Publisert av Friedrich Ebert Stiftung
Den ukrainske fagbevegelsen fortsetter å operere under ekstremt vanskelige forhold, som følge av russisk aggresjon og påfølgende begrensning av rettigheter. Å dekke befolkningas grunnleggende sosiale og humanitære behov har blitt en krevende oppgave, mens det å arbeide for å tilpasse arbeidsforholdene til europeiske standarder virker nesten umulig. De siste to åra har fagforeningene hovedsakelig fokusert på å støtte Ukrainas forsvarere ved fronten og ofrene for væpna aggresjon. Til tross for at fagbevegelsen er en lojal alliert av staten i kampen mot inntrengerne, er flertallet av fagforeningene konstant utsatt for et juridisk og politisk press. Mangelen på sosial dialog har forverra arbeidskraftkrisa og hindrer utviklinga av sosialt akseptable gjenoppbyggingsplaner.
POLITISK, ØKONOMISK OG SOSIALT RAMMEVERK
Fagbevegelsen i Ukraina er representert av Federation of Trade Unions of Ukraine (FPU) og Confederation of Free Trade Unions of Ukraine (KVPU), samt en rekke mindre foreninger. Vilkåra de opererer under, bestemmes av tilstanden i arbeidsmarkedet, der forholdet mellom ansatte og arbeidsgivere langt fra er harmonisk. Negative sosioøkonomiske fenomener er ofte direkte knytta til konsekvensene av at politiske beslutninger blir tatt uten tilstrekkelig sosial dialog.
Arbeidsmarkedet er prega av motstridende trender og paradokser. 1 På den ene sida har Ukraina høy reell arbeidsløshet (omtrent 20 prosent) og en synkende sysselsettingsrate (opptil 45 prosent), men på den andre sida har den registrerte arbeidsløsheten nådd et rekordlavt nivå, og omtrent 80 prosent av arbeidsgiverne klager over mangel på arbeidskraft. 2 Det er forståelig at Russlands fullskala væpna aggresjon har ført til tap av millioner av jobber, men antallet ledige stillinger har økt til nivåer før krigen på grunn av økt forretningsaktivitet i regioner langt fra fronten. 3 Men positive trender i arbeidsløsheten bør vurderes kritisk, da statistikken forvrenges av beslutningstakere.
Antall personer som offisielt er registrert som arbeidsløse falt til 110 000 personer per 1. mars 2024, og antallet søkere til ledige stillinger synker også. Til sammenligning var det 490 000 registrerte arbeidsløse i Ukraina per 1. mars 2021, på toppunktet av COVID-19-pandemien. 4 Dessverre er denne situasjonen på ingen måte en konsekvens av statens effektive kamp mot arbeidsløshet. Snarere er det et resultat av forverringa av arbeidsløshetstrygda .5 For menn påvirker risikoen for å bli raskt innkalt til militærtjeneste også deres motvilje mot å registrere seg ved arbeidsformidlinga.
I realiteten er den ukrainske arbeidssituasjonen preget av stor arbeidsløshet, men samtidig en sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Dette er et signal om dysfunksjonaliteten til modellen for sysselsettingsregulering. Ønsket om å spare penger på arbeidsløshetstrygd har gitt kortsiktige økonomiske positive utslag på budsjettet, men resulterer i at innbyggerne nøler med å samhandle med den offentlige arbeidsformidlinga og undergraver denne etatens rolle. Et annet problem er at noen av de som er registrert som sysselsatte, kanskje ikke mottar lønn på grunn av suspensjon av arbeidskontrakter under krigstid.
Det bør bemerkes at arbeidsgivere har et sterkt behov for kvalifiserte arbeidere i sektorer som tradisjonelt har høy grad av fagorganisering. Analyse viser at 9 av de 10 mest etterspurte yrkene er de som yrkesutdanningsinstitusjoner tilbyr opplæring i.6
Sjøl om økonomien vokste med 5,7 prosent av BNP i 2023, er den forventa å ha en lavere vekstrate i 2024 (3,6 prosent), hovedsakelig på grunn av problemer med å få tak i arbeidskraft.7 Arbeidsgivere er bekymra for at Ukraina har mista omtrent 30 prosent av sitt arbeidskraftspotensial (5,5 millioner personer i arbeidsfør alder) på grunn av migrasjon og mobilisering til militæret.8
Men hittil har problemet med mangel på arbeidskraft ikke ført til lønnsøkning: Gjennomsnittlig månedslønn ved slutten av fjoråret var omtrent 19 000 UAH, eller 455 euro( = 4750 NOK. 1 UAH, hrynja = 0,25 NOK. Oversetters merknad). Dette er omtrent en femtedel av gjennomsnittet i EU 9, noesom kan være en årsak til at folk strømmer til utlandet. Arbeidere er underbetalt og lider i praksis også av lønnstyveri: Bare ifølge offisielle data i februar 2024, utgjorde gjelda til 444 arbeidsgivere mer enn 3 milliarder UAH. 10
Til tross for den gradvise økningen av arbeidskraftmangelen, fra å være et hinder for noen virksomheter, til å bli en trussel mot nasjonal sikkerhet, fortsetter Ukraina å begrense arbeidernes rettigheter, noe som kan avskrekke dem ytterligere fra å gå inn i arbeidsmarkedet. 15. mars 2022 ble en av de mest kontroversielle lovene etteruavhengigheten i 1991 vedtatt (loven om organisering av arbeidsforhold under unntakslov nr. 2136). Denne nye loven svekka i betydelig grad garantiene for godtgjørelse og hvile, sammenligna med den ordinære arbeidsloven i Ukraina. Den tillot også arbeidsgivere å avskjedige fagforeningsmedlemmer og suspendere visse bestemmelser i kollektive avtaler, uten samtykke fra fagforeninger, noe som banet vei for konflikter mellom partene.
Ved første øyekast ser det ut til at disse faktorene har skapt gunstige forhold for utviklinga av fagbevegelsen, ved å skape forhold for full sysselsetting eller utvide insentivene til å ta arbeid. Imidlertid står fagforeninger overfor en rekke faktorer som hindrer dem i å gjennomføre en rekrutteringsstrategi og styrke deres forhandlingsmakt.
1. Fagforeningenes institusjonelle svakhet
Fagbevegelsen har en stivbeint struktur og bruken av digitale teknologier er begrensa, noe som sammen med tapping av de mest aktive medlemmene til hæren har undergravd fagforeningenes evne til å reagere raskt i en krisesituasjon. Ved starten av 2024, hadde den største faglige hovedorganisasjonen FPU (iflg. FPU sjøl) 2,74 millioner medlemmer, hvorav bare 1,9 millioner var i arbeid. Dette betyr at FPU har mista omtrent 700 000 medlemmer sammenligna med begynnelsen av 2022. I den offentlige samtalenkommer fagforeningsfolk regelmessig dårligere ut i forhold til forretningsfolk og offentlige tjenestemenn. Ved å fokusere på å kritisere initiativer fra lovgivende myndigheter som er ugunstige for dem, forsømmer fagforeningene å tilby egne programmer for å overvinne fattigdom, arbeidskraftmangel og arbeidsløshet. Imidlertid hindrer de store fagforeningenes posisjon myndighetene i å innføre åpenbare økonomisk liberale reformer. Sjøl om fagbevegelsen står overfor store felles utfordringer og er klar over sine svakheter, har FPU og KVPU klart å konsolidere sine posisjoner på mange områder.
2. Økonomisk uro som følge av krigen
Ukraina har delvis klart å tilpasse økonomien til de nye utfordringene. Russiske angrep har påvirka arbeidernes dagligliv i de fleste deler av Ukraina: Regelmessige luftangrep har tvunget mange bedrifter til å stenge, og mange arbeidere har mista livet – i 2023 ble minst 196 mennesker drept på jobb pga militære angrep. Denne risikoen gjør arbeid i logistikk, energi, transport og industri til en reell utfordring. Veksten i offentlig administrasjon og forsvaret, samt intensiveringa av enkelte industrisektorer skaper ikke nok anstendige og sikre jobber. En relativt positiv utvikling er stabiliseringen av de økonomiske sektorene som er fokusert på å møte befolkningas behov (handel, bygg og anlegg og banktjenester). Men sjøl om den nåværende vekstraten opprettholdes, vil Ukrainas reelle BNP nå sitt nivå før krigen først i 2030.11
Etter uavhengigheten har høyteknologiske næringer hatt en tendens til å bli erstatta av tjenesteyting, landbruk og lavteknologisk produksjon. Denne negative strukturelle endringa i økonomien forverres av mangelen på en nødvendig industripolitikk som på en vellykka måte ville kunne kombinere proteksjonisme og konkurranseevne. Håp om å oppnå bærekraftig utvikling ved å øke eksporten av råvarer har blitt knust av blokkering av grensene. Ukrainas åpenbare problem er den kritiske avhengigheten av ekstern finansiering av budsjettet og økonomien, en finansiering som er anerkjent som utilstrekkelig. 12 Skyggeøkonomiens nivå, som utgjør 30 prosent av BNP, undergraver også vekstmulighetene. Denne sårbare tilstanden i økonomien bidrar ikke til kollektive forhandlinger om bedre arbeidsforhold.
3. Et politisk miljø som er ugunstig for fagforeninger
En rekke juridiske restriksjoner forhindrer fagforeninger fra å effektivt kunne beskytte sine medlemmer under krigsloven. På den ene sida fører regjeringa en politikk for deregulering av arbeidsmarkedet, som også reduserer fagforeningenes innflytelse. På den andre sida kan ikke fagforeninger påvirke arbeidsgivere på grunn av krigsrelaterte restriksjoner på massedemonstrasjoner. Situasjonen kompliseres ytterligere av at myndighetene direkte prøver å ekskludere eksisterende fagforeninger fra sosial dialog ved å diskreditere dem som utdaterte organisasjoner fra den industrielle æra, eller ved å bruke straffesaker mot enkelte tjenestemenn for å framstille fagforeningene som korrupte strukturer
Derfor unngår fagforeninger konfrontasjon med staten og fokuserer på sine humanitære funksjoner. I løpet av 2023–2024 ble imidlertid sivilsamfunnet mye mer aktivt. Dette ble reflektert i organiseringa av protester fra studenter, leger og veteraner. Men de største fagforeningene oppfordra ikke til protester i gatene. Man kan anta at forventningene til vanlige fagforeningsmedlemmer har endra seg i forbindelse med invasjonen, når det gjelder støtten deres organisasjoner kan gi. Spesielt er det et økende behov for økonomisk hjelp for å løse hverdagsproblemer, kompensasjon for tapt inntekt, levering av nødvendig utstyr og midlertidig ly. Men det bør også huskes at fagforeningene ikke er forberedt på en konflikt med staten, som kan bruke et utvida arsenal av virkemidler under krigsloven for å beskytte lov og orden eller arbeidsgivernes interesser.
FAGFORENINGER I UKRAINA – FAKTA OG TALL
HISTORISKE ASPEKTER
Etter Ukrainas uavhengighet og i begynnelsen av transformasjonsprosessen, var Ukrprofrada, den ukrainske avdelinga av den sovjetiske fagforeningsføderasjonen, et monolittisk fagforeningssenter med 26,6 millioner medlemmer. I tillegg til nesten alle ansatte og studenter, inkluderte paraplyorganisasjonen også ledelsen i departementer, offentlige organer og statseide selskaper. Dermed var fagforeninger i Ukraina, som i alle andre post-sovjetiske land, en del av den statlige strukturen, en forlenga arm av ledelsen og de sosiale og kulturelle avdelingene til statseide organisasjoner og selskaper.
Et år etter uavhengigheten erklærte Ukrprofrada seg som uavhengig, ikke bare fra sin sovjetiske forgjenger, men også fra staten, og grunnla Føderasjonen av Fagforeninger i Ukraina (FPU). FPU overtok også eiendommer og eiendeler fra forgjengerorganisasjonen og ble dermed en av de rikeste kollektive eiendomsbesitterne i Ukraina. Til tross for forsøk på å reformere disse strukturene siden uavhengigheten, har ingen reell endring lyktes til dags dato.
I tillegg til FPU dukket det opp uavhengige fagforeninger etter Sovjetunionens kollaps, fagforeninger som har sine røtter i streikebevegelsen blant gruvearbeidere og transportarbeidere, men som nå også inkluderer andre sektorer. Etter omfattende streiker i perioden 1994–1998, slo Den uavhengige gruvearbeiderforeninga og noen andre nye foreninger seg sammen og danna Konføderasjonen av Frie Fagforeninger i Ukraina (KVPU). De er mye mindre enn FPU, men at de helt fra starten av har fungert som representanter for arbeidstakeres interesser, og er prega av en sterk evne til å håndtere arbeidskonflikter.
FAGFORENINGSSTRUKTUR
Den største landsorganisasjonen for fagforeninger er Føderasjonen av Fagforeninger i Ukraina (FPU), den juridiske etterfølgeren til det sovjetiske rådet for fagforeninger. FPU inkluderer 71 medlemsorganisasjoner, hvorav 46 er landsdekkende fagforeninger og 25 er geografiske fagforeninger. Det totale antallet fagforeningsmedlemmer per 1. januar 2024 var 2.738.693, hvorav 1.903.572 (69,5 prosent) er yrkesaktive fagforeningsmedlemmer.
FPUs organisasjonsstruktur består av 31.838 primærorganisasjoner, 150 sammenslåtte organisasjoner, 370 byorganisasjoner (unntatt Kyiv), og 612 distrikts-, 622 geografiske og 489 regionale organisasjoner. FPU innrømmer at i perioden fra 1. januar 2021 til 1. januar 2024 ble antallet medlemmer (–1,284 millioner mennesker) og primære fagforeningsorganisasjoner (–14,938 organisasjoner) redusert med en tredjedel.
De mest innflytelsesrike bransjefagforeningene innen FPU, som også har høyest medlemskap, er: Metallurg- og Gruvearbeiderforeninga i Ukraina, med rundt 133.700 medlemmer (sammenligna med 187.370 medlemmer i 2020, og 208.200 i 2019); Foreninga for ansatte i boligsektoren og offentlig sektor med 140.800 medlemmer; Foreninga for ansatte i utdannings- og forskningssektoren med 1.080.000 medlemmer (sammenligna med 1.200.000 medlemmer i 2022), og Foreninga for helsearbeidere, med rundt 368.800 medlemmer (478.869 medlemmer i 2020).
Den nest største hovedorganisasjonen for fagforeninger er Konføderasjonen av Frie Fagforeninger i Ukraina (KVPU) med 165.804 medlemmer (i 2020 hadde den 169.600). KVPU har sine røtter i gruvearbeiderstreikene på 1990-tallet, en viktig faktor i Ukrainas uavhengighetsbevegelse. Den vitale kjernen i KVPU er fortsatt den innflytelsesrike Uavhengige Gruvearbeiderforeninga (NPGU), men utdannings- og helsesektorene er også relativt godt representert i denne lille paraplyorganisasjonen. Mindre fagforeninger som ikke er relatert til noen spesifikk næring eller region er også medlemmer av KVPU.
For øyeblikket samler KVPU åtte bransjeforeninger: Den uavhengige gruvearbeiderforeninga i Ukraina (NPGU); Den all-ukrainske fagforeninga ‘Beskyttelse av rettferdighet’; Den frie fagforeninga for jernbanearbeidere (VPZU); Den frie fagforeninga for utdanning og vitenskap (VPONU); Den frie fagforeninga for medisinske arbeidere (VPMPU); Den frie fagforeninga for entreprenører (VPPU); Foreningen av motorvognsjåfører i Ukraina; og Den frie fagforeninga for funksjonsfriske og funksjonshemmede. I tillegg har KVPU innafor sin struktur «Komiteen for kvinners rettigheter og likestilling» samt «Ungdomskomiteen».
I prosessen med EU- tilnærming og tildeling av kandidatstatus for EU-medlemskap til Ukraina, ble både KVPU og FPU medlemmer av Den europeiske fagforeningsføderasjonen (ETUC) ved slutten av 2022.
KVPU er finansiert av avgifter fra medlemsorganisasjoner og donasjoner fra borgere, selskaper, institusjoner og organisasjoner både innenlands og utenlands.
I Ukraina finnes det også rundt 30 fagforeninger som ikke er tilknytta noen paraplyorganisasjon, som for eksempel Fagforeninga for jernbane- og transportkonstuksjonsarbeidere, som også har sovjetiske røtter. På grunn av sin viktige rolle og interne organisasjonsstyrke har denne så langt valgt å stå utafor en paraplyorganisasjon. Imidlertid er fagforeninga medlem av Den internasjonale transportføderasjonen (ITF).
Med utbruddet av Russlands krig mot Ukraina ser det imidlertid ut til at de to tradisjonelt konkurrerende paraplyorganisasjonene har funnet et felles grunnlag. Begge er aktivt engasjert i å gi frivillig hjelp til sine medlemmer og til innbyggerne i Ukraina generelt, ved å levere mat og andre nødvendige produkter til folk i nød, gi ly til krigsflyktninger (særlig i FPU-eiendommer), folkefinansiering og annen umiddelbar hjelp. KVPU og FPU har også en sammenfallende negativ holdning til endringer i arbeidslovgivninga, som vil føre til ei forverring av arbeidernes og fagforeningenes rettigheter, og har bedt regjeringa om å trekke tilbake utkast til anti-fagforeningslover.
Siden uavhengigheten har FPU mista over 70 prosent av sine medlemmer, som ikke har slutta seg til andre foreninger. Mens nesten alle arbeidere fortsatt var organisert i begynnelsen av uavhengigheten, er det i dag kun rundt 40 prosent som er organisert i den formelle sektoren. Hvis man ser bort fra den betydelige uformelle sektoren, er organisasjonsgraden i Ukraina fortsatt høyere enn i mange andre land. Fagforeningene er fremdeles den største sivilsamfunnsorganisasjonen i landet og har teoretisk sett potensialet til å mobilisere sine medlemmer og dermed påvirke sosial- og industripolitikken.
JURIDISKE RETTIGHETER/ RAMMEBETINGELSER FOR FAGFORENINGENE
Ukrainske fagforeninger nyter en bred rekke rettigheter og garantier for å beskytte arbeidsrettigheter og ivareta medlemmenes sosioøkonomiske interesser, sjøl om visse innførte begrensninger i forbindelse med unntakstilstanden reduserer effektiviteten i fagforeningenes arbeid. Det nåværende lovverket garanterer fagforeninger muligheten til å etablere organisasjoner, overvåke overholdelse av medlemmers rettigheter på arbeidsplassen, inngå kollektive forhandlinger, forsvare rettigheter i retten, samt samhandle med myndighetene for å løse aktuelle problematiske saker. De fleste av de grunnleggende rettighetene som er fastsatt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon om foreningsfrihet og beskyttelse av retten til å organisere seg fra 1948 (nr. 87), samt konvensjonen om retten til å organisering og kollektiv forhandling fra 1949 (nr. 98), er mulig å håndheve. Fagforeninger kan utføre enhver aktivitet, med unntakene som er fastsatt i dekretet fra Ukrainas president om innføringa av unntakstilstand i Ukraina, loven om det juridiske regimet for unntakstilstand 2561, og loven om organisering av arbeidsforhold under unntakstilstand 2136
Spesielt er streiker, masseoppsamlinger og aksjoner forbudt under unntakstilstanden (artikkel 19 i lov 2561). Arbeidsgivere er ikke forplikta til å oppnå enighet med fagforeninger om oppsigelse av fagforeningsmedlemmer, unntatt for medlemmer av valgte fagforeningsorganer (artikkel 5 i lov 2136).
Under unntakstilstanden kan fagforeninger utøve sine rettigheter, definert av den ukrainske arbeidsloven, loven om fagforeninger, samt andre lovgivende handlinger. Disse inkluderer retten til å:
- delta i kollektive forhandlinger med sikte på å inngå kollektive avtaler og bransjeavtaler (men visse bestemmelser i kollektive avtaler kan suspenderes i henhold til artikkel 11 i lov 2136);
- igangsette kollektive arbeidskonflikter (men uten streikerett);
- delta i forhandlinger om arbeidsgiverens beslutninger om arbeidstid og lønn, delta i konsultasjoner sammen med arbeidsgiveren for å minimere masseoppsigelser, samt igangsette konsultasjoner om andre saker på den måten som er spesifisert i loven om sosial dialog i Ukraina;
- utføre offentlig tilsyn og kontroll av overholdelse av arbeidslovgivninga, sende inn klager og forespørsler til arbeidsgiveren og til myndighetene;
- bringe søksmål for retten og søknader til organene i Statens tjeneste for arbeidsspørsmål i Ukraina (sjøl om arbeidsinspektoratenes myndigheter til å overvåke overholdelse av arbeids- og sikkerhetslovgivning er svært begrensa). 13
Ifølge nettsida til FPU ble det i 2023 identifisert 704 brudd på fagforeningsrettigheter (1095 i 2022). De viktigste var: manglende overføring av midler til primære fagforeningsorganisasjoner for kulturelle, sportslige og rekreasjonsaktiviteter – 535 tilfeller (sammenligna med 992 i 2022); arbeidsgiveres manglende overføring av fagforeningskontingent trukket fra ansattes lønn til kontoene til primære fagforeningsorganisasjoner – 69 tilfeller (sammenligna med 54 i 2022); manglende levering av informasjon til fagforeninger eller deres sammenslutninger om spørsmål knytta til arbeidsrettigheter og sosioøkonomiske rettigheter og legitime interesser til deres medlemmer – 44 tilfeller. 14
Den største juridiske utfordringa fagforeningene står overfor, har imidlertid lite å gjøre med deres beskyttelsesfunksjon [for arbeidtakerne]. Det mest presserende spørsmålet er eierskap til eiendom FPU har arva fra sovjettida. Regjeringa mener at alt bør overføres til staten, sjøl om lovutkastene nr. 6420 og nr. 6421, som ville eliminert motsetninger i tolkninga av den juridiskekarakteren til eiendommen til sivile organisasjoner, ennå ikke er endelig vedtatt. En rekke parallelle prosesser har blitt igangsatt for å bevise urettmessig avhending av eiendom av ‘fagforeningsledere’. I flere straffesaker likestiller myndighetenes juridiske håndhevere fagforeningenes eiendom med statseiendom. De viktigste rettssakene som involverer individuelle fagforeningsledere eller fagforeninger generelt, er følgende:
- Sayenko-saken. I samsvar med rettsavgjørelser har Hovedetterforskningsavdelinga i Statens etterforskningsbyrå (MID SBI) gjennomført ei etterforskning i straffesaken siden 20. august 2019. Den mistenkte i denne saken er Volodymyr Sayenko, nestleder i FPU og styreleder for tilsynsrådet i den fagforeningseide turoperatøren Ukrprofozdorovnytsia PJSC. Han er mistenkt for å ha underslått statseiendom i spesielt store mengder ved å misbruke sin stilling som tjenestemann (artikkel 191(5) i Ukrainas straffelov). Etterforskere mener at eiendommene til Ukrprofozdorovnytsia PrJSC og Ukrproftur PrJSC er statseiendom.15 Prosessen har vært langvarig; den mistenkte har vært fengsla siden desember 2022. På den tida ble Sayenko suspendert fra stillinga som nestleder i FPU og satt i arrest med mulighet for en kausjonssum på mer enn 45,42 millioner UAH. 16 I tillegg er Sayenko sikta i en straffesak datert 7. september 2022. I denne saken er han mistenkt for ulovlig salg av statseiendom, nærmere bestemt et balneoterapisenter (balneoterapi- behandling med medisinske bad. Oversetters merknad).I denne saken ble han arrestert med mulighet for en kausjon på 113,3 millioner UAH. 17
- Melnyk-saken. Saken om den tidligere lederen for Kyiv fagforeninger, Valentyn Melnyk, er også illustrerende.18 På grunnlag av den godkjente tilståelsesavtalen inngått mellom den spesialiserte miljøanklagerens kontor i Kyiv by, ble Melnyk funnet skyldig og dømt til en bot.19 Denne saken gjaldt salg av eiendom på Trukhaniv-øya (Kyiv) ved bruk av forfalska dokumenter.
- Strilets-saken. Straffesaken mot lederen for det private aksjeselskapet Ukrproftur, Serhiy Strilets, pågår fortsatt. Anklagen er basert på mottak av en ulovlig fordel ved inngåelsen av en leieavtale for lokaler på området til Druzhba-hotellet (Kyiv). I 2023 ble Strilets frikjent av en domstol på grunn av grove brudd begått av politiet pga skjulte etterforskningsaktiviteter, inkludert videoovervåkning.20 Aktorene anker imidlertid dommen.
- Parlamentarisk undersøkelse. Arbeidet til parlamentets midlertidige undersøkelseskommisjon (PIC), vedrørende offentlig eiendom som kan brukes til fordel for internt fordrevne personer, endte på en forutsigbart negativ måte for FPU. Kommisjonen ble leda av parlamentsmedlem Galina Tretyakova, som gjentatte ganger har kommet med negative uttalelser om de største fagforeningene. PIC konkluderte med at avtalen av 18.11.1990, som gir rett til eierskap, bruk og avhending av fagforeningseiendom, mellom Føderasjonen av Fagforeninger i Ukraina og Den Generelle Konføderasjonen av Fagforeninger i USSR, var forfalska. Denne beslutninga var basert på konklusjonene fra en ekspertundersøkelse, som hevder at avtalen var utarbeida i skrifttypen Times New Roman, som angivelig først begynte å bli brukt i 1992, mens skrifttypen ble faktisk utvikla så tidlig som i 1932. På dette grunnlaget hevder PIC at føderasjonen misbrukte og tilegna seg statseiendom i form av sanatorier og andre rekreasjonsanlegg.21 Samtidig ble forklaringene til lederen for FPU, Hryhoriy Osovii, ikke tatt hensyn til på grunn av at den angivelig var ‘uforståelig’.
- Beslaglegging av fagforeningseiendom. Omtrent 80 eiendomskomplekser eid av Føderasjonen med en total verdi på rundt 7 milliarder UAH ble overført til Byrået for Eiendomsoppretting og Forvaltning (ARMA). Dette byrået søker for tida etter forvaltere for fagforeningsbygg i Kyiv22 og Lviv23, som er blitt beslaglagt som en del av flere straffesaker. Det er ingen hemmelighet at Olena Duma, utnevnt som leder for ARMA i 2023, sammen med det tidligere parlamentsmedlemmet Serhiy Kaplin, som er i konflikt med FPU-ledelsen, leder Konføderasjonen av Fagforeninger i Ukraina,24 en rivaliserende fagforening etablert i 2017. Det ser ut til at byrået fungerer som et verktøy i konkurransen mellom ulike fagforeningsorganisasjoner.
Fagforeningene og deres kjerneoppgaver
Fagforeningenes hovedoppgaver er å opprettholde velferden til arbeiderbefolkninga, gi all nødvendig beskyttelse for forsvarerne [ved fronten] og hjelpe ofre for den væpna aggresjonen fra Den russiske føderasjonen, samt å stoppe angrep på arbeidsrettslige rettigheter.25 Under krigsloven pålegger artikkel 14 i lov nr. 2136 fagforeningene plikten til å bidra til statens forsvarsevne så mye som mulig innafor rammen av aktivitetene deres, og å sikre offentlig kontroll over minimumskrava som ligger i de arbeidsrettslige garantier fastsatt i denne loven.
I sin rapport for 2023 vurderte Føderasjonen av Fagforeninger i Ukraina (FPU) det forrige året som ganske positivt, og legger vekt på økninga i den månedlige minstelønna og hevinga av den laveste satsen av arbeidsløshetstrygda. Den nevner også Verkhovna Radas [parlamentets] innføring av lovforslag nr. 9510, som foreslår opprettelsen av et lønnsgarantifond og innfører ytterligere sanksjoner mot arbeidsgivere for forsinkelser i lønnsutbetalinger. Fagforeningene har blitt enige om 1600 lovutkast.26 Generelt kan det konkluderes med at FPU har valgt en taktikk for konstruktivt samarbeid med myndighetene gjennom konsultasjoner, samarbeid og koordinasjonsprosedyrer. Imidlertid blir bare en liten andel av deres endringer tatt i betraktning i lovgivningsprosessen. Å bestemme retninga for reformene er fortsatt regjeringas og parlamentets privilegium.
Til tross for de gode intensjonene som er nedfelt i lovgivninga, er sosial dialog som et verktøy for å utvikle politikk, og de kollektive bestrebelsene fra fagforeninger, arbeidsgivere og regjeringa, fraværende i Ukraina. Det nasjonale sosiale og økonomiske treparts-rådet har ikke blitt oppretta i Ukraina, sjøl om dette spørsmålet i økende grad er i fokus for europeiske sosiale partnerorganisasjoner.27
I lang tid har sosial dialog i Ukraina blitt gjennomført gjennom kollektive avtaler. I 2023 ble nye sektoravtaler innen kultur inngått for 2023–2028,28 i veitrafikk for 2024–2026,29 og i landbruket for 2023–2025.30 Imidlertid er mange selskaper ikke omfatta av sektoravtaler, og prosedyren for å forlenge slike sektoravtaler som ble vedtatt i 2022, vil først fungere etter at unntakstilstanden er opphevet.31 Og mens generelle, territorielle og bransjemessige kollektive avtaler vanligvis hadde en formell karakter, hadde kollektive avtaler inngått på bedriftsnivå stor innvirkning på de ansattes velferd. Realitetene under unntakstilstanden har imidlertid ført til en nedgang i posisjonen til kollektive forhandlinger.
Allerede før fullskala-invasjonen i Ukraina (2015–2021) var antallet kollektive avtaler fallende.32 I løpet av 2022–2024 suspenderte arbeidsgivere ensidig visse bestemmelser i kollektive avtaler på grunnlag av artikkel 11 i lov nr. 2136, og fagforeningene klarte ikke å stå imot dette. Som FPU-ledelsen bemerka i oktober 2023, er det ingen nøyaktig informasjon om omfanget av tariffavtaler siden begynnelsen av unntakstilstanden. Takten i inngåelsen av nye tariffavtaler og oppdatere innholdet deres henger etter nivået før krigen, og arbeidsgivernes vanskelige økonomiske situasjon gjør at vi ikke kan forvente at denne prosessen vil ta seg opp igjen.
Problemene angående tariffavtalen til en av de største logistikkselskapene, Nova Poshta LLC, som sysselsetter titusener av ansatte, ble løst til fordel for de ansatte. Ved slutten av 2023 ble 21 av de 28 klausulene i tariffavtalen, som gir en rekke ekstra fordeler for selskapets ansatte over hele Ukraina og som arbeidsgiveren suspenderte i april 2022, fornya. 33 «Det All-Ukrainske Fagforbundet for Ansatte i Nova Poshta LLC» forhandla i et år for å få arbeidsgiveren til å revurdere sin beslutning og bli enige om å gjeninnføre bestemmelsene fra oktober 2023. Slike saker inspirerer trua på at fagforeningene må bli hørt, og at sosial beskyttelse av ansatte og virksomhetens lønnsomhet er forenlig. En annen tilnærming vises av fagforeninger som er medlemmer av KVPU: de har tydd til rettslige anker mot tapet av fordelene som er fastsatt i tariffavtalene. Medlemmer av Den Frie Fagforeningen for Jernbanearbeidere lykkes i tingretten med å oppheve beslutninga fra JSC Ukrzaliznytsia om å suspendere bestemmelsene i tariffavtalen. 34
Noen fagforeninger har vist at det til og med er mulig å oppnå bedre arbeidsforhold. Ved Dnipro Metallurgiske Verk initierte den lokale organisasjonen av Fagforenina for Metallurgister og Bergarbeidere en kollektiv arbeidskonflikt som krevde høyere lønn. Under unntakstilstanden kunne ikke denne konflikten ende i en lovlig streik, men arbeidsgiveren bestemte seg likevel for å gjøre innrømmelser til de ansatte.35 Forhandlingene mellom administrasjonen av PJSC ArcelorMittal Kryvyi Rih og fagforeningene ved dette selskapet, om inngåelse av en ny tariffavtale for perioden 2024–2026, endte med et kompromiss. Dette sjøl om det i 2022 hadde vært en viss spenning på grunn av suspensjonen av dusinvis av klausuler i den gamle tariffavtalen. Den nye kontrakten inkluderer en rekke nyvinninger forårsaka av realitetene i unntakstilstanden, som betaling av kompensasjon til arbeidere i tilfeller hvor boligene dere blir ødelagt. 36
FAGFORENINGER OG DERES POLITISKE TYNGDE
Før invasjonen var fagforeningene i Ukraina nesten den eneste betydelige sosialpolitiske aktøren som klarte å bremse prosessen med avregulering av arbeidsmarkedet Imidlertid; innføringa av restriksjoner på borgernes friheter under unntakstilstand tillot regjeringa å presse gjennom reformer som var uakseptable fra et fagforeningsperspektiv. Støtta fra den internasjonale fagbevegelsen bidro til å balansere situasjonen. Fagforeningsrelasjoner med ukrainske politikere forblir svake og ad hoc, så det er vanskelig å snakke om en fullt ut utvikla innflytelse på agendaen. I det nåværende parlamentet har representanter, uavhengig av fraksjonstilknytning, en tendens til å være økonomiske liberalere, så det er vanskelig for fagbevegelsen å finne allierte der, og forbudet mot valg under unntakstilstanden vil sannsynligvis ikke endre bildet i nær framtid.
Interessene til Ukrainas fagforeningsføderasjon [FPU] er representert i [parlamentet] Verkhovna Rada av den uavhengige representanten Serhiy Rudyk, mens Konføderasjonen av frie fagforeninger [KVPU] er representert av lederen Mykhailo Volynets, som også er medlem av opposisjonsfraksjonen Batkivshchyna, leda av Yulia Tymoshenko.
Under invasjonen klarte ingen av parlamentarikerne å få vedtatt noen av lovene de introduserte, knytta til arbeids- eller fagforeningsrettigheter. Skjebnen til lovforslaget de felles sendte for å avskaffe kravet om å inkludere informasjon om fagforeningsmedlemskap i registeret over forsikra personer, forblir uavklart.38
Åpne kilder viser at det ikke er konsensus innen Batkivshchyna (opposisjonsfraksjon, leda av Yulia Tymoshenko. Oversetters merknad) om arbeidsrettigheter: flertallet av fraksjonen stemte for det kontroversielle lovforslaget nr. 8313 på slutten av 2023, som endra reguleringa av ferier til fordel for arbeidsgiverne.39 Et nederlag for fagforeningene var avskaffing av garanti for at arbeidsgiverne skal gi betalt permisjon til fagforeningkurs, som varer i opptil seks dager per år. Fagforeningsmedlemmer kan benytte seg av denne permisjonen når fagforeningene betaler, men disse har mye mindre økonomisk kapasitet på grunn av det dramatiske fallet i de økonomiske ressursene deres.
I begynnelsen av januar 2024 presenterte økonomiministeriet utkastet til arbeidslov for Ukraina (heretter: utkastet til arbeidslov). Hovedinnretninga er fleksibilisering og individualisering av arbeidsforholdene i Ukraina, som utvider rettighetene til arbeidsgiverne og alvorlig begrenser muligheter for kollektiv representasjon av arbeidstakernes interesser.
Fagforeningene reagerte sterkt på dette dokumentet og insisterte på en omfattende revisjon. Det ser ut til at den omfattede erfaringa med regulering av arbeidsforhold i EU har blitt ignorert av den ukrainske regjeringa, fordi utkastet til arbeidslovgivning gir et mye lavere nivå av beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter enn det som er fastsatt av arbeidsretten i medlemsstatene [i EU].
Hvis utkastet til arbeidslov blir vedtatt av det ukrainske parlamentet, vil arbeidsgivere få mange ekstra juridiske muligheter, inkludert retten: (i) til å utstede lokale forskrifter som inneholder arbeidsrettslige bestemmelser og tillater utvidelse av de ansattes plikter (artikkel 22); (ii) til å innføre nye arbeidsvilkår uten noen begrunnelse innen ei uke (artikkel 54); (iii) til å si opp en ansatt for å ha nekta å godta en taushetserklæring (artikkel 41), av grunner av ‘økonomisk art’ sjøl uten nedskjæring av arbeidsstyrken (artikkel 66) eller for en enkelt grov overtredelse av arbeidskontrakten (artikkel 68); (iv) til å suspendere den ansatte uten lønn i perioden med konsultasjoner med fagforeningen angående oppsigelsen av den ansatte (artikkel 73); og (v) til å anvende lockout som svar på en streik organisert av ansatte (artikkel 235).
Fagforeningene klarte å forhindre at dette lovforslaget ble sendt til parlamentet, takket være støtte fra arbeidsgiverforeningene, noe som bekrefter at regjeringa utarbeider viktige reformer uavhengig av partene i arbeidslivet.
Det faktum at Natalia Zemlyanska, leder av den «All-Ukrainske Fagforeninga for Produsenter, Entreprenører og Migrantarbeidere», ble valgt til styreleder for det Obligatoriske Statlige Sosiale Forsikringsfondet for Arbeidsløse i august 2023 kan betraktes som en taktisk seier for fagforeningene. Oppnåelse av slik status av lederen for en av medlemsorganisasjonene i FPU, åpner muligheter for å fremme fagforeningsforslag angående aktive arbeidsmarkedstiltak og tjenester til arbeidsløse. 40
Fullskala-krigen har skapt forutsetninger for sosial-politisk konsolidering og koordinering av interesser, men dette kommer ikke fram innen området for trepartsavtaler mellom de sosiale partnerne. Det har blitt vanlig for de ukrainske myndighetene å ignorere fagforeningene når de utvikler planer for gjenoppbygging, modernisering og europeisk integrasjon. For eksempel nevner implementeringsplanen for Ukraina, som inneholder et kapittel om menneskelig kapital, fagforeningene bare én gang. 41 I alle fall kan den pågående prosessen med å forberede Ukraina på EU-medlemskap, og oppmerksomheten den internasjonale fagbevegelsen har på problemene til sin ukrainske samarbeidsparter, gi impuls til å rette opp mangler innen området for sosial dialog, og bidra til å sikre at fagforeningene oppfyller funksjonene som er tildelt dem i et demokratisk samfunn.
Vitalii Dudin, PhD i arbeidsrett, prosjektkoordinator ved FES Ukraina.
Alle lenker ble sjekka 16. april 2024.
Endnotes:
1 Kalashnyk, P. (2023): The paradox of the wartime economy. The labor market in Ukraine is a major crisis of personnel and unemployment at the same time. How business finds solutions. Forbes Ukraine. Available at: https://forbes.ua/money/paradoksekonomiki-voennogo-chasu-rinok-pratsi-v-ukraini-tse-velikakriza-kadriv-ta-bezrobittya-odnochasno-yak-biznes-znakhoditrishennya-08122023-1775
2 Reshetnyak, V. (2024): Salaries, vacancies, AI: What the labor market will be like by the end of this year. NV Business. Available at: https:// biz.nv.ua/ukr/experts/zarplati-v-ukrajini-u-2024-kogo-i-de-shukayutta-chi-dopomagaye-ai-rezultati-doslidzhennya-50398723.html.
3 More jobs and more money: in May, the labor market crossed the 90,000 vacancies mark. Work.ua. 2023. Available at: https://www. work.ua/articles/analytics/3103/.
4 State Employment Center (2021) Labour market situation and activities of the State Employment Service in January-February 2021. Available at: https://dcz.gov.ua/sites/default/files/infofiles/ sytuaciya_na_rp_ta_diyalnist_dsz_robocha_syla_2021_rik.pdf
5 A number of restrictions: how unemployment benefits will change. Sotsportal. 2022. Available at: https://socportal.info/ua/news/ryadogranichenii-kak-izmenyatsya-vyplaty-po-b
6 Since the beginning of the invasion, the most commonly recruited occupations have been: (1) driver of motor vehicles; (2) nurse (male nurse); (3) loader; (4) auxiliary worker; (5) boiler operator; (6) tractor driver in agricultural (forestry) production; (7) food retailer; (8) seamstress; (9) stacker/packer; (10) doctor. Sudakov, M. and Lisohor, L. (2023): Labor market of Ukraine 2022–2023: state, trends and prospects. State Employment Service of Ukraine, Federation of Employers of Ukraine, Ministry of Education and Science of Ukraine, European Bank for Reconstruction and Development, Solidarity Fund PL. 2023. 168 c. С.10-15. Available at: https://solidarityfund. org.ua/wp-content/uploads/2023/04/ebrd_ukraine-lm-1.pdf.
7 National Bank of Ukraine (2024): Inflation Report, January 2024. Available at: https://bank.gov.ua/ua/news/all/inflyatsiyniy-zvitsichen-2024-roku.
8 Miroshnychenko, O. (2023): How business can overcome the staff shortage. Economic Truth. Available at: https://www.epravda.com. ua/columns/2023/11/7/706288/.
9 Earnings and wages in Europe – Statistics & facts. Statista. 2024. Available at: https://www.statista.com/topics/11909/earnings-andwages-in-europe/#topicOverview.
10 State Labor Service of Ukraine (2023): Monitoring of wage arrears. Available at: https://dsp.gov.ua/mzzp2023/.
11 Parliament (2024): Two years of war: The state of the Ukrainian economy in 10 charts. Available at: https://www. europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2024/747858/IPOL_ BRI(2024)747858_EN.pdf
12 Blinov, O. (2024): Will GDP grow in 2024, what will happen to inflation and the exchange rate? Forbes. Available at: https:// forbes.ua/money/ekonomika-ukraini-u-2024-rotsi-chogoochikuvati-08012
13 Information for trade unions on the progress of the implementation of the General Agreement for 2019–2021. Joint representative body of representative All-ukrainian Associations of Trade Unions at the national level. Available at: https://spo.fpsu.org.ua/wp-content/ uploads/2024/03/dodatok-1-1.pdf (p.176
14 Federation of Trade Unions of Ukraine (2024): Information on violations of trade union rights in 2023. Available at: https:// www.fpsu.org.ua/napryamki-diyalnosti/pravovij-zakhist/25607- informatsiia-pro-porushennia-prav-profspilok-u-2023-rotsi.html.
15 Decision of the Kyiv Court of Appeal of 25.01.2024 in case No. 757/32274/23. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/ Review/116711018
16 Ruling of the Kyiv Court of Appeal of 13.03.2024 in case No. 757/643/24-k. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/ Review/117792741
17 Ruling of the Holosiivskyi District Court of Kyiv dated 01.02.2024 in case No. 757/54978/23-k. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/ Review/116831
18 Since 9 January 2024, Inna Linchevska has been acting head of the Kyiv City Council of Trade Unions.
19 Judgment of the Dniprovskyi District Court of Kyiv of 11.12.2023 in case No. 755/7905/23. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/ Review/115575159
20 Criminal proceedings No. 12021000000000934 of 22.07.2021 concerned the accusation of committing a crime under Part 4 of Art. 368-3 of the Criminal Code of Ukraine (bribery of an official of a legal entity under private law). See the verdict of the Dniprovskyi District Court of Kyiv of 12.07.2023 in case No. 757/15969/22-k. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/Review/112133941
21 On the report of the Temporary Investigation Commission of the Verkhovna Rada on possible violations of Ukrainian law with regard to the receipt, distribution, transportation, storage, use for the intended purpose of humanitarian and other assistance, as well as inefficient use of state property that can be used for temporary accommodation for internally displaced persons and other needs of the state. Resolution of the Verkhovna Rada of Ukraine of 21.09.2023 No. 3395-IX. Available at: https://zakon.rada.gov.ua/ laws/show/3395-20#Text.
22 Asset Recovery and Management Agency (2023): Search for a manager: real estate in Kyiv (House of Trade Unions). Available at: https://arma.gov.ua/asset_management/view/poshukupravitelya-obekt-neruhomogo-mayna-u-kievi-budinok-pro fspilok?fbclid=IwAR288uutofJB9OGu0KhGIbRS4h-Me713Ld9fy0bqQiCRgeAIFozlZSXEeA.
23 Asset Recovery and Management Agency (2024): Competitive selection of managers announced: real estate in Lviv. Available at: https://arma.gov.ua/asset_management/view/ogoloshenokonkursniy-vidbir-upraviteliv-neruhome-mayno-u-lvovi.
24 Serhiy Kaplin is elected Secretary General of the Confederation of Trade Unions of Ukraine, Poltava region, 2023. URL: https://poltava. to/news/73279/
25 See the resolution of the FPU Presidium on priority tasks of the FTUU in opposition to legislative initiatives of the authorities that restrict the rights of workers and trade unions under martial law, dated 29 September 2022. Available at: https://zakon.rada.gov.ua/ rada/show/v11_1580-22#Text
26 Federation of Trade Unions of Ukraine (2023): Summarizing the activities of the FEU in 2023: countering challenges and threats during martial law. Available at: https://www.fpsu.org.ua/256- holovna-novyna/25500-pidsumkova-informatsiia-pro-diialnist-fpuu-2023-rotsi-protydiia-vyklykam-i-zahrozam-pid-chas-voiennohostanu.html
27 Ukrainian League of Industrialists and Entrepreneurs (2023): Social dialogue under martial law is very important – the mission of European social partners in Ukraine. Available at: https://uspp. ua/news/ostanni-novyny/2019/sotsialnyi-dialoh-v-umovakhvoiennoho-stanu-duzhe-vazhlyvyi-misiia-ievropeiskykh-sotsialnykhpartneriv-v-ukraini
28 Federation of Trade Unions of Ukraine (2023): A new sectoral agreement in the field of culture is registered. Available at: https:// tinyurl.com/2wc9dm2h
29 Federation of Transport Employers of Ukraine (2023): On New Year‘s Eve, the Sectoral Agreement in the field of road transport for 2024–2026 was signed. Available at: https://frtukr.org/ naperedodni-novogo-roku-pidpysano-galuzevu-ugodu-u-sferiavtomobilnogo-transportu-na-2024-2026-roky/
30 Federation of Trade Unions of Ukraine (2023): A sectoral agreement was signed in the agricultural sector, which, among other things, provides for improved remuneration conditions for employees. Available at: https://www.fpsu.org.ua/materialy/24696- profspilka-apk-pidpysano-haluzevu-uhodu-iakoiu-peredbachenopokrashchennia-umov-oplaty-pratsi-dlia-ahrariiv-2.html.
31 Clause 4 of the Resolution of the Cabinet of Ministers of Ukraine ‘Some Issues regarding Extension of the Sectoral (Intersectoral) Agreement, Some of Its Provisions’ of 13 September 2022, No. 1022. Available at: https://zakon.rada.gov.ua/laws/show/1022- 2022-%D0%BF#Text.
32 Strepko, V.L. (2023): On the extension of the effect of sectoral agreements, Legal Scientific Electronic Journal. № 8/2023. С. 238- 241. URL: http://www.lsej.org.ua/8_2023/54.pdf.
33 Collective Bargaining Agreement clauses restored: what does it mean for Nova Poshta employees? YouTube, 2023. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=ot0xMhxrjr0
34 Decision of the Saksahansk District Court of Kryvyi Rih, Dnipro Region, dated 06.10.2023 in case No. 214/4662/22. Available at: https://reyestr.court.gov.ua/Review/114373928
35 Trade Union of Metallurgists and Miners of Ukraine (2024): Labor dispute resolved: DMZ employees will receive higher salaries starting March 1. Available at: http://pmguinfo.dp.ua/novostipmgu/7437-trudovij-spir-virishenij-pratsivniki-dmz-z-1-bereznyaotrimuvatimut-pidvishchenu-zarplatu.
36 Approval of the draft Collective Agreement. Primarary Trade union organization of PMMU at PJSC ‘AMKR’, 2024. Available at: https:// tinyurl.com/3dapc8r9
37 Ivanova, A. (2024): Trade Union Perspectives and the War on Ukraine. Conflict & Civicness Research Group. Available at: https://peacerep.org/wp-content/uploads/2024/02/Trade-UnionPerspectives-on-the-War-in-Ukraine-DIGITAL.pdf.
38 Draft Law on Amendments to the Law of Ukraine on Collection and Accounting of the Single Contribution for Obligatory State Social Insurance (regarding the abolition of the requirement to include information on trade union membership in the register of insured persons). Verkhovna Rada. Available at: https://itd.rada.gov. ua/billInfo/Bills/Card/43025.
39 Draft Law on Amendments to Certain Legislative Acts of Ukraine on the Regulation of Vacation Leave and Use, as well as Other Issues. Verkhovna Rada. Available at: https://itd.rada.gov.ua/ billInfo/Bills/Card/41072.
40 Natalia Zemlyanskaya, Chair of the Board of the Foundation, State Employment Centre, 2023. Available at: https://www.dcz.gov.ua/ storinka/zemlyanska-nataliya-gennadiyivna-golova-pravlinnyafondu.
41 Ministry of Economy of Ukraine (2024): Ukraine Plan. Available at: https://www.me.gov.ua/Documents/Detail?lang=ukUA&id=19d12f3c-0c48-4bc8-92c4-53d0846b2cbb&title=UkrainePlan.