Publisert i Solidaritet 10. oktober 2024. Av Mikael Hertoft, Cand. mag i russisk, mangeårig aktivist på venstresida og medlem av redaksjonen i Solidaritet
Mikael Hertoft skriver hjem fra Ukraina. Han har nylig deltatt på en kongress hos den ukrainske venstrebevegelsen Sotsialnyi Rukh. Her har han intervjuet jernbanearbeider Aleksander Skyba om livet, arbeidet og den faglige kampen i et land i krig.
Kan du presentere deg sjøl?
-Jeg heter Aleksander Skyba og bor i Kiev. Jeg er tillitsmann for lokomotivdepotet Darnitsa. Jobben min er å kjøre lokomotiv, jeg er maskinist. Jeg er også aktiv i VPZU – The Free Trade Union for Railway Workers. Derfor reiser jeg over hele Ukraina og løser faglige konflikter.
Å være profesjonelt aktiv i Ukraina
Hvordan løser du konfliktene?
– Under krigen er streik forbudt, så vi løser dem gjennom forhandlinger. Det er viktig å være godt forberedt slik at man kan overbevise ledelsen om at man har en vinnersak. Da kan det være at de gir seg. Man kan også presse mellomledere, for hvis det blir en arbeidskonflikt, avslører det dem som inkompetente overfor lederne høyere opp.
Kan du fortelle om fagforeningsstrukturen i Ukraina?
– Ja, vår fagforening er en del av KVPU – Confederation of Free Trade Unions in Ukraina. Vi er en ekte profesjonell organisasjon.
– Det er også det offisielle fagforbundet, som stammer fra sovjettida. Men de er tett knytta til arbeidsgiverne. Derfor er de bare en fagforening i navnet.
I tillegg til forbundet er jeg også aktiv i en stiftelse som jobber for å hjelpe fagforeningsmedlemmer og for å utvikle fagforeningene.
Et land i krig
Hvordan er situasjonen i Kiev nå?
– Det er rolig her – det er noen få raketter som kommer flyende og noen iranske droner (Shahed). Men det bekymrer meg ikke. Det var noen harde øyeblikk i mars 2022 da det ikke var helt klart hva som ville komme til å skje med Kiev. Det var en tøff periode. Nå er det relativt rolig i Kiev og de vestlige regionene.
Hvordan er situasjonen i Ukraina?
– Det er veldig vanskelig for mange. I områder nær fronten bor ofte folk i kjellere. Det er gråsoner der verken Russland eller Ukraina har kontroll. Noen ganger er det russiske og andre ganger ukrainske soldater. Det er ingen strukturer som fungerer, men det er fortsatt folk der. De må ofte kjøre langt til jobb. De får en elendig lønn og må klare seg på noe som tilsvarer 300 dollar (ca. 2000 DKK) i måneden.
Vi snakker litt og kommer fram til at prisene på basismat nok er en del lavere i Ukraina enn i Danmark – men 300 dollar i måneden er likevel et eksistensminimum.
– I mange områder er det ikke strøm hele tida. Noen steder nær fronten er det strøm en eller to timer om dagen eller enda mindre. Når det er strøm må familien lade telefoner og powerbanks . Barna får ingen eller nesten ingen utdanning fordi det er fjernundervisning på nett. Og hvordan kan de være med på det hvis det ikke er strøm?
Vi prøver å hjelpe ved å ha et fond som hjelper fagforeningsmedlemmer. For familiene som bor i områder med mye strømbrudd vil vi gjerne kjøpe lastebil-generatorer og omformere etc. Så de kan lade når det er strøm.
Hvor får dere pengene fra?
-Vi får litt fra medlemmene, men det er ikke så veldig mye, for reallønna faller og kontingentene er lave. Men vi får pengestøtte fra våre tyske kolleger.
Jernbanearbeiderne bidro til å redde Ukraina
Hva er rolla til jernbanearbeidere i krigen?
– Jeg vil si den er avgjørende. Jernbanene er Ukrainas arterier – blodårer. I begynnelsen av krigen ble evakueringa fra de trua områdene utført av jernbanen – akkurat som transport til fronten. Vaktene våre skal ikke være lengre enn 12 timer – men i den perioden jobba vi mye mer. Jeg hadde perioder hvor jeg kjørte 28-30 timer i strekk. Det er tøft, sjøl om vi er to i førerhuset. Det var i stor grad jernbanearbeiderne som organiserte arbeidet sjøl – ikke ledelsen i jernbanen.
Skyba tar frem telefonen og viser meg en video av et lokomotiv som var kommet inn i depotet. Vinduene i førerhuset mangla glass. Noen av kledningspanelene på toget var løse og satt skjevt, og det var hull fra splinter. Videoen er fra begynnelsen av krigen.
Under krigen er det farlig å jobbe på jernbanen. I områdene nær fiendtlighetene er våre kolleger ofte i fare. Det skytes mot togene – noen ganger med vilje og andre ganger ved et uhell. Men vårt arbeid er avgjørende. Landet ble redda av mennesker som jobba sammen.
Sotsialnyi Rukh: Sosialisme er velferd – ikke tomme butikker
Hvorfor er du medlem av Sotsialnyi Rukh – The Social Movement?
– Jeg har alltid vært venstreorientert. Da jeg hørte om Socialnij Rukh i 2019, oppsøkte jeg umiddelbart organisasjonen og meldte meg inn.
– Sotsialnyi Rukh er ikke så stor, men det er en av de få virkelig venstreorienterte gruppene som finnes. Det er ganske mange partier i Ukraina som formelt sett er venstreorienterte, men som i realiteten kun er der for å berike de som kontrollerer partiet. Noen av dem har henvendt seg til meg og spurt om jeg ville bli med, men jeg er ikke interessert.
Sotsialnyi Rukh er den organisasjonen som er mest aktiv og har de beste internasjonale forbindelsene. Pengene vi har fått fra DIPD (Dansk Institutt for Partier og Demokrati, red.) gjennom Enhedslisten gir oss mulighet til å utvikle oss. (Enhedslisten, -dansk venstreparti som Rødt har kontakt med. Oversetters merknad)
Hvilket arbeid gjør Sotsialnyi Rukh?
– Jeg vil tro at det viktigste er samarbeidet med fagforeningene. Vi jobber for å forsvare arbeiderne. For eksempel gir vi juridisk bistand. Det er ikke tilstrekkelig, men det går i riktig retning.
Som tillitsvalgt har jeg lærte meg mye om juss på arbeidsmarkedet, og jeg har fått mye hjelp av Vitalii Dudin (leder for Sotsialnyi Rukh)
Hva gjorde dere på kongressen? (Sotsialnyi Rukh har nettopp avholdt kongress. Oversetters merknad))
Det viktigste arbeidet var med en resolusjon – et manifest – som forteller folk hva vi vil. Vi ser på framtida vår som politisk organisasjon – og et manifest må fortelle folk hva vi står for – som at vi forsvarer vanlige mennesker og ikke oligarker. Derfor trenger vi et slikt manifet. Det var et utkast til kongressen – og det jobba vi med og diskuterte. Men vi ble ikke ferdige – vi må skrive mer på det i løpet av de neste 10 dagene.
Vil du stifte et politisk parti?
Ja, jeg skulle ønske at vi stilte til valg, kanskje i allianse med andre. Vi vil gjerne opprette en venstreblokk som kan være representert i parlamentet.
Du vet ikke noe om når eller hvordan valg skal holdes?
– Nei, men det blir kanskje allerede i mars 2025. Når det er valg er det nødvendig å lage en kampanje som når bredt ut. Sosialismen er svært diskreditert i Ukraina. Det går en historie om at sosialisme er tomme butikker og lange køer. Vi vil understreke at sosialisme er god og gratis utdanning, sykehus og helseforsikring, samt velferd. Vi må nå bredt ut – mye bredere enn vi gjør idag.
Hva skal du gjøre resten av dagen?
– Jeg har fri i dag. Så jeg må hjem og jobbe med den økonomiske delen av Sotsialnyi Rukhs manifest – og så må jeg lage mat til familien, avslutter Aleksander Skyba.
Her er en video (med engelsk tekst) med Aleksander, publisert tidligere på denne nettsida: