Publisert på nettstedet Meduza , 10. januar 2025
Yevhen Holovakha, en av Ukrainas mest respekterte sosiologer og direktør for Institute of Sociology ved Academy of Sciences of Ukraine, snakka med Ukrainska Pravda om hva offentlige meningsmålinger avslører om ukrainernes syn på krigen. Hvordan er deres åpenhet for forhandlinger og potensielle innrømmelser. til Russland, krigens innvirkning på deres mentale helse, og deres syn på framtida?. Meduza deler meningsmålingsdataene Holovakha siterer og oppsummerer tolkningene hans av funnene.
Om ukrainernes tillit til seier
I desember 2022 var tre fjerdedeler av respondentene helt sikre på Ukrainas seier, med totalt 96 prosent som uttrykte minst en viss grad av tillit. Mindre enn én prosent hadde ingen tillit i det hele tatt. Innen november 2024 hadde andelen av de som var fullt sikre på Ukrainas seier falt til 36 prosent, med 31 prosent noe sikre på seier, mens fem prosent uttrykte mistillit.
Disse tallene stemmer overens med ukrainernes oppfatning av landets framtid. I 2022 så bare to prosent på det som «ganske håpløst», mens i september 2024 hadde dette tallet steget til 15 prosent. «Du kan se skuffelsen blant noen mennesker,» sa sosiolog Yevhen Holovakha til Ukrainska Pravda, og la til:
«Men jeg vil ikke forutsi utbredt fortvilelse for 2025 – med mindre, sjølsagt, den nye [amerikanske] administrasjonen skulle si: «Godta Putins krav, ellers vil vi kutte av livlinen din.» Et slikt scenario kan ha en betydelig innvirkning på stemninga i folket.»
Om forhandlinger med Russland
I mai 2022 var bare 10 prosent av ukrainerne villige til å gi fra seg ukrainske territorier for å oppnå fred så snart som mulig og bevare landets uavhengighet, mens 82 prosent var imot. I desember 2024 hadde de som var villige til å gi slike innrømmelser steget til 38 prosent, mens 51 prosent fortsatt var imot.
«Andelen ukrainere som er villige til å fryse konflikten ved den nåværende frontlinja og starte forhandlinger, vokser også. Hvis denne trenden fortsetter, vil 2025 se ei økning av folk som godtar å stoppe [kampene], sjøl om de fortsatt ikke vil utgjøre et flertall,» sa Holovakha.
I den samme studien ble respondentene bedt om å uttrykke sine synspunkter på tre potensielle alternativer for ei fredsløsning. Den største andelen av respondentene støtta et scenario der Ukraina mister territoriene okkupert av Russland (uten å offisielt anerkjenne dem som russiske), men at de samtidig får NATO- og EU-medlemskap. Et annet alternativ, som bare skilte seg fra det første ved at Ukraina først gjenerobrer Kherson- og Zaporizhzhia-regionene, falt fra toppvalget i juni 2024 til andreplass innen desember.
Om valg i Ukraina
En fersk sosiologisk studie, utført høsten 2024, viser at bare 28 prosent av ukrainerne støtter å avholde president- eller parlamentsvalg før krigen slutter. «Tida er ikke på det regjerende politiske partiet side i Ukraina,» sa Holovakha, med henvisning til president Volodymyr Zelenskyjs parti «Folkets Tjener». Han fortsatte; «Men det er ingen offentlig bevegelse [for valg nå]. Når krigsloven blir oppheva, vil velgerne først og fremst fokusere på kandidater fra de militære og fra miljøer av frivillige- to institusjoner som for tida har mest offentlig støtte i befolkninga. Forsvaret har allerede fremmet sin kandidat. Den siste meningsmålingen viser at [den tidligere ukrainske væpna styrkens øverstkommanderende Valerii] Zaluzhnyi nyter svært stor tillit.
Om mobilisering
I februar 2024 følte bare 19 prosent av ukrainerne at mobiliseringsnivået i landet var for høyt, mens 36 prosent anså det som utilstrekkelig. Innen september 2024 hadde andelen av de som mente nivået var for intenst steget med syv prosent, mens andelen som anså det som utilstrekkelig hadde sunket med 11 prosent.
Den samme undersøkelsen viste at nesten en tredjedel av ukrainerne kjenner noen som på grunn av mobilisering har slutta i jobben og nå jobber ulovlig [i små, mer uformelle bedrifter etc]. Holovakha sa at dette er en veldig stor prosentandelen. «For at en bølge av felles medborgerlig bevissthet knytta til krigen igjen skal oppstå, vil vi trenge den typen sjokk vi opplevde ved starten av fullskala-invasjonen. Nå, har dessverre krigen blitt en daglig rutine i folks bevissthet,” forklarte han.
Om ukrainernes mentale tilstand
På slutten av 2022 var det bare 12 prosent av ukrainere som bodde i territorium kontrollert av Ukraina, som opplevde direkte nød. I en studie fra oktober 2024 hadde dette tallet steget til 27 prosent. I 2025 kan den klatre enda høyere, men Holovakha tror ukrainere vil forbli motstandsdyktige:
«Hvis vi forbereder oss på et framtidsscenario med intense kamper og tap av noe territorium i det sørlige og østlige Ukraina, må vi erkjenne at folks mentale helse vil , og bli svekka, og dermed deres evne til å stå imot. Men etter min vurdering vil vår motstandskraft holde seg gjennom 2025. Jeg tror også den vil vare inn i 2026, når Russland vil begynne å smuldre fordi de ikke vil være i stand til å holde stand, pga mangel på våpen og arbeidskraft.
Om retur av fordrevne ukrainere
I følge FN bodde det, pr. desember 2024, mer enn 6,2 millioner ukrainske flyktninger i Europa. Holovakha forventer imidlertid at opptil halvparten av dem kommer tilbake en dag: «Det er vanskelig å forutsi hvor mange av de millionene som forlot Ukraina etter 24. februar 2022, som kommer tilbake. Det er klart at for hvert krigsår som går, mister vi mer av det potensialet, ettersom flere fordrevne tilpasser seg livet i utlandet. […] Jeg tror at hvis den nåværende varme fasen av krigen varer i opptil fem år, kan vi forvente at 30 til 50 prosent av de som dro [etter starten på fullskala-invasjonen] vil returnere til landet.»