Publisert på Ukraine Solidarity Campaign, 17. desember 2024. Et innlegg fra Maryna Mykhalova – medlem av styret for Sotsialnyi Rukh(Sosial Bevegelse) og Snizhana Oleksun – leder for Sotsialnyi Rukh.
Vi er medlemmer av organisasjonen «Sotsialnyi Rukh»: Snizhana Oleksun og Maryna Mykhalova. Vi er beæret over å snakke med deg i dag. Jeg er fungerende leder for «Sotsialny Rukh», en ukrainsk demokratisk økososialistisk, feministisk og antikapitalistisk organisasjon. Jeg kommer fra Kryvyi Rih, en by som lenge har vært det industrielle hjertet av Ukraina, kjent for sin jernmalm- og stålindustri. Før krigen bidro byen vår med 10-15 % av Ukrainas BNP. Men Kryvyi Rih er mer enn tall – det er en by med gruvearbeidere, metallurger og motstandsdyktige arbeiderklassefolk.
Jeg kommer fra en familie med gruvearbeidere. Min far var gruvearbeider, min avdøde mann var gruvearbeider, og sønnen min tjener nå i de ukrainske væpna styrkene, akkurat som mange arbeidere fra Kryvyi Rih gjør.
Krigen er ikke en abstraksjon for oss – den definerer livene våre. Det har ført til enorme tap og lidelser, men det har ikke tatt knekken på vår verdighet. Vi nekter å overgi oss fordi vi vet hva overgivelse vil bety. Mange av vennene våre som har oppholdt seg i okkuperte områder siden 2014 har blitt fengsla eller har forsvunnet, etter å ha stått opp for arbeidernes rettigheter og uavhengige fagforeninger.
I tillegg til å lede «Sotsialny Rukh», er jeg også lærer. Jeg underviser barn fra arbeiderfamiler, både på en barneskole og på en høyskole i Kryvyi Rih. Å undervise i krigstid er en av de største utfordringene jeg har møtt, men det er også et dyptgående ansvar. Utdanning handler ikke bare om å formidle kunnskap; det handler om å gi håp og stabilitet til neste generasjon.
Krigens innvirkning på utdanning
Krigen har forstyrra utdanninga på alle mulige måter. Skoler og universiteter har blitt tvunget til å stenge da fullskala-invasjonen begynte, og da de seinere åpna igjen møtte mange nye utfordringer. Sikkerhetshensyn, ødelagt infrastruktur, mangel på internettilgang og fordrivelse har gjort at mange elever og lærere sliter med å tilpasse seg.
For å møte disse utfordringene ble nettbasert utdanning en nødvendighet. Plattformer ble utvikla for å sikre at barn kunne fortsette å lære, sjøl under de vanskeligste omstendighetene. Utdanning under krig handler imidlertid ikke bare om akademiske fag. Krigens traumer påvirker hvert barn ulikt, og som lærere må vi erkjenne dette.
Individuelle tilnærminger til utdanning
Hvert barn opplever krigen på sin egen måte. Noen har mista hjemmene sine, noen har blitt fordrevet, og andre har vært vitne til ufattelig vold. Dette er grunnen til at en individualisert tilnærming til utdanning er viktigere enn noen gang. For noen elever er tradisjonelle metoder ikke lenger effektive. I stedet må vi tilpasse undervisninga vår for å møte deres unike behov. Dette inkluderer:
● Fleksible tidsplaner: Gir studentene mulighet til å fullføre oppgaver til tider som fungerer for dem, med tanke på deres familieforhold og følelsesmessige tilstand.
● Ulike læringsformater: Kombiner nettkurs, personlige møter, prosjektbaserte aktiviteter og interaktive formater for å engasjere elevene og holde motivasjonen oppe.
● Ekstra støtte til sårbare studenter: Gi ekstra ressurser og skreddersydd støtte til barn med nedsatt funksjonsevne, flyktningbarn, internt fordrevne studenter og de med behov for spesialundervisning.
Disse tilnærmingene er avgjørende ikke bare for å hjelpe studentene med å holde tritt akademisk, men også for å ta opp krigens følelsesmessige og psykologiske belastning.
Å bygge sosiale ferdigheter
I tillegg til akademisk kunnskap, har krigen vist viktigheten av å utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, empati, toleranse og tilpasningsevne. Disse ferdighetene er avgjørende for å hjelpe elevene med å navigere i usikkerheten i krigstid og forberede seg på livet etter konflikten. Lærere kan fremme disse ferdighetene gjennom gruppeprosjekter, diskusjoner og rollespill som oppmuntrer til samarbeid og forståelse.
Viktigheten av psykologisk støtte
Vi kan ikke undervurdere den psykologiske virkningen av krig på barn. Mer enn 60 % av studentene i Ukraina opplever betydelig stress eller angst. For noen gjør dette stresset det nesten umulig å gå tilbake til vanlig utdanning uten ytterligere emosjonell og psykologisk støtte. Skolene skal sikre tilgang til psykologhjelp for alle elever som trenger det
Praktiske tiltak inkluderer:
● Å la skolepsykologer gi individuelle og gruppekonsultasjoner.
● Opplæring av lærere og foreldre i grunnleggende psykologisk førstehjelp.
● Integrering av sosial-emosjonell læring i daglige leksjoner for å hjelpe elevene å behandle følelsene sine og bygge motstandskraft.
Lærernes rolle
Lærere i Ukraina har blitt mer enn lærere – vi er rådgivere, mentorer og ledere i lokalsamfunnene våre. Vi jobber overtid for å sikre at studentene ikke kommer på etterskudd faglig, samtidig som vi skal ivareta deres følelsesmessige behov. Samtidig utvikler vi nye metoder og verktøy for å tilpasse oss denne spesielle situasjonen.
For eksempel har vi tatt i bruk teknologi for å lage interaktive leksjoner, videoopplæringer og digitale oppgaver. Dette gjør at vi kan nå studenter uansett hvor de er, sjøl om de har blitt fordrevet. Vi bruker også formative vurderinger for å bedre forstå hver enkelt elevs framgang og gi målretta støtte. Disse innovasjonene, sjøl om de er født av nødvendighet, har potensial til å transformere utdanning i Ukraina lenge etter at krigen slutter.
Internasjonalt samarbeid
Internasjonal støtte har vært ei livline for Ukrainas utdanningssystem. Organisasjoner og givere har bidratt til å gjenoppbygge skoler, skaffe undervisningsmateriell og utdanne psykologer og lærere. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at vi kan fortsette å tilby kvalitetsutdanning, også midt i krigen.
Konklusjon
Utdanning i krigstid er ikke lett, men det er viktig. Det er grunnlaget for vår framtid som et demokratisk, rettferdig og motstandsdyktig samfunn. Lærere, elever, foreldre og lokalsamfunn må komme sammen for å sikre at ingen barn blir etterlatt, uansett utfordringer. Med støtte fra våre internasjonale allierte og vår kollektive besluttsomhet, vil vi overvinne denne krisa og gjenoppbygge et bedre utdanningssystem for neste generasjon.
Takk for oppmerksomheten, og takk for at du står sammen med Ukraina. Slava Ukraini!