – bare kjør på framover.
Og da den russiske hæren endelig begynte å trekke inn reserver – filma de jævla mediene alt. De sendte en konvoi, og i [krigsvennlige] media var det umiddelbart: ‘Her kommer konvoien, nå sparker vi dem i ræva!’ Og sjølsagt ble det hele fullstendig utslettet av HIMARS [natta til 9. august ødela AFU en konvoi av det nyoppretta 44. korpset i Leningrad Military District nær Rylsk med et HIMARS-angrep. Videoer fra åstedet viser dusinvis av lik : eksperter mener at en hel bataljon kan blitt drept i angrepet. Redaksjonell kommentar]
Og nettopp det at de kjørte i en konvoi! I det minste; på frontlinja fant de etter ei tid og store tap ut at å kjøre i en konvoi er sjølmord. Men de som sitter her kjører fortsatt i konvoier og tror de skal på parade. AFU har droner, de har raketter – hva slags jævla idiot ville lede en konvoi i dette tilfellet, og en som til og med blir filma for nyhetene. Det var derfor gutta døde, uten engang å komme dit.
Hva er det neste?
Kanskje denne offensiven utføres for å trekke tropper vekk fra Donbas, hvor vi (dvs. russerne. Oversetters merknad)økte farten i framrykkinga? Kanskje de ønsker å erobre atomkraftverket i Kursk og seinere bytte det mot kraftverket i Zaporizhzhia? Men uansett er faren for AFU at hvis de skyver fronten for langt fram fra grensa, kan de rett og slett bli omringa. Så det er ikke fordelaktig for dem å gå for langt – gjennombruddslinja er liten. Så snart styrkene våre begynner å gjøre noe riktig og trekker inn reserver, kan de blokkere [AFU]-tilnærmingene fra Ukraina. Den russiske hæren vil omringe dem, stoppe strømmen av ressurser, så er det bare å stramme løkka og ødelegge dem alle.
Ettersom dette er Russland, vil vi ikke bry oss om de sivile som er igjen der. Det er allerede klart at lokalbefolkninga har blitt forlatt for å klare seg sjøl – folk der er på egenhånd, aleine. De (russerne. Oversetters merknad) vil jevne ut alt med artilleri og luftangrep: tross alt, hva er Kursk Oblast sammenligna med Russland?»
Synspuktene fra vår kilde stemmer overens med kommentarer fra pro-russiske bloggere, som etter AFU-gjennombruddet i Kursk oblast gjenopptok aktiv kritikk av hærkommandoen. For eksempel rapporterte kanalene VChK-OGPU og Rybar Telegram at generalstaben til de russiske væpna styrkene ble informert om den kommende AFU-operasjonen. Som svar anklaga Valery Gerasimov etterretninga for panikkangrep og krevde at de «ikke faller for fiendens desinformasjon. ” Bloggere Dva Mayora («To majors») og Zhivov Z kritiserte journalister som sendte troppeoverføringene nesten direkte. «Jeg vet ikke, kanskje det virkelig er på tide å gi en ordre fra den øverste sjefen om å forby bevegelse av konvoier i kampsonen,» beklaget forfatteren av den pro-krigsvennlige Telegram-kanalen Starshe Eddy og foreslo å gi konvoisjefen juling .
Aida-gruppa fra Akhmat-spesialstyrkene bemerket AFUs taktikk: «Etter å ha sondert den svake delen av motstanderens posisjon skjer det et lynraskt gjennombrudd i et trangt område, hvor utstyr, mannskap og artilleri-dekning pøses inn på kortest mulig tid .» Og Telegram-kanalen Na PeredoVoy («I frontlinjen») beskrev det aktive arbeidet til den ukrainske SRG bak fiendens linjer: «Fienden sprer seg inn i de okkuperte områdene og skogene.»