Publisert i nettavisa Solidaritet 22. januar 2025. Av Mikael Hertoft.
De russiske krigsforbrytelsene fortsetter. 8. januar bomba Russland byen Zaporizhzhya, og drepte minst 12 sivile og skada mange flere. Men denne artikkelen er ikke et forsøk på å liste opp alle Russlands krigsforbrytelser. Det er et forsøk på å gi en oversikt over situasjonen i krigen mellom Russland og Ukraina. Hva er balansen mellom de to landene – og hva er mulighetene for fred i 2025? Mikael Hertoft gjør her en gjennomgang av situasjonen for krigen i Ukraina. Mikael Hertoft er utdanna cand. mag, med studier i russisk og østeuropeiske politiske studier, tidligere medlem av hovedstyret i Enhedslisten, og jobber som lærer i dansk som andrespråk.
Russland har vunnet terreng i Ukraina i løpet av 2024. Russland har erobra omtrent 3600 nye kvadratkilometer fra Ukraina i løpet av året ifølge «Deep State», som er et ukrainsk nettsted som publiserer daglige kart over krigen. Til sammenligning er Fyn på 3100 km 2 , så legger du Langeland og Tåsinge og Ærø på toppen, har du omtrent det området Russland har erobra i løpet av 2024.
Den russiske offensiven tok fart i løpet av høsten, for så å bremse ned i desember da det dårlige vær et satte inn. Erobringene er i en utkant av land langs fronten og med en maksimal dybde på 45 kilometer.
Russlands angrep har blitt utført med store russiske tap, både i antall mennesker og materiell. Ukrainerne har også lidd store tap, men mindre enn halvparten av russerne – kanskje enda mindre, anslår Maikl Naki. Han er en russisk opposisjonsvlogger som daglig rapporterer om krigen.
På sin side angrep Ukraina den russiske regionen Kursk tilbake i august 2024. Det angrepet fortsetter fortsatt. Kursk-regionen grenser til Ukraina, og den ukrainske hæren kontrollerte på et tidspunkt 700 km 2 av regionen. I dag kontrollerer ukrainerne rundt 500 km 2
Russland lider store tap
YouTube-kanalen «Covert Cabal» har forsøkt å få oversikt over hvor mange stridsvogner Russland har tatt ut av lagrene sine. Dette melder Maikl Naki.
Stridsvogner er så store at de stort sett er parkert utendørs. The Covert Cabals metode er derfor at de kjøper satellittbilder av russiske tanksdepoter. Da kan de se hvor mange tanks det er på forskjellige tider.
The Covert Cabal har beregna at før krigen var det 7342 stridsvogner. Ved utgangen av 2024: 3522 stridsvogner. Russland har dermed 48 prosent av sine opprinnelige stridsvogner igjen – i underkant av halvparten.
The Covert Cabal og Maikl Naki kan ikke se tilstanden til Russlands gjenværende stridsvogner. Men på satellittbildene kan man se hvilke typer stridsvogner som befinner seg i de russiske depotene. Det er åpenbart at en gammel T62-tank som ble produsert på 1960-tallet har en stor sjanse for å være i dårlig stand.
Den russiske hæren har imidlertid flere stridsvogner enn de som er lagra i åpne depoter – f.eks i bygninger hvor de ikke kan fotograferes fra satellitter osv.
I tillegg produserer Russland rundt 250 nye stridsvogner per år. Men alt i alt kan man med stor sikkerhet konkludere med at Russland har brukt en svært stor del av det enorme lageret av stridsvogner de hadde arva fra sovjettida.
Konklusjonen er at det ikke er så mange stridsvogner igjen som det er lett for Russland å benytte, og dette bekreftes også av rapporter om at Russland setter færre stridsvogner inn i angrepene.
Russland mangler også pansra personellvogner, i den grad at russerne ofte bruker vanlige personbiler, motorsykler og golfbiler ved angrep.
Russland har i stor grad ført krigen med teknologi som hadde blitt akkumulert av Sovjetunionen i mange år. De er ikke i stand til å produsere nok av f.eks. stridsvogner og pansra kjøretøy til å erstatte tapene de har.
|
Den russiske angrepstaktikken
Russlands taktikk ved fronten er å storme de ukrainske stillingene med infanteri ofte i en eller annen form for kjøretøy, støttet av stridsvogner for så å fullstendig ødelegge de ukrainske forsvarsstillingene med artilleri og bombe dem fra lufta med glidebomber – inntil ukrainerne må trekke seg tilbake.
Det er en blodig krig for begge sider, men spesielt for angriperen, så de russiske tapene er store. Ukrainas største problem har vært bombingene med glidebomber.
En glidebombe er en vanlig bombe som er utstyrt med større vinger slik at den kan gli gjennom lufta og treffe mål 30-40 kilometer unna der den slippes ut fra flyet. Da kan flyet slippe bombene og snu uten å komme innafor skuddrekkevidde for kortere luftvernvåpen.
Bomben kan også utstyres med styring slik at den kan treffe mål mer presist. Russland har brukt disse bombene i stor skala og de kan fullstendig ødelegge hus og skyttergraver der ukrainerne har forberedt forsvarsposisjoner.
Ukraina har forsvart seg ved fronten i forberedte posisjoner og trekker seg deretter tilbake når stillingene blir ødelagt til andre ferdig klargjorte stillinger.
Siden russerne har hatt mer utstyr og flere soldater enn Ukraina, har Ukraina måttet trekke seg tilbake. På sin side prøver Ukraina å ramme Russland lengre inn i landet for å undergrave Russlands evne til å angripe og svekke det økonomiske grunnlaget for krigen.
Angrep med missiler
Så snart Biden hadde tapt presidentvalget, etter en lang periode med nøling, lot han Ukraina bruke ATACMS-missiler i Russland, i nærheten av Ukraina. Disse missilene er svært nøyaktige og raske og kan fly 300-350 kilometer.
De kommer i form av missiler som eksploderer ved sammenstøt, men de kan også skyte ut klasebomber som sprer små kuler over et større område. Disse er spesielt egna for å drepe soldater og ødelegge fly som står på bakken.
Med disse missilene treffer Ukraina flybaser, kommandosentraler, ammunisjonsdepoter, bensin- og oljedepoter, luftvernforsvar osv.
Ukraina har i stor grad lykkes med å tvinge Russland til å flytte sine fly til flybaser som ligger lenger unna grensa – og dermed ha mye lengre flytider og større forbruk av drivstoff. Det har begrensa der forannevnte bombardementet.
Ukraina er avhengig av leveranser av disse missilene fra USA, England og Frankrike. Leverandørene har kun tillatt Ukraina å bruke missilene i områdene i Russland som er nær fronten.
Langdistansedroner
Ukraina angriper imidlertid også mål mye lenger inne i Russland. Det skjer med hjemmebygde droner og en sjelden gang iblant, med Neptun-missiler, som stammer fra sovjettida.
Langdistansedroner er ofte ombygde småfly. Med slike droner angriper Ukraina oljeraffinerier, fabrikker, flyplasser osv. 7. januar det var et vellykka angrep på drivstoffdepotet til Engels II-flybasen ved Volga – 500 kilometer øst for den ukrainske grensa.
Depotet brenner fortsatt i skrivende stund. 14. januar ble det rapportert at Ukraina hadde angrepet dette drivstoffdepotet nok en gang, samtidig med et oljeraffineri i Saratov.
Rundt 10. januar angrep slike droner et oljeraffineri i Nizhnekamsk, Tatarstan, 1000 kilometer fra den ukrainske grensa. Oljeraffineriet, kalt «Taneko», brant i flere dager. Det var ganske moderne og bygget med vestlig teknologi. Hvis et slikt raffineri blir ødelagt, kan det være vanskelig å komme i drift igjen, fordi det er sanksjoner mot vestlig teknologi av den typen raffineriet bruker. Dette kan føre til mangel på bensin og flydrivstoff.
Med slike droner angriper Ukraina også Russlands kaserner Tsjetsjenia osv. Rundt 12. januar angrep Ukraina en kompressorstasjon i Krasnodar-regionen ved Svartehavskysten, som pumper gass inn i Turk-stream gassrørledninga som forsyner Tyrkia, Hellas og Italia med gass.
Det russiske forsvarsdepartementet hevda at Ukraina angrep anlegget med ni droner, men at det fortsetter å fungere normalt. Det kan være et tegn på at Ukraina vil stoppe denne transporten av gass og dermed treffe en viktig inntektskilde for Russland. Det er ingen meldinger om at gasstransporten har stoppa.
Sjødroner
I denne krigen har Ukraina også utvikla og bruker maritime droner. Det er en slags hurtigbåt lasta med eksplosiver og uten mannskap. Slike sjødroner er effektive mot skip. Men de har vært noe forsvarsløse mot angrep fra helikoptre – til nå.
Nå er noen av dem utstyrt med raketter som kan skyte ned helikoptre. Rundt nyttår ble det rapportert at tre helikoptre var blitt skutt ned i Svartehavet og ett hadde blitt skada, men var i stand til å returnere til basen.
Dette er også noe som kan endre det økonomiske grunnlaget for krigen, fordi slike sjødroner kan ramme Russlands oljeeksport gjennom Svartehavet.
Russisk general drept i Moskva
Ukraina prøver også å likvidere russiske offiserer og representanter innsatt av russerne i de okkuperte områdene. 17. desember ble den russiske generalløytnanten, 54 år gamle Igor Kirillov, sammen med sin assistent, drept i et attentat i Moskva. Da han forlot leiligheten sin, eksploderte en bombe, plassert i en elektrisk scooter.
Kirillov var sjef for Russlands hær for radioaktiv, kjemisk og biologisk krigføring. Han har tidligere gjort seg bemerka ved å anklage Ukraina og USA for å planlegge å bruke mygg i biologisk krigføring for å påføre sykdommer til den russiske hæren.
Dagen før Kirillov døde, anklaga den ukrainske etterretningstjenesten SBU ham for å ha beordra bruk av kjemiske våpen i kampen mot ukrainske tropper i Sudzha i Kursk-regionen. Han er den høyest rangerte russiske offiseren som har blitt drept langt fra fronten.
Stopp for transitt av russisk gass gjennom Ukraina
31. desember stoppa transporten av russisk gass i transitt gjennom Ukraina. Kontrakten var utløpt. Man kan undre seg over at dette forretningsforholdet har fortsatt i løpet av de tre åra med krig – der Russland har tjent milliarder og Ukraina har mottatt rundt 800 millioner dollar i året i transittavgifter. Men Ukraina valgte å følge kontrakten. På den annen side har de nekta å fornye den.
Ukraina mister derfor pengene de har fått til transitt. Men Russland mister de langt større inntektene de har fått fra salget. En rekke land i Øst-Europa – først og fremst Slovakia, Ungarn og Østerrike, samt Moldova – kan gå tom for gass, eller måtte kjøpe den dyrere.
Huller i vestlige sanksjoner mot Russland
Det er ikke slik at Vestens sanksjoner mot Russland ikke fungerer i det hele tatt. Men det er hull i dem – og det er fortsatt et stort problem,
Et veldig stort problem er at de vestlige regjeringene ikke har lyktes i å stoppe strømmen av elektronikk for våpen inn i Russland.
Dette er spesielt mikrobrikker som Russland ikke kan produsere sjøl, og som er avgjørende for å lede raketter.
Den ukrainske regjeringa/etterretninga samler inn deler av våpen som er skutt ned og utgjør hvilke elektroniske komponenter som er i dem. Så prøver de å finne ut hvor de kommer fra.
Det ukrainske nyhetsmediet Ukrainska Tribuna har telt 4.231 slike komponenter pr 13. desember 2024. Av dem ble bare 22 produsert i Russland.
177 ble produsert i Kina – som kan betraktes som en slags alliert med Russland. Men de aller fleste ble produsert i vestlige land. USA hadde rekorden med 3.073 komponenter, Europa – d.v.s. EU, Sveits og Storbritannia – hadde levert 418 komponenter, mens de vestlige allierte i Asia, Taiwan og Japan hadde levert 280 komponenter. Det har derfor ikke vært mulig å stoppe disse leveransene.
Det russiske forsvarsdepartementet gir denne informasjonen videre til sine vestlige partnere, melder UNN – Ukrainian National News .
(For de som mener at russisk språk er forbudt i Ukraina, anbefaler jeg å se på UNN. Det, som mange andre ukrainske nettsteder, publiseres på ukrainsk, engelsk og russisk).
Oljeeksport fra Russland
Økonomisk kan Russland opprettholde krigen fordi de fortsatt kan eksportere råvarer ut av landet og tjene penger på det. Det er først og fremst olje og gass, men også uran. I 2023 var Russland fortsatt den nest største leverandøren av uran til EU med 3419 tonn.
Jeg er ingen stor ekspert på oljehandel, som er ekstremt komplisert – og informasjonen her er basert på en artikkel av CREA, som overvåker de vestlige sanksjonene mot Russland.
Det første man bør være klar over er at USA ikke importerer betydelige mengder olje og gass fra Russland, fordi de produserer så mye sjøl.
EU og Storbritannia har forbudt import av russisk råolje fra 5. desember 2022 og av oljeprodukter fra 5. februar 2023. Men Russland har kompensert for stansen av oljeeksporten til EU ved å eksportere til andre land – først og fremst India og Kina.
Ser vi på volumet av råolje, har Russlands globale eksport ikke falt dramatisk – den er på rundt 600 000 tonn per år. måned.
Derimot har prisen falt fra 250 millioner euro til ca. 200 millioner euro pr måned.
Inntektene fra salg av oljeprodukter har også falt fra ca 250 millioner til 200 millioner per år. måned. Det ser også ut til å fortsette å falle – kanskje fordi Ukraina har gjennomført vellykket angrep på en rekke russiske oljeraffinerier.
Det høres kanskje ikke så mye ut. Men man må huske at olje også koster noe å produsere – og Russlands produksjonskostnader er ganske høye fordi Russlands oljefelt ligger på utilgjengelige steder og har vært utnytta i lang tid. En noe fallende inntekt kan derfor føre til et sterkt redusert overskudd. Det er også økende kostnader for transport fordi den klart største delen av Russlands oljeeksport til India og Kina kommer fra havner i Svartehavet og Østersjøen og ikke fra den lille oljehavna i det fjerne østen.
De vestlige landene som sanksjonerer Russland, tillater fortsatt eksport av olje.
Men koalisjonen av land som støtter Ukraina har forsøkt å sette en maksimumspris ( pristak ) på hvor mye Russland kan kreve for sin olje – nemlig 60 dollar per fat. tønne.
Den prisen gjelder imidlertid kun dersom Russland bruker skip som er forsikra i eller eid av EU-land. Russland prøver derfor å bygge opp den såkalte «skyggeflåten» av skip med eierskap og forsikring andre steder.
Når det gjelder råolje har dette i stor grad lykkes, da rundt 80 prosent nå fraktes på skip med eierskap og forsikring utafor EU. Dette har vært mye mindre vellykka for skip som produserer oljeprodukter. Her frakter skyggeflåten kun ca. 40 prosent.
10. januar innførte USA nye sanksjoner i forhold til Russlands oljehandel og produksjon. Sanksjonene rammer selskaper som eksporterer oljeteknologi og setter flere store russiske selskaper på en sanksjonsliste som gjør det forbudt for amerikanske selskaper – og i praksis også selskaper fra andre land – å samarbeide med Russland.
Dette reiser to spørsmål. Den første er, vil Trump omgjøre Bidens beslutning om dette? Sannsynligvis ikke umiddelbart, for sanksjonene er et utmerka pressmiddel mot Russland – men kanskje på lengre sikt for å holde oljeprisen nede.
Det andre spørsmålet er hvor effektive de nye sanksjonene er? Flere av kommentatorene jeg har hørt tror de vil være ganske effektive, men vi får se i månedene som kommer. Her kan du lese den amerikanske regjeringas pressemelding .
Gass
EUs import av russisk gass har vært fallende i krigsåra. I 2021 – det siste året før krigen – sto dermed Russlands gass for 40 prosent av EUs gassimport, men i 2023 bare 8 prosent – vel å merke, av gassen som kom via rørledninger.
EU importerer gass i rørledninger via Turk Stream og fram til nyttår, også gjennom Ukraina. Men kontrakten gikk ut ved nyttår, og Ukraina ønsket som nevnt ikke å fornye den.
Det er også ei gassrørledning gjennom Belarus og Polen, men den er ikke aktiv. Som du vet ble Nordstream-kabelen gjennom Østersjøen sprengt i september 2022 og er ikke aktiv, sjøl om ett av de fire rørene fortsatt er intakt.
Men EU-land importerer fortsatt gass fra Russland – og importen har faktisk vokst fra 2023 til 2024. I 2024 vokste importen til minst 16,65 millioner tonn LNG (flytende komprimert gass) som ble frakta av gassskip fra Yamal på Russlands nordkyst .
EU-landene fortsetter også å importere gass via gassrørledninga «Turk-stream», som går fra Russland til Tyrkia, med ei forgreningslinje opp i Europa. I 2024 importerte Ungarn således 7,6 milliarder kubikkmeter gass fra Russland og solgte noe av det videre til naboene.
Gassimport til EU har stor betydning for Russland, fordi EU generelt betaler en høyere pris enn for eksempel Kina.
Russlands økonomi
Den russiske økonomen og opposisjonspolitikeren Vladimir Milov er ukentlig gjest hos Maikl Naki, hvor han snakker om russisk økonomi. Seinest 11. januar .
I Russland fortsetter inflasjonen. Den offisielle inflasjonen for 2024 har endt på 9,52 prosent. Milov tviler på at dette tallet stemmer. Det russiske opposisjonsmediet Sirena observerer prisutviklinga i Russland. De har målt at prisøkninga på en kurv med basisvarer er 22 prosent.
Samtidig har den russiske sentralbanken holdt renten på 21 prosent og har ikke hevet den.
For så vidt er Russlands økonomi avhengig av salg av olje – og av globale oljepriser.
Milov har sett på balansen mellom kostnadene ved krigen i forhold til de totale inntektene for olje og gass. I krigens første år var det fortsatt nesten 7 billioner rubler i overskudd, i 2023 2,45 billioner og i 2024 nær null med 0,57 billioner. Men i 2025 spår han, basert på tall fra det russiske finansdepartementet, et underskudd på 2,55 billioner rubler.
Milov understreker at i tillegg til de direkte kostnadene ved krigen, kommer det også indirekte kostnader, som for eksempel uførepensjon til hjemvendte soldater.
Russisk økonomi vokser målt i bruttonasjonalprodukt – men dette er i realiteten en vekst i produksjonen av våpen og transport til krigen etc. – ikke noe som på noen måte øker trivselen til befolkninga – tvert imot .
Milov anslår at Russlands økonomiske reserver er i ferd med å være oppbrukt. Du kan lese videre om dette i denne lenken .
Vil Trump avslutte krigen? Kan han?
USAs president Trump har tilsynelatende innsett at han ikke kan stoppe krigen innen 24 timer etter tiltredelse, slik han ellers lovet i valgkampen. På pressekonferansen i Mar-a-Lago 7. januar ga han seg sjøl et halvt år på å løse den oppgaven og var ellers svært uklar på hvordan han vil gjøre det.
Men Trumps fremtidige «fredsrepresentant» for Ukraina, Keith Kellogg, har sagt at Trumps hensikt ikke er å gi noe til Putin eller russerne, men å redde Ukraina og redde deres suverenitet.
Mike Waltz, som skal være Trumps sikkerhetsrådgiver, har på sin side sagt at han ikke synes det er realistisk å kaste russerne ut av hver tomme av Ukraina, inkludert Krim. Trump har erkjent det, sa han til Politico .
Andre anonyme personer på Trumps team har sagt at utgangspunktet kan være å fryse frontlinja der den er nå, utsette Ukrainas NATO-medlemskap i 20 år og sette europeiske fredsbevarende styrker på bakken.
Trump sjøl er ikke så tydelig, og i mellomtida går det rykter om at det er kontakter mellom Trumps team og Putins regjering for å arrangere et møte.
Ukrainas president Zelenskiy «gjør gode miner til slett spill» og ønsker å samarbeide med Trump.
Russland vil kreve at Ukraina ikke blir medlem av NATO, men blir en nøytral stat. Det melder Bloomberg 15. januar. Moskvas standpunkt er at de vil beholde kontrollen over de ca. 20 prosent av Ukrainas territorium som de kontrollerer i dag. Området som Ukraina kontrollerer i Russland kan muligens byttes ut mot områder i Ukraina, sier «kilder» til Bloomberg.
Dette står i kontrast til uttalelser fra Russlands representant i FNs sikkerhetsråd, som sier at Russland fortsetter å kreve full kontroll over de fire ukrainske regionene som de har skrevet inn i grunnloven som tilhørende Russland.
Russland opprettholder sine krav om full kontroll over fire nye regioner i Ukraina utafor Krim – også områder som for øyeblikket ikke er under russisk kontroll, inkludert to store byer Zaporizhzhya og Kherson. Dette skriver Kyiv Independent 19. desember.
Kort sagt, det er vanskelig å si hvilken vei det går. I mellomtida fortsetter kampene like intenst som alltid. Begge stridende parter ønsker å være så sterke som mulig når forhandlingene starter.
Europas støtte til Ukraina vakler
I mellomtida er ikke europeisk støtte til Ukraina egentlig stabil. Landene som stabilt støtter Ukraina er Polen, Storbritannia, de baltiske landene, Sverige, Finland, Norge og Danmark.
Tyskland har også støtta Ukraina – men det er stor motstand mot krigen. Tyskerne går til valg 23. februar, og da får vi vite mer om hvordan det går. De konservative i CDU/CSU anses å være mer Ukraina-vennlige enn sosialdemokratene og de grønne.
Til gjengjeld ønsker Alternative für Deutchland og Sahra Wagenknecht å stoppe tysk våpenstøtte til Ukraina og gjenoppta tysk-russisk handel.
Frankrike er i en dyp politisk krise. Regjeringa har ikke støtte fra parlamentet, Macron er i ferd med å bli politisk isolert, og det er en risiko for at høyreekstreme Marine Le Pen vinner både presidentvalget og et kommende parlamentsvalg som kan komme i sommer.
Regjeringene i Slovakia og Ungarn er en slags allierte av Putin. Europa er med andre ord ikke samla i møte med Russland.
En flokk svarte svaner
«En svart svane» er et bilde av en veldig uvanlig hendelse – en som kommer overraskende og har stor effekt. Den stammer fra ei tid da man i Europa trodde at svarte svaner ikke fantes.
Russland har nylig vært utsatt for flere store og mindre svarte svaner. De kan ha stor betydning.
Første svarte svane: Nedskytinga av ruteflyet Baku-Grozny
27. desember ble et sivilt fly skutt ned. På vei til Grozny, – hovedstaden i Tsjetsjenia og hjembyen til Tsjetsjenias berykta diktator Ramzan Kadyrov. På mirakuløst vis klarte pilotene å fly over Det kaspiske hav og nødlande i Kasakhstan. 30 av de 68 om bord overlevde. Det var tydelig på vraket at flyet var skutt ned av russisk luftvern.
Dette gjorde Aserbajdsjans president Ilham Aliev rasende. Putin har kalt flyulykken en «tragisk hendelse» – men har ikke, som president Aliev ellers har krevd, gitt en egentlig unnskyldning.
Videre har en rekke land slutta å fly til det europeiske Russland og dette har redusert tilliten til at du kan fly trygt inn og ut av Russland.
Andre svarte svane: Ursa Major synker i Middelhavet
Skipet Ursa Major tilhørte det russiske forsvarsdepartementet. 23. desember sank det i Middelhavet på vei fra St. Petersburg til Vladivostok. Om bord var to store kraner til havna i Vladivostok og to deksler til den atomdrevne isbryteren «Rossiya», som dermed blir ytterligere forsinka.
Det norske nettstedet High North News skriver : «Etter en eksplosjon i maskinrommet fikk skipet et kraftig slag mot styrbord akter, før det sank noen timer seinere 23. desember. Årsaken til forliset er fortsatt under etterforskning og russiske myndigheter kaller hendelsen et «terrorangrep».
Det er mulig at dette er et ukrainsk angrep, men det gjør det ikke til terrorisme. Dersom et russisk skip tilhørende Forsvarsdepartementet senkes av et land Russland er i krig med, er det et legitimt mål.
Hendelsen svekker Russlands økonomi og viser Russlands problemer med at spesielt tunge gjenstander ikke kan fraktes med tog gjennom Russland, men må fraktes på skip rundt i Europa og Asia.
Tredje svarte svane: Oljetanker fra den russiske skyggeflåten driver i Østersjøen
I skrivende stund – 19. januar – ligger oljetankeren Eventin for anker på den tyske kysten utenfor Sassnitz. Den hadde en total «blackout», d.v.s. motoren slutta å fungere da den var på vei fra oljehavna Ust-Luga, like ved St. Petersburg. Den har 99.000 tonn olje om bord.
Tyskerne har satt inn slepebåter som nå har slept båten vekk fra vindturbinene og inn i en tryggere posisjon. Skipet er registrert i Panama og var på vei til Egypt. Det er på Greenpeaces liste over skip i den russiske skyggeflåten. Det er ikke forsikra.
I skrivende stund er det uklart hva som vil skje med skipet . Hvis oljen slipper ut, kan det få katastrofale konsekvenser for Østersjøen.
Fjerde og største svarte svane: Assads fall viser svekking av Russland
Rett før jul falt Assad-regimet i Syria. Situasjonen fortsetter å utvikle seg. Her skal jeg bare skrive litt om hva dette betyr i forhold til Russland.
Assads fall skyldtes svekkinga av de to regimene som hadde holdt ham ved makta: Iran og Russland.
Russland hadde dratt de fleste av sine fly hjem fra Syria fordi de trengte dem i Ukraina. Da opprørerne begynte sin militære offensiv, kunne verken Russland eller Iran sette inn styrker mot dem. Og den syriske hæren ga opp og flykta.
Konsekvensen er at Russland har vist seg å være en svak alliert for sin diktatorvenn Assad og at Russland trolig vil miste sine eneste baser i Middelhavet og dermed deres mulighet til å stoppe og projisere makt inn i Afrika. Det er derfor en alvorlig svekking av Russland som stormakt.
Når du ser disse svarte svanene sammen, er de sjølsagt veldig forskjellige, men de skyldes også tilfeldigvis en svekking av Russland på grunn av krigen. Landet må ta stadig flere sjanser og mangler ressurser. De har også til felles at de øker Russlands risiko for å kollapse eller gå inn i ei alvorlig krise.
Utmattelseskrigen fortsetter
Krigen mellom Russland og Ukraina er fortsatt en utmattelseskrig. Det er fortsatt en alvorlig risiko for at Ukraina vil kollapse, men det er også en sterk mulighet for at en kollaps vil ramme Russland.
Den nyvalgte presidenten i USA, Trump, er en upålitelig aktør, både overfor Ukraina og Russland. Han kan finne på både å trappe opp bistanden til Ukraina eller å fjerne den. Hvis han velger å støtte Ukraina, kan det føre til en ukrainsk seier og avslutte krigen på den måten.
Gjør han det motsatte, kan Ukraina kollapse eller fortsette krigen på andre og verre vilkår.
Uansett trenger Ukraina fortsatt vår solidaritet.