«Et hardt slag for Kreml». Hvorfor attentatet på den russiske generalen, Igor Kirillov, er mer enn bare et militært tilbakeslag

Publisert på nettstedet Meduza, 19. desember, 2024.
Etterforskere jobber på stedet der Igor Kirillov og hans assistent Ilya Polikarpov ble drept i Moskva. 17. desember 2024.

Tidlig om morgenen den 17. desember drepte en eksplosjon sentralt i Moskva den russiske generalen Igor Kirillov. Som sjef for Russlands radioaktive, kjemiske og biologiske forsvarsstyrker var Kirillov ikke hvilken som helst militæroffiser. I tillegg til å ha beordra angrep ved bruk av forbudte våpen, var han også en aktiv, produktiv kilde til desinformasjon om Ukraina og Vesten.

Olga Lautman

Den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU), som hadde sikta Kirillov in absentia bare en dag tidligere, tok raskt på seg ansvaret for attentatet. For å få innsikt i betydninga av Kirillovs død og måla for Ukrainas ukonvensjonelle operasjoner mer generelt, har Meduza snakka med Olga Lautman , en senior stipendiat ved Center for European Policy Analysis.

Igor Kirillovs død er et «stort slag for Kreml og vil ha en viss innvirkning på landets militære evner,» sa Russland-analytiker Olga Lautman til Meduza, og understreket at generalen ble drept bare 6,5 km fra Kreml. «Attentatet slår til direkte mot Russlands ledelse og avslører deres sårbarhet. Utover tapet av en sentral tjenestemann, sprer det i tillegg frykt blant senior militære ledere og embetsmenn, og avslører Kremls manglende evne til å beskytte sine egne.»

Lautman framhevet at attentatet kom bare uker etter Russlands «ydmykelse og skadelige tap i Syria »: Ukraina har nok en gang demonstrert sin evne til å slå til dypt inne i russisk territorium – og i fjor klarte det til og med angivelig å sette i brann det russiske flagget  på toppen av Kreml . Dette understreker den økende sårbarheten til Russlands lederskap og framhever den svekka indre sikkerheten.

Russiske myndigheter arresterte onsdag en 29 år gammel mann fra Usbekistan i forbindelse med Kirillovs drap. I løpet av timer ga den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) ut en video som så ut til å vise den mistenkte som tilsto å ha plassert ei bombe på ordre fra ukrainsk etterretning. Dette i bytte mot løfter om 100 000 dollar og et europeisk pass, ifølge videoen.g siden

Ifølge Lautman sår hastigheten på denne arrestasjonen i seg sjøl tvil om dens legitimitet. «[FSB]s raske løsning av saken – som angivelig ble løst på under 24 timer – vekker skepsis. Det er usannsynlig at de har klart å identifisert de virkelige gjerningsmennene så raskt. Kort sagt, FSBs uttalelser bør ikke tas for alvorlig, da de fokuserer mer på skadekontroll, enn nøyaktighet, sa hun.

Hun bemerka også at FSBs hyppige rapporter om at de har klart å hindre terrorangrep, noe som skjer nesten ukentlig, «virker mer fokusert på å styrke deres eget image enn å reflektere sannheten. Disse rapportene er et forsøk på å demonstrere FSBs ‘effektivitet’, spesielt etter høyprofilerte fiaskoer som Kirillov-attentatet.»

Ideen om at Kirillovs påståtte leiemorder ble tilbudt penger og «et europeisk pass» for å utføre angrepet, øker tvilen om holdbarheten FSBs rapport, ifølge Lautman. «Ukrainske etterretningstjenester opererer ikke på denne måten, og dette er mer projeksjon fra Russland. Dette er nøyaktig hvordan russiske etterretningstjenester opererer», sa hun.

Russland har vært kjent for å rekruttere enkeltpersoner på Telegram, ikke bare som kanonføde i Ukraina, men også for å få  lokal innbyggere i Europa  til å utføre spionasje, brannstiftelse og sabotasjeaksjoner. Denne taktikken har blitt tatt hyppigere i bruk, og framhever Russlands omfattende og mer dristige innsats for å destabilisere Europa gjennom skjulte metoder

Ukrainske etterretningsbyråer som SBU, militærets hovedetterretningsdirektorat (HUR) og spesialoperasjonsstyrkene har utført hyppige ukonvensjonelle angrep på russisk territorium siden starten av Moskvas fullskala-invasjon. Igor Kirillov er den høyest rangerte russiske militæroffiseren som har blitt drept utenfor kampsonen så langt, men Ukraina har utført flere andre høyprofilerte attentater, slik som mot propagandisten Daria Dugina i 2022 og den krigshissende bloggeren Tatarsky i 2023. De har også utført målretta angrep mot russiske industrianlegg og transportinfrastruktur.

Igor Kirillov; en krigsforbryter og et legitimt mål i krig

«Disse ukonvensjonelle angrepene tjener flere formål,» sa Lautman. «De fungerer som psykologiske operasjoner for å vise at Russland ikke er immun mot krig på egen jord. De avslører sårbarheter i forsvars- og sikkerhetssystemer, og forstyrrer kritisk infrastruktur, inkludert oljefelt som finansierer Russlands krigsinnsats, mens de fortsetter å unndra seg sanksjoner. Disse operasjonene tjener også til å ydmyke Kreml ved å vise deres manglende evne til å forhindre slike angrep, samtidig som de i tillegg avslører svakhetene.»

Samtidig fremmer disse ukonvensjonelle angrepene Kyivs mål på slagmarken direkte. «Det viktigste er at disse operasjonene tar sikte på å ødelegge russiske militære styrker, brukt mot ukrainske sivile,» forklarte Lautman. «I motsetning til Russland, som strategisk retter seg mot sivile, fokuserer Ukraina på militære mål i Russland, og unngår sivile tap og destabiliserer Russlands militære operasjoner og indre stabilitet.»