Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine» 3.januar 2025. Av Halya Coynash
Ostap Demchuk, sammen med hans 17 år gamle datter, hadde tydeligvis blitt utpekt fordi han var ukrainer, også før FSB kom med groteske anklager om «forræderi».
Mens ukrainere som bor i det frie Ukraina er i konstant fare fra russiske missiler, står de ukrainske innbyggerne som bor på okkupert territorium, eller i den Russiske Føderasjonen, overfor en stadig økende trussel om forfølgelse på grunn av surrealistisk ‘spionering’; anklager om forræderi eller sabotasje. Et slikt offer er Ostap Bohdanovych Demchuk , i Russland dømt til 13 år for forferdelig kyniske «forræderi»-anklager og nylig erklært som politisk fange av det autoritative Memorial Support for Political Prisoners Project.
Ostap Demchuk ble født 7. juli 1975 i en landsby nær Lviv, men flytta seinere til Magdagachi i Amur oblast (Russland) og har russisk statsborgerskap. Det virker sannsynlig at FSBs interesse for ham utelukkende har bakgrunn i hans ukrainske nasjonalitet og slektninger i Ukraina. Dette ettersom Demchuk, en lokomotivfører som er gift og har en datter, ikke på noen offentlig måte ser ut til å ha uttalt seg mot Russlands aggresjon mot Ukraina,
Han ble voldelig pågrepet av væpna offiserer 25. juni 2023. FSB hevda at Demchuk fra 18. juli 2022 til 9. januar 2023 hadde foretatt over ti pengeoverføringer for innkjøp av utstyr til Ukrainas væpna styrker av kamikazedroner, quadcoptre, ammunisjon og militærteknologi, for å bruke den mot den russiske føderasjonens væpna styrker og på den måten delta i aktiviteter retta mot Russlands sikkerhet».
I følge rettens pressemelding hadde pengene blitt utbetalt til ei ukrainsk kvinne, og sistnevnte hevda å ha samla inn penger til de ukrainske væpna styrker » for seinere bruk for de ukrainske væpna grupperingene som motsetter seg den russiske føderasjonen i den spesielle militære operasjonssonen».
I et brev mottatt fra Demchuk i SIZO [varetektsfengsel] skrev han at han var uskyldig. Han forklarte at han hadde sendt pengene til mora si (f. 1951) og sin funksjonshemmede bror som bor i nærheten av Lviv. Verken mora eller broren hans har bankkort, så han sendte pengene til en kvinnelig slektning som ga dem videre. Han skrev i brevet publisert av Pyervy Otdel at han alltid hadde hjulpet dem økonomisk, og at han før fullskala-invasjonen av Ukraina [han bruker sjøl Russlands offisielle eufemisme for denne, nemlig ‘den spesielle militæroperasjonen’], hadde besøkt dem hvert år og hadde gitt penger til den lokale kirka.
Det virker sannsynlig at Demchuks ukrainske røtter hadde blitt registrert tidligere, da han ble pågrepet fra arbeidsplassen sin i januar 2023 etter et bensinbombeangrep mot et militært rekrutteringskontor i Magdagachi. Han ble «avhørt» i syv timer, med tungt press, inkludert trusler om oppsigelse fra jobben og problemer for kona og datteren, for å få ham til å «tilstå» å ha utført angrepet. Enda mer skremmende var det at fire menn og en kvinne iscenesatte et lignende «avhør» av hans 17 år gamle datter, som varte i fire timer. Hun ble heller ikke utsatt for fysisk tortur, men de trua med at hvis hun ikke sa at faren hennes hadde utført bensinbombeangrepet, ville hun ikke kunne fullføre skolen, og at ingen institutt ville ta henne inn på studier osv. FSB også foretok ransaking i hjemmet deres, tok med seg datautstyr, telefoner osv. og avhørte også vennene deres.
Demchuk skrev at verken han eller datteren hans hadde gitt «tilståelsene» som ble krevd, og at de hadde «funnet den skyldige gjerningsmannen». Han skrev dette fra SIZO [varetektsfengselet], så det er uklart om han virkelig trodde at den faktiske skyldige var funnet, og ikke bare en person som FSB klarte å skremme til å «tilstå».
FSB hadde returnert alt som ble fjernet i mars 2023, bortsett fra Demchuks telefon. Det var tydeligvis fra denne at de hadde oppdaget pengeoverføringene til en ukrainsk konto. Dermed bestemte de seg for å komme med en iscenesatt voldelig arrestasjon og anklager om «statsforræderi» i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov. Demchuk skriver sjøl at de endra tiltalen fire ganger, før han til slutt ble sikta for «forræderi».
«Rettesaken» ble holdt bak lukka dører, hvor Demchuk ble dømt 16. juli 2024 av Amur regionale domstol til 13 års straff i en fengselskoloni med maksimal sikkerhet ; en bot på 400 tusen rubler; samt 18 måneders frihetsbegrensning etter dommen. Dommen ble avsagt av ‘dommer’ Tatyana Anatolievna Studilko og opprettholdt 20. september 2024 av Firth-lagmannsretten.
Memorial skriver at det er tilbøyelig å tro at Demchuk, som han hevder, sendte penger som økonomisk støtte til sin pensjonistmor og funksjonshemma bror. Den understreker imidlertid at sjøl om pengene hadde blitt sendt til den ukrainske væpna styrken, ville det ikke vært grunnlag for de kriminelle anklagene. «Finansieringselementet» ble lagt til Russlands artikkel 275 om «forræderi» tilbake i 2012, men straffen for slikt antatt «forræderi» økt til opptil livsvarig fengsel i april 2023. Dette, sier Memorial, er » utvilsomt for å skremme» alle som er motstandere av Russlands utenrikspolitikk og dets krig mot Ukraina ”.