Publisert i New York Times, 16. Desember 2024 , Av Rajan Menon. Menon er professor emeritus i internasjonale relasjoner ved Powell School, City College i New York og seniorforsker ved Columbia Universitys Saltzman Institute of War and Peace Studies.
Nesten tre år etter at Vladimir Putin sendte Russlands tropper for å invadere Ukraina, går krigen inn i det som kan bli dens siste fase, og en avtale for å avslutte den virker mer sannsynlig enn noen gang.
Ukraina sliter: De har tapt jevnt og trutt siden sommeren, hæren står overfor en stadig alvorligere mangel på soldater , og Russland har vunnet seks ganger mer territorium hittil i år enn de gjorde i hele 2023. Etter å ha stått knallhardt på å ikke gi avkall noe territorium til Russland, erkjente Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, nylig at Ukrainas hær akkurat nå mangler styrke til å frigjøre hele landet Russland okkuperer og fremmet ideen om å utsette dette målet i «bytte med» NATO-medlemskap [for de delene av Ukraina, regjeringa har kontroll over]. En fersk Gallup-undersøkelse viste at rundt 52 prosent av ukrainerne går inn for en rask, forhandlet slutt på krigen, sammenligna med bare 27 prosent i fjor. (les også denne artikkelen. Oversetters kommentar)
Ukrainere er krigstrøtte, men også Russland har problemer. Ukraina og dets allierte anslår at rundt 700 000 soldater i den russiske hæren kan være døde eller såra, og geolokaliserte tall tyder på at mer enn 14 000 elementer av russisk militærutstyr har blitt ødelagt. Tapstall — som Storbritannias forsvarsdepartement, i første halvdel av november, anslo til å være rundt 1 500 per dag — og tap av våpen i dette omfanget kan ikke fortsette på ubestemt tid framover.
Russlands økonomi viser også tegn til å slite. Den russiske sentralbanken anslår at veksten vil falle kraftig neste år, til så lavt som 0,5 prosent . Sentralbanken sier at inflasjonen er 8,54 prosent – banken hevet renten til 21 prosent i oktober – men noen private undersøkelser antyder at det reele kan være på minst det dobbelte. I slutten av november falt rubelen til det laveste nivået siden mars 2022 . Kostnadene for grunnleggende matvarer som smør, kål og poteter har økt , og noen butikker har begynt å lagre smørpakker i låste skap for å forhindre tyveri.
Til tross for store ressurser i krigen, kontrollerer Putin fortsatt ikke alle Donetsk-, Kherson- og Zaporizhzhia-provinsene i Ukraina, som sammen med Luhansk er en del av hans erklærte mål . Også han har begynt å skissere sine vilkår for en våpenhvile – mens troppene hans rykker fram og før han har klart å kaste ut ukrainske tropper fullstendig fra delene av Russlands Kursk-provins, som ukrainerne tok i et dristig angrep i august.
Donald Trumps snarlige retur til Det hvite hus har fått det til å lyse i alle varsleslamper. Mr. Trump har lovet å avslutte krigen raskt og vil ikke mangle innflytelse til å gjøre det – han kan stoppe militærhjelpen til Ukraina hvis landet ikke vil forhandle og han kan øke den hvis Mr. Putin nekter å komme til forhandlingsbordet. Men sjøl om forskjellige forslag til en avtale har blitt presentert privat og offentlig, er det ikke klart at Trump har en gjennomførbar plan.
Likevel vil en avtale til slutt bli gjort, så det er på tide å planlegge for etterkrigsfasen. Uansett hva som blir avtalt, vil Ukraina fortsette å grense til en stor og mektig nabo som kan angripe igjen. Diskusjonen har derfor omhandla sikkerhetsgarantier [for Ukraina], hvis Putin svikter vilkårene i et politisk forlik. Da Mr. Zelenskyj møtte Mr. Trump og president Emmanuel Macron fra Frankrike i Paris denne måneden – Mr. Zelenskyjs første personlige møte med Mr. Trump siden valget – brukte han tilsynelatende anledninga til å presse på viktigheten av slike forsikringer.
Her følger fire mulige scenarier for Ukrainas framtidige sikkerhet:
Mr. Zelenskyj ønsker NATO-medlemskap, men dette ønsket vil trolig ikke bli oppfylt. Det kreves enstemmighet for å ta opp et nytt medlem i NATO, og det nærmeste alliansen har kommet til å være enig om Ukraina var i 2008 , da den kunngjorde at Ukraina ville slutte seg til alliansens rekker på en uspesifisert framtidig dato. Denne vagheten skyldes splittelser som vedvarer i dag: Minst sju NATO-land er rapportert å motsette seg Ukrainas inntreden eller ønsker å utsette den på ubestemt tid, inkludert USA – Mr. Trumps topprådgivere har sagt at medlemskap ikke er på dagsorden.
Alternativt kan en «koalisjon av villige» love å beskytte Ukraina. Problemet er at Ukraina vil ønske at USA skal være blant garantistene. Ukraina ser på NATO som i hovedsak en amerikansk garanti for beskyttelse og vil ikke anse noen koalisjon som pålitelig med mindre den er består av amerikanske tropper og våpen. Mr. Trump, som ikke bare søker å avslutte krigen uten å gi noe løfte om å beskytte Ukraina, men også å redusere USAs sikkerhetsforpliktelser i Europa generelt, vil neppe skrive under på noen slik ordning.
Mr. Trumps uttalelser og personene han har valgt til de høyeste stillingene innen utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet antyder at amerikansk militærmakt i økende grad vil bli retta mot Asia-Stillehavet, for å motarbeide Kina. Av åpenbare geografiske årsaker vil dessuten Ukrainas sikkerhet alltid ha større betydning for europeere enn for amerikanere. Det er derfor klokt å forutse en redusert amerikansk militær rolle i Europa som vil kreve at europeere i det minste bærer mer av byrden for deres forsvar, kanskje til og med hovedansvaret for å beskytte Ukraina.
Hvordan kan et sluttspill der Europa tar ledelsen se ut? Flere europeiske nasjoner har diskutert muligheten for å stasjonere tropper i etterkrigstidas Ukraina. I forrige uke møtte Macron, som har understreket at Europa må gjøre mer for sitt eget forsvar, Polens statsminister, Donald Tusk, for å diskutere utplassering av europeiske soldater i Ukraina etter en fredsavtale. Tusk sa seinere at landet hans «ikke planla noen slike handlinger», sjøl etter en våpenhvile. Kort fortalt har det vært snakk om en europeisk sikkerhetsgaranti, men ingen avgjørelse.
En annen mulig modell – kall det væpna nøytralitet – vil være den Ukraina minst foretrekker. Det vil kreve at Russland forplikter seg til ikke å angripe Ukraina, og at Ukraina avstår fra både NATO-medlemskap og utplassering av utenlandske tropper og våpen på landets jord. Væpna nøytralitet vil gjøre Ukraina mer sårbar, sammenligna med de andre løsningene. Det kan også være det mest sannsynlige oppnåelige resultatet. Mr. Putin har sagt at nøytralitet er avgjørende for et « godt naboforhold ». Det kan være vanskelig å forestille seg gode naboforhold under noen omstendigheter, men Russlands betydelige suksesser på slagmarken, spesielt de siste månedene, betyr at Mr. Putin vil ha en styrka posisjon, som gjør at han kan føre fram harde krav i forhandlinger.
Ukraina kan ikke stole på et russisk løfte om ikke-aggresjon og bør maksimere sin sikkerhet hvis væpna nøytralitet blir resultatet. Den kan og bør avvise enhver grense for størrelsen på hæren sin – noe Russland insisterte på under mislykka forhandlinger i 2022 – eller på de konvensjonelle våpna de kan skaffe seg eller bygge. Europeiske land, som allerede trener Ukrainas tropper og investerer i forsvarsindustrien , kan gjøre mer på begge områder. Ukraina har vist at det er en formidabel motstander, og hvis dens erfarne, krigserfarne hær kan gjøres sterkere og bedre rusta, vil Russland måtte regne med en mye kraftigere motstander.
Etter mer enn 1000 dager med en krig som har drept tusenvis, fordrevet millioner og ødelagt store deler av Ukraina, kan slutten nærme seg. Men for å få en varig fred, i stedet for en frysing av konflikten som varer akkurat lenge nok til at Russland kan omgruppere seg og angripe på nytt, er det situasjonen som kommer etter krigens avslutning, som teller.