Publisert av nettstedet «Human Rights in Ukraine» , 30.12.2024 . Av Halya Coynash
Russland har som vanlig, holdt praktisk talt alt skjult om ‘forræderirettssaken’ mot Oksana Senedzhuk, som har gått i expressfart. Det er all grunn til å tro at anklagene og den grufulle dommen er politisk motivert.
En ulovlig ‘domstol’ på de russisk-okkuperte Krim har dømt 58 år gamle Oksana Senedzhuk til 15 års fengsel på antatte anklager om ‘forræderi’. Disse er helt sikkert knytta til hennes pro-ukrainske ståsted og åpne kritikk av Russlands fullskala-invasjon av Ukraina.
Senedzhuk beskrives av Russlands aktor som sjefspesialist for «Sevastopol vitenskapelige forsknings- og planleggingsinstitutt for urban design, arkitektur, undersøkelser og miljø». Fra 2006 til Russlands invasjon av Krim jobba hun i Sevastopols kommunale administrasjon og Crimean Human Rights Group [CHRG] kaller henne en samfunnsaktivist som aktivt støtta og deltok i Euromaidan-protestene i slutten av 2013 til begynnelsen av 2014
Senedzhuks familie har fortalt CHRG at okkupasjonsregimet begynte å forfølge henne i 2022 på grunn av hennes åpent pro-ukrainske ståsted og at hun uttrykte motstand mot Russlands aggresjon. Hun ble avhørt ved mange anledninger før FSB foretok ransaking av hjemmet hennes og pågrep henne 14. august 2024. Etter det har hun sittet fengsla.
Dette var en hurtig «rettssak»,gjennomført i all hemmelighet, med maksimalt tre «høringer», alle holdt for lukka dører, og med «dommer» Igor Vladimirovych Kozhevnikov fra okkupantenes «Sevastopol kommunale domstol». Den 26. desember 2024, ble Oksana Senedzhuk dømt til 15 år i en fengselskoloni med middels sikkerhetsnivå, etterfulgt av ytterligere ett års med begrensa frihet. Hun ble også ilagt en bot på 200 tusen rubler.
Senedzhuk ble sikta i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov, hvor Russland først hadde gjort det umulig for ukrainere som bor på den ukrainske Krim å bo og jobbe uten å ta russisk statsborgerskap, og deretter bruke statsborgerskapet som et påskudd for å anklage ukrainere for «statsforræderi» mot aggressorstaten.
Det ble hevda at Senedzhuk hadde blitt «rekruttert» av en agent fra Ukrainas sikkerhetstjeneste [SBU], og at hun fra 2008 til 2014 hadde jobba ved Sevastopol City Administration og at den påståtte «agenten» – jobba ved Nakhimovsky District Administration. Mannen hadde i 2015 flytta til fastlandet i Ukraina, men opprettholdt forholdet til Senedzhuk. Det var angivelig på hans instrukser, i mars 2023, at Senedzhuk hadde «foretatt overvåking, tatt bilder og gitt Ukrainas etterretning informasjon om plasseringa av den russiske Svartehavs-flåte».
Det er all grunn til å være skeptisk til siktelsene, som i stor grad ser ut til å være resultat av «klipp- og-lim» -praksis fra en tiltale til en annen. Det er vanskelig å forestille seg hvilken informasjon bilder eller «overvåking» som enhver innbygger i Sevastopol kunne ha gitt, som Ukrainas militære etterretning ikke allerede ville ha kunnskap om.
Det har også vært en mistenkelig kraftig økning i antall slike dommer siden Russlands fullskala- invasjon av Ukraina, og hvor antallet økte ytterligere etter endringer som nylig ble vedtatt . Disse endringene medfører at omfanget av artikkel 275 utvides til å dekke personer uten russisk statsborgerskap. En stor prosentandel av disse sakene, så vel som de lignende «spionanklagene» (i henhold til artikkel 276) som til nå er brukt mot de uten russisk statsborgerskap, er mot ukrainere, eller russere som åpent fordømmer Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Alle disse «forræderi»- og «spionsakene» er en favoritt hos Russlands FSB, ettersom «rettssakene» holdes bak lukka dører, hvor til og med navnet til den tiltaltes advokat holdes hemmelig. Slik hemmelighold gjør det umulig å finne ut hvilke, om noen, begrunnelser okkupasjonsregimet hadde for sine anklager. Anklagene og slike «rettssaker» er uansett ulovlige , da Russland, som en okkupasjonsstat, i henhold til internasjonal lov, ikke har lov til å anvende sin egen lovgivning på okkupert territorium. Det er ingen informasjon om hvorvidt Senedzhuk hadde en uavhengig advokat eller bare en «advokat» levert av aggressorstaten, og som vanligvis konsentrerer seg om å overtale tiltalte til å innrømme anklagene. Flere «advokater», levert av påtalemyndigheten på det okkuperte Krim, har bare stått og sett på uten kommentarer, når personen de skulle ha forsvart ble utsatt for tortur.
Store ukrainske menneskerettighets-NGOer, inkludert Crimean Human Rights Group og Helsinki Human Rights Union, ga en uttalelse 27. desember, hvor de fordømte den politisk motiverte forfølgelsen av Oksana Senedzhuk, og krevde at hun løslatelses. Ettersom Russland kan forventes å ignorere slike krav, oppfordrer de andre regjeringer og internasjonale organisasjoner til å kreve at Russland frigjør Oksana Senedzhuk og å innføre personlige sanksjoner mot de russiske borgerne som er involvert i forfølginga av henne.
Oksana er på ingen måte Russlands eneste offer, og de frivillige organisasjonene oppfordrer andre land og internasjonale organer til å øke diplomatiske former for press, sanksjoner osv. mot Russland, for å forhindre slike åpenbare brudd på menneskerettighetene mot ukrainske statsborgere på okkupert territorium.