Publisert på nettstedet Human Right Watch , 11. september 2024
(Budapest) – Den ungarske regjeringa har utstedt et drakonisk dekret i strid med EU-loven som kansellerer statlig finansiert boliger for flyktninger fra det vestlige Ukraina, og etterlater mange hjemløse, forteller Human Rights Watch i dag.
Omtrent 3000 flyktninger fra Ukraina er berørt, de fleste kvinner og barn, ifølge den ungarske Helsingforskomiteen, som har overvåket situasjonen for ukrainske flyktninger som blir berørt av dekretet. Den ungarske regjeringa bør umiddelbart oppheve dekretet.
«Den ungarske regjeringa har kommet seg ned til et nytt lavmål med denne grusomme loven som setter tusenvis av mennesker som har flykta fra krigen i Ukraina på gatene,» sa Lydia Gall , seniorforsker i Europa og Sentral-Asia ved Human Rights Watch. «EU-kommisjonen bør bruke alle midler den har til rådighet for å få Budapest til å skrinlegge loven og oppfylle sine plikter som EU-medlemsland.»
Det nye dekretet , utstedt i juni 2024, trådte i kraft 21. august. Det begrenser tilgangen til statsfinansierte boliger for ukrainske flyktningersom har registrerte bosted i det ungarske myndighetene anser som et krigsherja område, og anser faktisk andre deler av Ukraina som trygge å reise tilbake til. Dekretet endrer et dekret fra juni 2023 som allerede hadde begrensa adgangen til statsfinansierte boliger for ukrainske flyktninger til de som anses som «sårbare»: dvs. gravide kvinner, barn under 18 år, funksjonshemmede og personer som er 65 år og eldre.
Et vedlegg til dekretet viser for tida at 13 oblaster (regioner) i Ukraina er utpekt av den ungarske regjeringa som krigsherja områder, unntatt er oblastene i det vestlige Ukraina. I følge dekretet skal regjeringa gjennomgå situasjonen og utstede en ny liste over oblaster som omfattes av forordninga innen 10. hver måned.
I mellomtida, den 4. september, angrep russiske styrker Lviv i det vestlige Ukraina, og drepte syv sivile, inkludert to barn, og skada 66, allikevel endra ikke den ungarske regjeringa ikke lista da den ble framlagt 10. september.
Dekretet bryte r med EUs midlertidige beskyttelsesdirektiv fra 2001 , som ble utløst i mars 2022 etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, som krever at EUs medlemsland gir midlertidig beskyttelse og bistand til alle flyktninger fra Ukraina. Det er også i strid med veiledninga fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (UNHCR) , som ikke skiller mellom ukrainske regioner når det gjelder å avgjøre om en person trenger beskyttelse.
Ifølge den ungarske Helsingforskomiteen, som jobber tett med berørte grupper, har dekretet allerede hatt en ødeleggende innvirkning på omtrent 3000 ukrainske flyktninger som faller utenfor de strenge kriteriene. Dette fører til hjemløshet og manglende evne til å få tilgang til sosiale tjenester i Ungarn, inkludert helsetjenester og utdanning, som krever at man har en registrert adresse i Ungarn.
Mens dekretet kan påvirke alle flyktninger fra Ukraina fra områder som ikke anses som «krigsherja» av ungarske myndigheter og som ikke kvalifiserer som «sårbare», er flertallet av de berørte etniske romfolk, og hovedsakelig kvinner og barn, ifølge uavhengig nyhetsside Telex.hu . Dette er fordi de fleste andre ukrainske flyktninger fra områder som er ekskludert av dekretet ikke er avhengige av statlig finansiert innkvartering, enten fordi de er har ungarske dobbelt-statsborgerskap, bor hos slektninger, har andre støttenettverk, eller kan betale for egen innkvartering.
Mens dekretet fastsatter en prosedyre som tillater personer som har fått boligleie-kontrakter kansellert å be om endring av vedtak, var fristen for å sende inn anke på vedtak ekstremt kort, med frist 10. juli, og vurderingskriteriene var uklare. Den ungarske Helsingforskomiteen sa at flertallet av de som de vet hadde bedt om slippe å flytte ut av leilighetene, ble avvist.
I andre tilfeller, ifølge den ungarske Helsingforskomiteen, mottok medlemmer av samme familie både godkjenninger og avslag på forespørsler om lempinger av vedtaket. Det er uklart om lempningsprosedyren vil dekke personer som er berørt av tilbaketrekking av støtte dersom ytterligere områder av Ukraina ble ekskludert under dekretet i framtida.
Den ungarske regjeringa har en dyster merittliste med hensyn til flyktningers og migranters rettigheter. Fra 2015 har regjeringa i økende grad slått ned på retten til asyl, engasjert seg i ulovlige tilbakesendinger ved grensa , ulovlig internering av mennesker i grenseområder og effektivt demontert tilgangen til asylprosedyren. Denne ulovlige praksisen gjelder ikke-ukrainske migranter, asylsøkere og flyktninger.
EU-kommisjonen bør iverksette umiddelbare tiltak mot Ungarns siste brudd på flyktning- og EU-lovgivning, uttalte Human Rights Watch. Den bør innlede traktatbruddsprosedyre mot Ungarn i samsvar med EU-lovgivninga for brudd på direktivet om midlertidig beskyttelse. Kommisjonen bør også gjøre midler tilgjengelige for de med en dokumentert erfaring med å tilby bolig til mottakere av midlertidig beskyttelse, inkludert kommuner, sivilsamfunnsorganisasjoner og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
«Å etterlate flyktninger hjemløse, på flukt fra en ødeleggende krig er ikke bare brudd med Ungarns internasjonale forpliktelser, men er også en bekymringsfull påminning om regjeringas konsekvent umenneskelige og grusomme politikk mot mennesker som søker trygghet i Ungarn,» sa Gall. «EU-kommisjonen bør presse Budapest til å gjøre sin plikt og sikre at alle ukrainske flyktninger kan gjøre bruk av rettighetene ved å ha midlertidig beskyttelse.»