Høyreekstreme i Russland: «En tilhørighet til vold bringer dem sammen»

Publisert på nettstedet Posle, 29. januar 2025.

Hvordan har krigen i Ukraina bidratt til en gjenoppblomstring av høyreekstrem vold i Russland? Hvordan ser de moderne høyreorienterte organisasjonene og subkulturene ut? Hva er deres politiske aktivitet og planer? Et medlem av Antifa.ru beskriver den nye bølgen av russisk nazisme

— Hvordan og når oppsto en ny generasjon nynazistiske gate-subkulturer?

— Nynazistiske kanaler på Telegram hadde eksistert allerede før krigen. De var stort sett små «minnesamlinger» med opptil tusen abonnenter som hedra  Tesak [ merk: alias til den berykta nynazisten Maxim Martsinkevich som døde i fengsel i 2020 ] og andre høyreekstreme fra forrige generasjon. Det var en utkant aktivitet på nettet, som ikke hadde noe med det virkelige livet å gjøre. Men i 2022, på bakgrunn av krigspropaganda og militariseringa, opplevde ultrahøyreorienterte, inkludert de som åpent støtta nazistenes estetikk og bekjente seg til nazistenes ideologi, ei dramatisk økning i respons på sosiale medier. I noen tilfeller ble publikum utsatt for sosiale medier-kontoer som oppfordra til en omstart av den nynazistiske bevegelsen i år 2000-tallsstil. Den gang var det trolig titusenvis av nazistiske skinnhoder; de drepte dusinvis av mennesker hvert år og var ansvarlige for et stort antall ikke-dødelige angrep. Sjøl om oppfordringa til fornyelse først og fremst ble møtt med entusiasme av 15-16 åringer, var også eldre involvert. For eksempel navngir gruppekriminalsaken nasjonalsosialismen / White Power [NS/WP]  Roman Zukhel som et av medlemmene og som sannsynligvis er gruppas ideologiske leder. Zukhel var medlem av den tidligere NS/WP-bevegelsen; han sona en fengselsstraff for å ha overfalt en punker og dro i 2014 til Ukraina for å slutte seg til Azov-regimentet. På slutten av 2010-tallet oppsto det imidlertid en konflikt mellom ham og ukrainske nynazister, hvoretter Zukhel ble sparka ut av bevegelsen og avslutta sin offentlige virksomhet i Ukraina.

Allerede før krigen publiserte nynazistiske kanaler av og til videoer av rasistiske angrep på forbipasserende, men i 2023 var det et oppsving i slikt innhold. Disse videoene viste tenåringer som gasser folk eller kutter dekkene til biler som hadde skilt fra kaukasiske og sentralasiatiske land. Det framsto idiotisk og ikke særlig farlig, så media var ikke interessert og ofrene rapporterte ikke hendelsene til politiet. Men i september 2023 begynte et nytt [NVMP]- initiativ, nazistisk videoovervåkingsprosjekt , å overvåke slike videoer og oppdaga at så mange som tre eller fire ble lasta opp per dag. Det ble tydelig at det ikke lenger bare var noen få mennesker, men et bestemt miljø, at dette miljøet ville fortsette å utvikle seg, og at de nynazistiske angrepene sannsynligvis ville bli mer voldelige.

Det virker relevant å minne om skandalen rundt Ilya Ponomaryov [ merknad: en kontroversiell russisk politiker som har bodd i Ukraina siden 2016 ], som i 2002 delte på Telegram et NS/WP-dokument, blant andre PDF-er, om undergravende aktiviteter. Den hadde tittelen «Direct Action: Instructions for Aspiring Fighters of the Russian Resistance.» Den inkluderte en plan for å utvikle et miljø som spesialiserer seg på smålig bølling. Hell en boks med spraymaling på noen, kutt et dekk, kutt strømmen i en leilighet, late som om du er aserbajdsjansk, og drite på en armensk bil, den slags. Forventningen var at noen av disse hooliganene gradvis ville bli klare for mer alvorlig vold. Det hele så absurd ut, men overraskende nok begynte det å materialisere seg et år seinere.

— Hva er NS/WP?

— NS/WP startet opprinnelig som et særegent nettsamfunn: et forum for nynazister fra forskjellige russiske byer som begikk rasistiske angrep på 2000-tallet. Mange av dem ble dømt på slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet for drap og andre voldelige forbrytelser. På 2020-tallet bestemte tidligere forummedlemmer seg for å relansere det på Telegram. En av disse grunnleggerne var Andrei Pransky , som tidlig i 2021 ble løslatt fra et psykiatrisk sykehus hvor han hadde vært under tvangsbehandling etter å ha blitt dømt for drap på en bekjent. Han og flere andre menn, som også hadde sonet i fengsel,  oppretta en Telegram-kanal. De hadde allerede et fellesskap da krigen starta, og derfor ønsket de å begå et høyt profilert drap: de vurderte Novaya Gazetas Dmitrij Muratov eller journalisten og sosialisten Xenia Sobchak, men slo seg til ro med propaganda-TV-programmer Vladimir Solovyov .

Hvordan ble de tatt? Før krigen, etter en konfrontasjon med antifascister, ble Pronsky brakt inn til politistasjonen i en sweatshirt med navnet på Telegram-kanal deres skrevet på. I denne kanalen publiserte han nynazistisk propaganda, ekte og fiktive historier om drap på 2000-tallet, og hans opplevelse av fengsel; han oppmuntra til terrorisme, la ut annonser for salg av våpen og så videre. Mens de planla angrepet på Solovyov, satt Pronsky i husarrest, og leiligheten hans ble avlytta hele tida. Etter de publiserte transkripsjonene å dømme, hadde gruppa muligens bånd med den ukrainske hemmelige tjenesten, som på den tiden lette etter folk til å foreta sabotasje- og terrorhandlinger inne i Russland.

— Er denne subkulturens ideologi homogen, og hvordan opplever de krigen og det russiske regimet?

— Ideologi har aldri vært en sterk del av denne bevegelsen. Jeg antar at du kan kalle dem høyreorienterte akselerasjonister: deres hovedmål er å provosere fram en rasekrig og skape en rasistisk stat, og levendegjøre handlinga til Turner Diaries , en fiktiv roman som har kultpopularitet i det miljøet. De oppfatter krigen mellom Russland og Ukraina som et splittelsespunkt: alt begynner å kollapse, og snart vil det være mulig å engasjere seg mer effektitvit i rasistisk terror.

Formelt sett er de imot krigen, men ikke av humanistiske grunner. De er i opposisjon til myndighetene og kritiserer denne krigen fra et rasistisk perspektiv, som en krig mellom de hvite i stedet for den rasistiske massakren som de drømmer om. Slagordet «ingen krig, men rasekrig» [ merk: dette er en pervers variant av det venstreorienterte slagordet «ingen krig, men klassekrig» ] er populært på disse kanalene.

Så absurd som det er, sammenligner NS/WP seg ofte med bolsjevikene. De mener at bolsjevikene var en viljesterk organisasjon og det var det som gjorde dem i stand til å starte en revolusjon. De ignorerer sjølsagt den politiske og teoretiske komponenten i bolsjevismen.

— Men er det ikke også sirkler som graviterer mot slike som Rusich-gruppa [ merk: en nynazistisk paramilitær enhet som siden 2014 har kjempet i Ukraina sammen med russiske tropper ]?

— Slik har det også blitt etter hvert. Til å begynne med var de fleste nynazistiske kanalene mot krigen eller tok pro-ukrainske posisjoner. Etter hvert delte meningene seg, og nå er det vanskelig å avgjøre hvilket syn som dominerer. Moderne nynazister er eklektiske, men de har noen gang vært slik. En tilhørighet til vold og en viss livsstil er det som virkelig bringer disse menneskene sammen, mens deres ideologiske forskjeller er situasjonsbetinga og avhenger av estetiske følelser.

— Kan vi si at staten er ettergivende overfor denne subkulturen? Forventer du en retur til 2000-tallet, da dusinvis av drap skjedde hvert år og bevegelsen hadde bånd til presidentadministrasjonen?

— Jeg vil ikke si det, de blir tatt og idømt fengselsstraff. Situasjonen nå med voldskriminalitet generelt er en helt annen enn for tjue år siden. På 1990-2000-tallet var antallet drap relatert til kriminalitet og vold i hjemmet skremmende , på 25-30 per 100 000 mennesker årlig. Rasistisk-inspirerte drap var ikke like merkbare mot et slikt bakteppe. Hvis du ser på dagens statistikk, har det blitt relativt stille til sammenligning (tre eller fire drap per 100 000 mennesker). Sikkerhetsovervåkninga er på et annet nivå i dag: det har blitt umulig å gjøre det nynazistene gjorde på 2000-tallet. Høyre-tenåringer prøver fortsatt, men de blir raskt tatt. Men takket være deres Telegram-aktivitet kan de nå samle ikke fem idioter, men fem hundre, sjøl om miljøet som helhet sjølsagt er mye større.

Innholdet som legges ut og distribueres av nynazistiske samfunn består av rasistisk propaganda, gatevold, videoer av terrorangrep og fetisjisering av etnisk rensing. Nynazister fantaserer om tortur og massedrap, forbereder seg på det og dyrker hat. De distribuerer manualer om hvordan man lager giftstoffer, eksplosiver og andre våpen. De er i utkanten av samfunnet: til tross for en vekst i fremmedfrykt, er mennesker som åpenlyst bekjenner seg som nynazister ikke godt likt av andre mennesker. Og likevel kan de utføre destruktive aktiviteter og fysisk vold. Videoene med angrep og slagsmål er verktøy for å rekruttere folk som er klare for politisk vold.

Dagens nynazister er neppe noen alvorlig trussel mot det nåværende regimet: på det meste kan de forårsake ulemper ved brannstiftelse og lignende aktiviteter. Imidlertid kan de godt være farlige for venstresida. Situasjonen får meg til å tenke på den amerikanske filmen The Parallax View . I filmen gjennomfører etterretningstjenester psykologiske tester for å velge ut ustabile, voldelige psykopater og bruke dem til politiske attentater. Men på nettet skjer alt av seg sjøl. Du trenger ikke tester for å velge personer, fordi de danner interessegrupper uten hjelp og kan rekrutteres fra disse gruppene etter behov.

For eksempel var drapet på nasjonalistisk politiker og tidligere parlamentsmedlem Iryna Farion i Ukraina i 2024 et relativt høyt profilert attentat i sammenheng med moderne politisk terror som ble utført av en skoleelev, også fra NS/WP-kretser. Det er fullt mulig å forestille seg at noe slikt som skjer i Russland, sjøl om de neppe har ressursene og ferdighetene til å faktisk ramme noen som har makta.

— I tillegg til gategjengene er det nå ultrahøyre militære enheter og «militser» som «det russiske brorskapet» som slutter seg til politiet i anti-migrant- og homofobiske raid. Er det noen sammenheng mellom og kommuniserer disse miljøene?

— Hovedforskjellen mellom dem er generasjonsmessig. Subkulturelle nynazister er i dag tenåringer, mens det russiske brorskapets målgruppe er folk i trettiåra. Generelt sett er disse imidlertid kryssende samfunn. Det er tidligere gatenynazister blant russiske brorskapsaktivister, og høyreekstrem ungdom kan delta på treningssamlinger og arrangementer holdt av lovlige nasjonalister. Folk kan bytte mellom rollene. Disse miljøene deler også nettpublikum og -temaer – alle prøver å oppfordre til hat mot de de anser som «ikke-russere».

En militær del av bevegelsen eksisterer også, for eksempel Española-bataljonen, som består av høyreekstreme fotballfans. Vigilantes fra russiske brorskap opprettholder forholdet til Española og avgir felles uttalelser. Jeg er ingen militærekspert og kan ikke si hvor effektive de er som militær enhet. Men de har investert mye ressurser i PR: de produserer medieinnhold som framstiller seg sjøl som sterke, kule gutter med droner og motorsykler, og statlig fjernsyn produserer historier om dem. De prøvde å opprette sitt eget private militære selskap, men ble til slutt inkludert i den vanlige hæren etter at slike selskaper ble forbudt. Det er også Moskva-bataljonen, tildelt 106. divisjon av luftbårne tropper, en enhet bemanna med høyreorienterte fans som er sponset av den ultrakonservative forretningsmannen Konstantin Malofeev.

Så er det sjølsagt den berykta Rusich-gruppa, som gjorde seg bemerka ved å bruke åpenlyst rasistisk og umenneskelig retorikk. Men de deltar ikke lenger i krigen og blir trolig av myndighetene sett på som for giftige. På et tidspunkt ba de om at en Krim-tatarisk fange skulle utleveres til dem for et offer, noe som forårsaket et tilbakeslag fra en Duma-nestleder. Som et resultat slettet Rusich innlegget. Tilsynelatende har de ikke sterk institusjonell beskyttelse. De oppfattes som ikke spesielt pålitelige, som en giftig ressurs. De har en telegramkanal kalt «Russian Sword», som følges av nynazistiske, men pro-russiske høyreorienterte. Dette er nok et eget segment av ytre høyre. Som jeg allerede har sagt, handler det hovedsakelig om miljøet, der folk lett kan svinge mellom en pro-russisk eller pro-ukrainsk posisjon. Kjeltringene som angriper migranter med gass er stort sett mot regimet. De som deltar i krigen på russisk side er også i opposisjon til regimet, sjøl om de ikke vil innrømme det av taktiske årsaker.

Når det gjelder det russiske brorskapet, har det vært flere forbindelser til gatenynazister. For eksempel gjennomførte en gjeng et angrep på et utdanningsanlegg i Chelyabinsk i februar 2023. Nyheten om et skoleangrep av personer med masker og våpen så ut som en våpna angrep i Columbine-stil og ble sendt på føderal TV. Så viste det seg at det var ei gruppe høyreorienterte hooligans som angrep migrantungdom på samme alder. Migrantundommene stakk av fra angriperne og gjemte seg på skolen. Holiganene jaget dem inn, banket dem opp og skjøt på dem med gummikuler.

Kjeltringene ble seinere arrestert og sikta. Så begynte det russiske brorskapets lokalavdeling å spre rykter om at de var vanlige karer som hadde kommet for å beskytte vennene sine mot lovløsheten til migrant-ungdommene. Sannhenten er at det åpenbart var en gjeng med nynazister. Snart nok dukket det opp videoer av de andre angrepene deres, som var ganske voldelige. Som et resultat ble faren til en av angriperne sjef for det russiske brorskapets Chelyabinsk-gren, og denne organisasjonen driver fortsatt kampanje til forsvar for angriperne og insisterer på deres uskyld.

Det er også tilfellet med Nizhny Novgorod Council of Nationalists [NSN], ei gruppe veteraner på høyresida av 2000-2010-generasjonen. De holdt møter i en kjeller og inviterte et titalls ungdommer. Det lokale russiske brorskapet prøvde å integrere dem og gjøre dem til deres ungdomsorganisasjon, og tok dem med til skytebaner og inviterte dem til treningsøkter. I mellomtida angrep en av NSN-ungdommene migranter og gikk til slutt i fengsel for det. Det skapte problemer for NSN, mens det russiske brorskapet lot som om de ikke hadde noe med det å gjøre, sjøl om de faktisk hadde samarbeida tett. Det er sannsynligvis flere slike saker fordi det russiske brorskapet gir sine medlemmer ressurser til trening, skytebaner og juridisk forsvar. På den ene siden har gategjenger en foraktelig holdning til Brorskapet, som de ser på som FSB-tullinger, men på den andre siden mener de at denne ressursen kan og bør brukes.

— Fortell oss mer om det russisk brorskapet. Det er overraskende at de får en viss forsamlingsfrihet (marsj i korsprosesjoner) og at de enkelte steder har etablert tett nok kontakt med sikkerhetsstyrkene til å i utryktning sammen med dem.

-Brorskapet er den mest suksessrike politiske etableringa siden Navalnyjs nettverk. De har nesten 150 regionale avdelinger, først og fremst i storbyer. De dukket opp i 2022, og opprinnelig var støttespilerne deres ortodokse aktivister som var motstandere av abort. Alt dreide seg om deres egen gjensidig støtte-app. Appens hovedfunksjon var lokale chatter som forenkler samarbeid på grunnlag av etnisk solidaritet. Slagordet deres var «Russisk diaspora i Russland», noe som antyder at etniske russere blir diskriminert i Russland, og derfor er det nødvendig å skape en slags diaspora, å stå opp for hverandre, å hjelpe hverandre. Kort sagt, å gjøre de tingene som diasporaene til etniske minoriteter angivelig gjør i ytre høyre-fantasien.

Prosjektet med å skape militser var der helt fra begynnelsen. Appen hadde en SOS-knapp, så i tilfelle en konflikt ville en «russisk brigade» komme til hjelp. Dette ble en ressurs for vekst. Faktisk, det faktum at de hadde sin egen app fra starten tyder på at en forholdsvis stor sum penger ble pumpet inn i dem: Sannheten er at utvikling og støtte for en iOS- og Android-app er ganske dyrt.

I 2022 var det russiske brorskapets aktiviteter hovedsakelig begrensa til å hjelpe hæren, kampanje mot abort og skjelle ut antikrigsaktivister, noe som gjorde at vanlige folk ikke brydde seg så mye om dem. Veksten starta i 2023 sammen med en anti-migrantkampanje i lojalistiske medier og i underholdningsmedier, framfor alt på Telegram.

— Du sier at organisasjoner som ble oppretta for å hjelpe militæret eller dra til Donbas med humanitær hjelp eller militære varer, har dannet en ryggrad som nå driver med raid og høyreekstreme aktivisme. Hvordan er de organisert og er det noen andre høyreekstreme som er verdt å nevne?

— Organisasjonen ble danna av ultrakonservative nasjonalister som umiddelbart etter 24. februar 2022 begynte å danne «patriotiske initiativer» for å støtte militæret. I ideologiske termer deler det russiske brorskapet og lignende organisasjoner et sett med verdier som er typiske for russisk nasjonalisme: antikommunisme, ortodoksi, radikal lojalitet til staten og Putin. Deres menige medlemmer sier ofte i intervjuer at det viktigste er at vi ikke har en revolusjon. Dette er sannsynligvis hele poenget med deres eksistens – å kanalisere energien til mennesker som ønsker å være sosialt aktive ved å «avreagere» på migranter, på den ene siden, og på den andre siden kunne opptre som en sterk og kjempende politisk kraft i tilfelle politisk ustabilitet.

Det eneste som skiller dem fra sine forgjengere er fraværet av antisemittisme eller at de i det minste legger mindre vekt på det. Jødenes plass i dag er tatt av migranter fra muslimske land. Jeg vil gå så langt som å si at antisemittisme har blitt upopulær blant ultrahøyre. Flertallet av dem støtter Israel i den israelsk-palestinske konflikten. Disse vigilantene er paramilitære, samtidig som de organiserer humanitær bistand til krigssonen og etablerer kontakt med soldater. De har kjørt kampanjer for å støtte deres «slekt»: noen kjemper i krigen, familien hans er sårbar, så vi må beskytte dem mot noen «ikke-russere». Slike kampanjer er regelmessige da ultrahøyre prøver å tiltrekke seg framtidige veteraner.

Rasisme er et sentralt trekk ved alle disse miljøene, men det er innramma på forskjellige måter. På nivå med formelle politiske uttalelser prøver det russiske brorskapet å late som om de ikke er rasistiske, sjøl om rasismen deres er åpenbar i deres daglige uttalelser og er akkurat det som trekker folk til dem.

— Denne utviklinga har vært fulgt opp av en kraftig anti-migrant-vending i statlig politikk. Hva var denne vendinga og var den relatert til terrorangrepet på konserthuset Crocus i mars 2024?

— Det er ikke relatert til angrepet. Kampanjen var allerede i gang på slutten av 2022, og i 2023 økte trakasseringa av migranter og mengden raid. Patriarken Kirill fra den russisk-ortodokse kirken begynte å ta i bruk fremmedfiendtlig retorikk høsten 2023, noe han ikke hadde gjort før. Dumaen begynte å diskutere antimigranttiltak. En forbindelse til angrepet er en forvrengning skapt av media.

Det er vanskelig å si hva som var de sanne årsakene til anti-migrantkampanjen. Det var delvis organisk, fordi høyreekstreme fikk styrke takket være militær propaganda, og da interessen for den propagandaen begynte å avta på slutten av 2022, kanaliserte høyresida sine nylig forsterka ressurser inn i deres vanlige hatagenda. Kanskje også elitene fra forsvar og justis var involvert. Men vi har ingen innsidekunnskap om dette. Vi har noen velkjente fakta: at det var færre innvandrere i 2022-2023 enn før COVID-19, at de begikk og begår færre forbrytelser enn etniske russere, og at hele problemet var oppdikta, men har vist seg ganske effektiv som propaganda.

— Hva er din mening om hvorfor antimigrantpolitikken dukket opp? Kan det være knytta til tjenestemennene som gir grønt lys for det russiske brorskapet?

— Kanskje var det ekstreme høyre som hypet opp temaet eller kanskje det var en politisk beslutning tatt av myndighetene. Det er vanskelig å forklare det rasjonelt. Denne antimigrant-vendinga skjer midt i en akutt mangel på arbeidskraft, og det er uklart hvordan myndighetene skal løse dette. Bygging, produksjon og det å erstatte manglende importvarer krever alle store arbeidsressurser. Men disse ressursene ble utvanna ved å sende folk til krig, hvoretter myndighetene begynte å drive bort migranter. Det møter motstand fra økonomiske institusjoner, som sentralbanken, som mener mangel på arbeidskraft fører til høy inflasjon, noe som til og med får støtte fra presidentadministrasjonen.

Dette antimigranthysteriet kan brukes til forskjellige formål. Jeg hadde en teori om at i 2022, da alle øyne var retta mot krigen, måtte politiavdelingene begrunne hvorfor deres personell ikke kunne sendes til slagmarken. For dette formålet fant sikkerhetstjenestene, og media knyttet til dem, opp ei økning i migrantkriminalitet og begynte å spre denne agendaen. Data fra innenriks-departementet og domstolene viser faktisk ingen slik økning.

I 2023 forsøkte staten å tvinge migranter til å signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet i bytte mot statsborgerskap, og å innkalle til vanlig militærtjeneste de som allerede hadde naturalisert seg. Det var en propagandafortelling om at migranter levde i sikkerhet mens «gutta våre» døde på slagmarken, og derfor skulle migrantene også sendes til krig. Denne fortellinga var ganske vanlig gjennom 2023, men forsvant deretter. Fra et etnonasjonalistisk ståsted er denne politikken absurd, fordi en migrantsoldat,1) får statsborgerskap, og 2) får erfaring med våpen og organisert vold. Det vil si at menneskene som skremte befolkninga med ideen om migrantkriminalitet var de samme som foreslo å dele ut pass og maskingevær til migrantene.

— Hva er utsiktene for disse aggregerte høyrefolkene? Kan det militære ytre høyre, det paramilitære ytre høyre og det ytre «høyre-høyre» forene seg for politiske formål?

— De kommer allerede jamnlig med felles politiske uttalelser og videresender dem gjennom sine sosiale medienettverk, og når millioner av følgere. Hovedspørsmålet er hva som skjer hvis det blir våpenhvile: om høyresiden for eksempel skal få kontrollere veteranorganisasjoner. Høyresiden har litt terreng å hente på dette feltet. Den politiske fantasien til slike aktivister går tilbake til de fascistiske bevegelsene på begynnelsen av det tjuende århundre, som i stor grad besto av veteraner fra første verdenskrig. For eksempel har Azov-bevegelsen i Ukraina [ merk: den er forskjellig fra Azov-regimentet ] jobba med veteraner, og etter den begrensa militære konflikten i 2014-2015, har den lykkedes med å gjøre det, og påvirka Ukrainas innenrikspolitikk ved å uttale seg på vegne av veteraner. Det avhenger av hvordan den russiske ytre høyresida reagerer på en våpenhvile, fordi de utilsikta kan komme i konflikt med administrasjonen, hvis de presser på for en videreføring av krigen.

— Er det noen grunn til å tro at de ikke vil godta en våpenhvile?
— Det var det som skjedde i 2014-2015. Høyresida ønsker alltid å intensivere krigen, og også å slippe den løs et annet sted – for eksempel i Kasakhstan. Potensielt er de bråkmakere. De er praktiske å ha for myndighetene under en krig, men ikke så mye etterpå . Fascismens politiske håp er basert på ideen om krig, på ideen om en gjenfødelse av samfunnet og staten under en militær krise. Deres innsats er å skape en autoritær militaristisk struktur, ledsaget av politisk og etnisk rensing, som vil resultere i transformasjon av staten og nasjonen til en annen form. Krigsherren Igor Strelkov , som støtta total mobilisering, artikulerte dette veldig tydelig. En våpenhvile ville bety slutten på deres forhåpninger.