Publisert på nettstedet Meduza 3. januar 2025.
Som i tidligere år har russiske propaganda-nettsteder og pro-Kreml Telegram-kanaler (her også omtalt som Z-kanaler etc. Oversetters merknad) brukt 2024 til å spre alle slags falske nyhetshistorier om Ukraina, dets ledere, dets politikk og dets allierte. Journalister fra faktasjekkingsprosjektet Provereno.Media har satt sammen ei liste over de mest utbredte – og mest minneverdige – eksemplene. Meduza deler en gjennomgang, som opprinnelig ble utgitt av nettstedet iStories.
Påstand: Zelenskyj brukte vestlig økonomisk støtte til militærhjelp på Goebbels villa, Hitlers bil og luksusbiler
Siden begynnelsen av 2022 har vestlige land gitt Ukraina bistand på til sammen hundrevis av milliarder dollar. Ikke overraskende har russiske propagandister gjentatte ganger anklaga den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og hans indre krets for å underslå midlene. I år hevda de at ved slutten av 2023 hadde Zelenskyj angivelig kjøpt et herskapshus i Storbritannia av kong Charles III, en vingård i Italia fra sangeren Sting, den tidligere villaen til Joseph Goebbels nær Berlin, et kasino i Nord-Kypros, og et hotell i Courchevel.
Historien om Zelenskyjs ulovlige berikelse ble spredt ikke bare gjennom Telegram-kanaler, men også av store russiske nyhetskanaler, inkludert Russia Today[RT] og RBC. Den utbredte sirkulasjonen av disse falske historiene utenfor Z-samfunnet ble supplert med en bevisst «legitimerings»-strategi: Fabrikkerte «bevis» ble introdusert, enten gjennom nettsteder som utgir seg for å være anerkjente vestlige medier eller gjennom falske nettsider for eiendommer Zelenskyj angivelig har kjøpt. I noen tilfeller ble historiene gjort enda mer overbevisende med påstander om at transaksjonene ble utført via Film Heritage Inc., et Belize-basert offshoreselskap eid av Zelenskyj-familien og bredt publisert i 2019 gjennom OCCRPs Pandora Papers-undersøkelse.
Alle de fabrikkerte mediekildene som er sitert i russiske nyhetsreportasjer og Telegram-kanaler ble registrert bare noen dager før påstandene ble publisert. Mye av bilde-«beviset», som annet materiale på nettstedene, var AI-generert. I noen tilfeller samsvarte filnavnene på bilder, sitert av engelskspråklige falske nyhetssider, titlene på artikler publisert på den russiske avisen Gazeta.ru.
Propagandistene gikk også ut mot Ukrainas førstedame, Olena Zelenska, og hevdet at hun kjøpte en Bugatti for 4,5 millioner euro (4,6 millioner dollar) under et besøk i Frankrike. De brukte de samme metodene for å legitimere denne historien, komplett med forfalskede transaksjonsdokumenter og en AI-video med en «Bugati-forhandleransatt» som diskuterer salget av kjøretøyet. De hevdet også at Zelenskyj sjøl hadde kjøpt en bil som en gang tilhørte Hitler, igjen ved å bruke oppdiktede bevis.
Andre høytstående ukrainske tjenestemenn ble heller ikke spart. For eksempel rapporterte russiske kanaler at Andriy Yermak, leder av den ukrainske presidentens kontor, betalte 27 millioner dollar for å sikre seg en plass på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene. De siterte en falsk BBC-video basert på en ikke-eksisterende Bellingcat-undersøkelse, hvor videoen først dukket opp på en kanal kalt «Putin on Telegram.»
Påstand: Trump registrert på Ukrainas database over «fiender»
Russisk propaganda interesserte seg aktivt for det amerikanske presidentvalget i 2024, og skapte og forsterka falske historier om Demokratenes kandidat Kamala Harris, produsert av amerikanske høyreorienterte bloggere. Etter Trumps seier utløste pro-Kreml-kanaler en bølge av falske rapporter om hvordan ukrainere reagerte på valgets utfall. I motsetning til sin motstander, hadde ikke Trump lovet å støtte Kiev «så lenge det trengs», noe som visstnok betydde at ukrainerne ble rasende da han kom tilbake til Det hvite hus.
Z-kanaler begynte å vise falske kunngjøringer som ba om donasjoner for å myrde Trump, i tillegg til manipulerte videoer av en ukrainsk prest som angivelig omtaler Trump som «Antikrist» og «djevelen».
Disse nettstedene ga spesiell oppmerksomhet til den antatte reaksjonen til Ukrainas væpna styrker. På den ene sida delte de en video som angivelig viser Azov-krigere brenne Trumps bøker i protest mot planen hans om å avslutte krigen. Opptaket ser ut til å ha blitt iscenesatt , og det er ingen åpen kildekodebevis for at noen slik bøker har blitt brent. På den annen side hevda de samme kanalene, med henvisning til Institute for the Study of War (ISW), at etter Trumps valg overga ukrainske soldater seg åtte ganger oftere. Videoen som støtter denne påstanden ble imidlertid laget , og ISW haraldri rapportert om en slik statistikk.
Ulike offentlige personer rapporterte også at Trump kort tid etter det amerikanske valget ble fjerna fra Myrotvorets, et uoffisielt ukrainsk nettsted. Dette nettstedet samler informasjon om personer som er anklaga for å ha samarbeida med Russland eller støtter separatistbevegelser. Disse påstandene var basert på et falskt skjermbilde fra nettstedet som sirkulerte i 2018.
Til slutt framstilte propagandister Trumps seier som et tegn på at USAs støtte til Ukraina snart ville stoppe opp. For eksempel siterte de The Wall Street Journal for å hevde at den nyvalgte visepresidenten JD Vance to ganger hadde nekta å svare på en telefonhenvendelse fra Andriy Yermak, sjefen for Ukrainas presidentkontor. WSJ publiserte imidlertid aldri en slik historie. Kort tid etter valget sirkulerte pro-Kremlin Telegram-kanaler også et falskt skjermbilde av en tweet angivelig fra Elon Musk som inneholdt et bilde av en dollarseddel med Trump som viste langfingeren og bildeteksten: «Den siste dollaren til Zelenskyj».
Påstand: «Spor fra Ukraina» overalt
Siden starten på fullskala-invasjonen av Ukraina har russiske tjenestemenn vært raske med å skylde på ukrainske myndigheter, etterretningsbyråer eller til og med vanlige borgere for nesten hver eneste forbrytelse som er begått på russisk jord. Mens noen anklager – som de om brannstiftelse på militære vervekontorer eller drapet på general Igor Kirillov – kan virke noe plausible, framstår de fleste andre som ikke noe annet et forsøk på å flytte ansvaret over på en passelig syndebukk, i stedet for å identifisere de virkelige skyldige.
For eksempel, kort tid etter terrorangrepet på Crocus rådhus i mars, hevda Russlands president Vladimir Putin i en nasjonal tale at det var «spor av ukrainsk involvering» i angrepet. Han sa at de mistenkte hadde flykta mot Ukraina, hvor «en rømningsvei» var satt opp for dem for å krysse grensa. I april gjentok den russiske statsadvokaten Igor Krasnov påstandene, og i mai fulgte FSB-direktør Alexander Bortnikov etter. Det har imidlertid gått måneder uten noen overbevisende bevis, og det største terrorangrepet på russisk jord på to tiår har forsvunnet fra overskriftene – Putin nevnte det ikke engang under sin årlige pressekonferanse ved årsskiftet.
Offisielle påstander om Ukrainas involvering ble forsterka av propagandister. For eksempel påsto det statlige RIA Novosti, som siterer en obskur «militærekspert» fra Tadsjikistan, at den ukrainske ambassaden i Tadsjikistan hadde brukt flere uker på å rekruttere lokalbefolkninga til sin internasjonale legion, og antyda at disse rekruttene var ansvarlige for angrepet. Artikkelen baserte seg på et skjermbilde av et Facebook-innlegg fra den ukrainske ambassaden, som hadde sirkulert på Telegram i over 24 timer på dette tidspunktet og sannsynligvis var forfalska.
En lignende taktikk ble brukt som «bevis» på en ukrainsk forbindelse til hendelser i andre land. For eksempel, da protester brøt ut i Georgia etter at regjeringa suspenderte samtalene om EU-medlemskap, spredte pro-Kreml Telegram-kanaler og media et skjermbilde av en publisering som visstnok ble lagt ut på en ukrainsk jobbportal. Annonsen ble sagt å søke «sterke menn» med demonstrasjons-erfaring for å dra til Tbilisi. Forfalskninga var basert på en stillingsannonse noen dager tidligere i Chernihiv, etter en sikkerhetsvakt.
Andre falske historier påsto at Ukraina var involvert i det mislykka attentatet mot Slovakias statsminister Robert Fico i mai. Store russiske aviser som Moskovsky Komsomolets og Argumenty i Fakti hevda at kona til forfatteren Yury Cintula, som skjøt mot politikeren, er flyktning og hadde vært i kontakt med ukrainske etterretningstjenester og overbevist mannen sin om å angripe den pro-russiske slovakiske lederen. Disse påstandene ble imidlertid tilbakevist av lokale myndigheter, journalister som undersøkte dokumentene og vitnesbyrd fra parets bekjente. Cintulas kone hadde bodd i Slovakia i minst flere tiår, og det var ingen omtale av hennes ukrainske opprinnelse i noen åpne kilder.
To måneder seinere, ifølge Z-kanaler, skal et attentat mot en annen europeisk pro-Kreml leder, Ungarns statsminister Viktor Orban, ha blitt forhindra. De sirkulerende rapportene hevda at en flyktning fra den ukrainske byen Ternopil skulle plante en eksplosiv enhet i Orbans bil, og siterte et opptak av en påstått samtale mellom den potensielle leiemorderen og ukrainsk etterretning som bevis. Russiske nettsteder baserte imidlertid rapportene sine på et falskt nettsted som etterligna den ungarske avisen Magyar Demokrata, og lydopptaket som ble delt på nettstedet ble generert ved hjelp av AI.
Påstand: Ukrainsk plyndring i Kursk-regionen
Etter at ukrainske styrker gikk inn i Kursk-regionen 6. august, begynte propagandister aktivt å spre rapporter om påståtte krigsforbrytelser begått av det ukrainske militæret der.
En russisk Telegram-kanal skrev følgende, med henvisning til tidligere rapporter om plyndring av russiske tropper:
«Russerne stjeler vaskemaskiner og toaletter,» sa [ukrainerne]. Nå er det klart hvorfor de sa dette – for å dekke over sine egne plyndringstendenser.
En av de tidligste historiene som dukket opp var at ukrainske styrker hadde stjålet antikke ikoner fra Kursk-regionen og solgt dem på ukrainske nettsteder. Disse påstandene var basert på endra skjermbilder av ekte publiseringer, lagt ut av ukrainske innbyggere i forskjellige byer, inkludert noen før operasjonen i Kursk.r
«Ukropsky Fresh» – en Telegram-kanal som spesialiserer seg på å forfalske meldinger som angivelig kommer fra ukrainske myndigheter, politi, påtalemyndigheter, veldedige organisasjoner og militære enheter – spilte en betydelig rolle i å spre disse påstandene. For eksempel spredte anonyme bloggere skjermbilder som feilaktig hevda at det ukrainske militæret hadde henretta sivile i Kursk – dette bygger på en endring av et opprinnelig innlegg om russiske forbrytelser mot sivile i Ukraina. På samme måte spredte kanalen en post som antyda at en vaskemaskin hadde blitt stjålet i Kursk og brakt til en ukrainsk militærenhet, og vrir på ekte innlegg om logistiske leveranser.
Uavhengig, pålitelig informasjon om hendelser i de okkuperte områdene i Russlands Kursk-region er fortsatt utilgjengelig. Mens det ukrainske militæret organiserer presseturer for utenlandske journalister, er det umulig å være helt sikker på at journalister ser et objektivt bilde av hva som skjer. Ulike nettsteder, som siterer øyenvitner, har rapportert om tilfeller av plyndring i områder under kontroll av både russiske og ukrainske styrker. Ikke desto mindre er i det minste noe av «beviset» som sirkulerer på nettet beviselig falskt.
Påstand: Utenlandske offiserer dør stadig i Ukraina
Kreml, det russiske forsvarsdepartementet og ulike russiske tjenestemenn og propagandister snakker ofte om utenlandske leiesoldater og instruktører som kjemper på Ukrainas side. Det er sant at det er hundrevis av frivillige fra andre land i ulike ukrainske militære enheter, og noen har til og med blitt tatt til fange av russiske styrker. Men propagandistene går aldri glipp av en mulighet til å forsterke Kremls narrativ om at Russland ikke kjemper mot Ukraina, men mot NATO. De rapporterer ofte om dødsfall blant høytstående offiserer eller karrieresoldater fra NATO-land ved frontlinja.
De mest dustete av disse falske historiene er avhengige av én grunnleggende taktikk: når et vestlig land rapporterer om en høytstående militæroffiser plutselig død, hevder Z-kanaler at dødsfallet var et resultat av et russisk angrep på Ukraina. Eksempler på dette inkluderer den polske generalen Adam Marczak og den kanadiske oberstløytnanten Kent Miller , som begge døde i Belgia i år. Ifølge pro-Kreml-nettsteder ble de drept i henholdsvis Chasiv Yar og nær Sumy – en påstand som ikke støttes av bevis.
I noen tilfeller fungerer fabrikerte innlegg i sosiale medier som «bevis». For eksempel, i september, etter at et missilangrep på Poltava angivelig drepte mer enn 50 ukrainske soldater, hevda Z-kanaler at svenske instruktører var blant ofrene og at lokale barn ble tvunget til å donere blod til sårede utlendinger. Disse påstandene var basert på redigerte skjermbilder av innlegg tilskrevet en svensk frivillig og en ukrainsk lege, som begge var falske .
En lignende falsk historie sirkulerte halvannen måned seinere, og hevda at kona til en amerikansk pilot hadde lagt ut på sosiale medier at mannen hennes hadde blitt drept (sammen med flere F-16 jagerfly) i et russisk angrep på en flybase i Khmelnytskyi-regionen. I dette tilfellet forfalska forfatterne av historien ikke bare et Facebook-innlegg – de oppretta også en falsk profil av en ekte person.
I vår reagerte propagandister spesielt sterkt på en uttalelse fra Frankrikes president Emmanuel Macron der han ga uttrykk for at han var villig til å sende franske tropper til Ukraina. Avisene Rossiyskaya Gazeta og Komsomolskaya Pravda hevda at i begynnelsen av mai hadde rundt 100 soldater fra den franske fremmedlegionen blitt utplassert nær Sloviansk. Nettstedene siterte rapporter fra en anonym pro-krig Telegram-kanal og franske konspirasjonsteoretikere, som uttalte at soldatene var fra en enhet stasjonert i Sør-Amerika, ansvarlig for å vokte den franske havna i Kourou [i Fransk Guyana].
Noen dager seinere begynte krigsvennlige beretninger å sirkulere bilder av kister med franske soldater som angivelig ble drept i Ukraina. I virkeligheten var bildet tatt 4,5 år tidligere ved en seremoni til ære for soldater som døde under en antiterroraksjon i Mali.
Påstand: Ukraina prøver å ydmyke medlemmer av den ukrainske ortodokse kirken
I august vedtok [det ukrainske parlamentet] Verkhovna Rada en lov som effektivt forbyr aktivitetene til den historisk Moskva-tilknytta ukrainske ortodokse kirken (UOC). Kirkene under dens jurisdiksjon ble oppfordra til å slutte seg til den sjølstendige ortodokse kirka i Ukraina (OCU). Russiske propagandister har utnytta spørsmålet om kirkesplittelsen i årevis, ved å bruke falske historier for å fremme sin egen fortelling.
Pro-Kreml-kanaler har ofte forsøkt å fremstille den Moskva-uavhengige OCU som ateister som er opptatt av å ødelegge den «konkurrerende» kirka. Rett etter at den kontroversielle loven ble vedtatt, sendte det russiske statlige nyhetsnettverket Channel One opptak som angivelig viser ei tidligere UOC-kirke i Vinnytsia som ble omgjort til en nattklubb. I virkeligheten ble videoen filma fem år tidligere på en nattklubb i Warszawa. En lignende historie spredte seg om en kirke i Lutsk, som visstnok ble omgjort til et vaskeri. Imidlertid var denne historien basert på en nyhetsrapport fra 2023 om et vaskeri som hadde blitt åpna i bakrommet til ei lokal gresk-katolsk (ikke ortodoks) kirke.
Russiske propagandister hevder ofte at denne påståtte forfølgelsen også rammer individuelle sognebarn. Etter at den kontroversielle loven ble vedtatt, sirkulerte en video som viser en prest fra OCU i Chernivtsi som angivelig nekter å utføre begravelsesritualer for avdøde ukrainske soldater døpt i UOC. Den originale videoen ble imidlertid filma tilbake i 2023, og i virkeligheten viser den en UOC-prest som nekter å gjennomføre ritualene, i en felles begravelse med OCU-prestene.
Påstand: Vestlige medier vender seg mot Ukraina
Mot slutten av året publiserte pro-Kreml Telegram-kanaler flere falske historier som antyda at store utenlandske medier (spesielt amerikanske) var så utmatta av å dekke det i det tredje året av fullskala krigen at deres egne ansatte hadde begynt å komme med anti-ukrainske bemerkninger på lufta. Ankere lo angivelig etter innslag om ukrainske militærtap, klaga over den konstante diskusjonen om Ukraina, på en hånende måte sang julesanger etter nyhetene om at flyktninger ble kastet ut av sosialboliger i Frankrike, eller diskret viser en «Ukraina er dritt»-tatovering. Imidlertid var alle disse videoene blitt redigert, og innholdet var henta fra innslag av ulike programmer som ble sendt flere år tidligere.
Denne metoden for å lage falske historier er ikke ny, og den brukes heller ikke utelukkende for å støtte fortellinga om det vestlige Europas trøtthet av krigen i Ukraina. For eksempel, i desember, gikk et antatt klipp fra NBCs dekning av gjenåpningsseremonien i Notre-Dame-katedralen viralt. Det viste Macron som hilste på Zelensky mens det NBC angivelig promoterte showet «Great Thieves of the 21st Century», som tydelig insinuerte korrupsjon av ukrainsk leder. Nok en gang var videoen redigert, og en pro-Kreml Telegram-kanal spredte den falske historien.