Publisert på nettstedet Meduza 3.oktober 2024
Den russiske regjeringa har sendt inn sitt utkast til føderalt budsjett for 2025–2027 til statsdumaen, et dokument på omtrent 7000 sider som skisserer anslåtte inntekter og planlagte utgifter. Tallene overgår tidligere spådommer, med 41,5 billioner rubler (435,7 milliarder dollar) tildelt bare for neste år – og det er kanskje heller ikke det endelige beløpet. Dessuten er en rekordstor andel av budsjettet klassifisert som «hemmelig» eller «topphemmelig.» I følge «The Bells» estimater er nesten en tredjedel av utgiftene skjult for offentligheten. Meduza har analysert budsjettforslaget for å avdekke hvor mye Russland planlegger å bruke på krigen mot Ukraina og «gjenoppbygginga» av okkuperte områder, -hvor mye en skattereform vil bringe inn i Kremls kasse, og hvor mye det koster å opprettholde Putin-administrasjonen og dens propagandamaskin.
Kostnadene ved krig
I følge den russiske regjeringas budsjett for 2024–2026 forventet myndighetene å bruke 36,6 billioner rubler (omtrent 385 milliarder dollar) i 2024, nominelle utgifter anslått å falle til 34,3 billioner rubler (nesten 361 milliarder dollar) i 2025. Finansdepartementet har allerede overskredet årets mål, og anslår utgiftene til 39,4 billioner rubler (414 milliarder dollar), og forventer at de vil øke med ytterligere fem prosent neste år. Årsaken til dette er klar: Russlands krig mot Ukraina er ikke avslutta.
Finansdepartementet hadde allerede bevilga rekordmidler til «nasjonalt forsvar» i fjor, men de planla å kutte utgiftene etter 2024 – med 2,2 billioner rubler (23,1 milliarder dollar) i 2025, og ytterligere 1,1 billioner rubler (11,6 milliarder dollar) i 2026. Imidlertid viser det nye budsjettforslaget rekordhøye 13,5 billioner rubler (nesten 142 milliarder dollar) til forsvar, noe som gjør forsvasutgiftene til den største utgiftskategorien. Dette er ei økning på 25 prosent fra året før og overgår til og med Bloombergs prognose, som ble laget ei uke før budsjettet ble offentliggjort.
I løpet av de neste tre åra vil også utgiftene til den relaterte kategorien «Nasjonal sikkerhet og rettshåndhevelse», som inkluderer de væpna styrkene og lønn til påtalemyndigheter og etterforskere, øke. I 2025 vil 3,5 billioner rubler ($36,7 milliarder) bli bevilga til disse formåla. Sammen med «National Defense» vil sikkerhetsrelaterte utgifter utgjøre 41 prosent av hele det føderale budsjettet.
Måla for disse bevilgningene er formulert på en typisk vag måte, som å «sikre forpliktelser i henhold til militærtekniske samarbeidsavtaler», «påfylle militært utstyr» og «oppfylle funksjonene til innenriksdepartementet». Imidlertid ser de planlagte utgiftene til «gjenoppretting og sosioøkonomisk utvikling» av russisk-okkuperte ukrainske territorier mer konkrete ut. Over fire år anslås disse kostnadene å overstige 1,29 billioner rubler (13,5 milliarder dollar).
Det er også verdt å merke seg at myndighetene ser ut til å bagatellisere budsjettets sterke militære fokus: nøkkelpersoner har ikke nevnt det, og russiske forretningspublikasjoner dekker det ikke i stor grad.
Finansminister Anton Siluanov utpekte sosialpolitikk som toppprioritet i budsjettet, men når det gjelder utgifter, er det nummer to. Mens 7,7 billioner rubler (80,8 milliarder dollar) ble bevilga for 2024, vil sosiale utgifter falle til 6,5 billioner rubler (68,2 milliarder dollar) neste år, med løfter om å heve dem tilbake til 7,2 billioner rubler (75,5 milliarder dollar) seinere.
Denne kategorien inkluderer også noen militærrelaterte utgifter: for eksempel bevilger det treårige budsjettforslaget 30 milliarder rubler (nesten 315 millioner dollar) årlig til hærens vervebonuser, og ytterligere 5,8 milliarder rubler (60,8 millioner dollar) vil gå til å kompensere familiene av falne tjenestemenn.
Sosialpolitikken dekker også pensjoner og ytelser, støtte ved barnefødseler (som skal indekseres med 7,3 prosent), månedlige utbetalinger til mottakere av statlige hedersbelønninger, livstidspensjoner for dommere og mange andre ting. Sentrale tiltak inkluderer justering av pensjoner for arbeidende russere (som ikke har skjedd siden 2015) og tildeling av 1,7 billioner rubler (17,8 milliarder dollar) for å forbedre boligforholdene, inkludert styrking av pågående boliglånsprogrammer.
Neste år vil 4,3 billioner rubler ($45 milliarder) bli allokert til økonomien – mer enn de samla utgiftene til utdanning og helsetjenester. De minste bevilgningene vil gå til kultur, på 233 milliarder rubler (2,4 milliarder dollar) og sport, på 67 milliarder rubler (omtrent 703 millioner dollar). Til sammenligning vil betjeninga av statsgjeld være 47 ganger høyere.
Økning av inntektene
Inntektene forventes å øke med 12 prosent, med totale inntekter for 2025 anslått til 40,3 billioner rubler (nesten 425 milliarder dollar). Denne økninga skyldes imidlertid ikke bare (eller i hovedsak) olje- og gassinntekter. Faktisk vil bidrag fra olje og gass krympe litt, og utgjøre 27 prosent av de totale inntektene, ned fra mer enn 30 prosent tidligere, noe som har ført til at finansminister Anton Siluanov hevder at Russland reduserer sin avhengighet av olje og gass. Når det er sagt, viser budsjettets medfølgende rapport at inntektene på dette området faller på grunn av lavere oljepris.
I mellomtida vil ikke-olje- og gassinntekter øke betydelig. Regjeringa sier tydelig at den forventer ei økning i omsetningsavgifter, spesielt moms, «i lys av makroøkonomiske trender». Dette refererer sannsynligvis til Russlands økonomiske overoppheting som når en 16-års topp: produksjonen kjører på full kapasitet og forbrukernes etterspørsel er høy, noe som betyr at russernes jevne forbruk vil bidra til å opprettholde budsjettet.
Denne inntektskategorien inkluderer også avgifter, som vil øke neste år på bensin, alkohol, sigaretter og sukkerholdige drikker. Regjeringas nevnte behovet for å fylle på «veifondet» som årsaken til økninga i bensinavgiften, mens de andre økningene er knytta til folkehelsetiltak. Samla forventes skatteinntektene fra omsetninga å vokse fra 15,6 billioner til 18,2 billioner rubler (164 milliarder dollar til nesten 192 milliarder dollar) neste år.
I tillegg forventes inntektsskatteinntektene å stige fra 2,3 billioner til 4,8 billioner rubler (24,2 milliarder dollar til 50,6 milliarder dollar). Dette er på grunn av skattereformer som ble vedtatt tidligere i år, som vil heve selskapsskattesatsen fra 20 til 25 prosent og endre den progressive skatteskalaen for personlig inntekt, hvor den høyeste satsen er satt til 22 prosent.
Statens inntekter fra vrakingsgebyr på biler ligger også an til å dobles. Fra 1. oktober 2024 vil gjenvinningsavgiftene for utenlandske personbiler øke med 70 til 85 prosent (avhengig av motorstørrelse) i et forsøk på å støtte den innenlandske bilindustrien. For russerne kan dette bety 10 prosent økning i bilprisene innen utgangen av året. For finansdepartementet forventes dette tiltaket å generere ytterligere to billioner rubler (21 milliarder dollar) i 2025.
Budsjettet nevner også «tiltak for å forbedre skatteadministrasjonen og innkrevinga», men gir ingen ytterligere detaljer.
Som tilfellet har vært siden starten av Russlands fullskala krig mot Ukraina, forventes imidlertid utgiftene fortsatt å overstige inntektene. Budsjettet er lagt opp med underskudd for de neste tre åra. For 2025 er underskuddet relativt små 1,2 billioner rubler (12,6 milliarder dollar), eller 0,5 prosent av BNP. Til sammenligning er årets underskudd på 1,1 prosent.
Finansminister Anton Siluanov forklarte denne konservative tilnærminga som en tilbakevending til budsjettregelen om at utgiftene skal matche inntektene, med unntatt av gjeldsbetjening (sjøl om dette ikke er oppnådd ennå). Ikke desto mindre inkluderer regninga betydelige låneopptak, og regjeringa planlegger å skaffe 4,8 billioner rubler (50,4 milliarder dollar) i 2025. Dette beløpet overstiger underskuddet fordi mye av det vil bli brukt til å refinansiere eksisterende gjeld.
Økonomer er skeptiske til hvor realistisk dette scenariet er. Med sentralbankens høye renter vil låneopptak bli ekstremt kostbart, og Finansdepartementet trapper allerede ned gjeldsprogrammet sitt og har slutta å holde auksjoner for statsobligasjoner. I tillegg kan bankene møte høyere skatter på obligasjonsinntekter, noe som kan svekke etterspørselen ytterligere. Markedet for ekstern gjeld er fortsatt utilgjengelige på grunn av sanksjoner.
En sentral endring innebærer rolla til National Wealth Fund, som har vært det primære verktøyet for å balansere budsjettet. Siden starten av fullskala krigen har omtrent 4,7 billioner rubler ($49,3 milliarder) blitt brukt fra fondet. Med denne hastigheten forventer økonomer at Russlands viktigste «regndags»-reserve ville være oppbrukt innen neste år.
Finansdepartementet lover imidlertid å spare overflødige oljeinntekter dersom prisene stiger over 60 dollar per fat. I følge budsjettplanen vil National Wealth Fund vokse med 1,8 billioner rubler (18,9 milliarder dollar) neste år. Siluanov uttalte at disse reservene kun vil bli brukt hvis oljeprisen faller eller til å finansiere infrastrukturprosjekter. Likevel står National Wealth Fund nevnt som en medfinansieringskilde for pensjonssparing.
Utbytte fra statseide selskaper er også fortsatt en betydelig inntektskilde for Finansdepartementet. I år overgikk de forventningene med 100 milliarder rubler (1 milliard dollar), og innbragte 755 milliarder rubler (7,9 milliarder dollar) til staten. Neste år ventes det tallet å bli enda høyere.
En annen ressurs regjeringa planlegger å bruke for å dekke underskuddet er privatisering, som forventes å generere beskjedne 2,3 milliarder rubler (24,1 millioner dollar) årlig. Salg av edle metaller og edelstener er også oppført som en inntektskilde: Finansdepartementet planlegger å selge små diamanter verdt én milliard rubler ($10,5 millioner). Imidlertid bemerker neste avsnitt at 51 milliarder rubler ($535,5 millioner) vil bli tildelt, for å fylle på reserver.
Hva betyr dette for økonomien?
Finansdepartementet hevder budsjettplanen er ment å «stå imot inflasjonspresset og styrke økonomiens motstandskraft.» Men dette virker langt fra sikkert. Sentralbanken har gjentatte ganger advart om risikoen for stigende priser på grunn av altfor løs finanspolitikk. Høye offentlige utgifter sprøyter mer penger inn i økonomien, noe som øker forbruket. I mellomtida øker ikke produksjonen – den er allerede på full kapasitet – så inflasjonen fortsetter å vokse.
Regjeringas fortrinnsprogrammer øker kompleksiteten i dette regnskapet ytterligere. Ifølge russisk sentralbanksjef Elvira Nabiullina hever sentralbanken styringsrenta for å avkjøle etterspørselen, men regjeringa motvirker dette ved å utvide subsidiene. Dette undergraver bankens innsats, og tvinger den til å øke renta ytterligere, noe som skaper en ond sirkel.
I år hadde sentralbanken som mål å redusere inflasjonen til fire prosent, men den nådde en topp på ni prosent. Prognosen har siden blitt revidert to ganger, og fire-prosent-målet er nå skjøvet til neste år, sjøl om økonomer fortsatt er skeptiske til at det vil bli nådd da.
Det nye budsjettet har bare økt bekymringene: i tillegg til en betydelig økning i bilvrakingsgebyret, vil neste år også bringe med seg økte bilavgift. Opprinnelig var det planlagt ei økning på 5,7 prosent , men det endelige dokumentet viser ei økning på 11,9 prosent – på toppen av årets 10 prosent økning. Elektrisitetsprisene skal øke med 12,6 prosent, og gass med 10,3 prosent. Tidligere har slike trekk kraftig forverra inflasjonsutviklinga, og pressa sentralbanken til å heve styringsrenta ytterligere – og den er allerede på 19 prosent. Dette pågående sammenstøtet mellom [sentralbanksjef] Nabiullina og finansdepartementet har til og med blitt et meme .
I mellomtida spår «Departementet for økonomisk utvikling» at oljeprisen vil synke i løpet av de neste tre åra, noe som vil svekke prisen på Russlands valuta til 100 rubel per amerikanske dollar innen 2026, og at veksten i BNP vil ligge rundt tre prosent.
Som bemerka av Telegram-kanalen Faridaily, vil presidentadministrasjonens utgifter øke med 25 prosent neste år, og nå 30,9 milliarder rubler (324,4 millioner dollar), med 20 milliarder rubler (210 millioner dollar) til lønn, inkludert presidentens. Regjeringa har også økt subsidiene til statlige medier, hvor ett TV-selskap, som bare har sju ansatte, vil motta 1,5 milliarder rubler ($15,7 millioner) årlig for «innholdsutvikling».
Ordet «patriotisme» brukes 35 ganger i det føderale budsjettets forklarende notat, hvor det bevilges midler til 16 tiltak knytta til «sivil og patriotisk utdanning av ungdom.» Noen artikler er spesifikke, for eksempel premier for konkurransen «Beste kosakkkadettkorps», men andre nevner ikke engang hvem som skal være mottaker av bevilgninga. For eksempel settes det av 310 millioner rubler ($3,3 millioner) årlig til uspesifiserte «patriotiske utdanningsarrangementer for barn og ungdom». I følge Meduzas beregninger vil totale utgifter til patriotisme over tre år beløpe seg til 50,5 milliarder rubler (530 millioner dollar) – det dobbelte av beløpet som er bevilga til opplæring og forskning innen kunstig intelligens.