Publisert på nettstedet Human Right in Ukraine, 23. mai, 2025. Av Iryna Skachko
Russiske spesialtjenester prøver å bruke familiene til krigsfanger til kriminelle handlinger.
Pårørende til fanger begynte å kontakte advokatene ved mottakssentrene til Kharkiv Human Rights Protection Group og fortalte den samme historien: en person som man ikke hadde hørt fra på lenge, ringte endelig fra fangenskapet. Han får bare noen få sekunder til å snakke – akkurat nok til at de hjemme kan høre «Jeg lever» og gjenkjenne den kjente stemmen til fangen.
Etter en stund begynte helt andre personer å ringe den ukrainske familien. Personen i den andre enden truer med å torturere eller til og med drepe fangen, og oppfordrer familien til å utføre en spesiell oppgave. For eksempel å sette fyr på et reléskap eller et militærkjøretøy.
– Jeg har opplevd slike situasjoner minst fire ganger, – forteller Tamila Bespala, lederen for mottakskontoret ved KHPG Kharkiv. – Klientene våre fortalte meg at russerne skrev til dem og prøvde å presse dem til å sprenge et militærkjøretøy, plante en mine eller drepe noen spesifikke personer. Det er verdt å merke seg at disse meldingene forsvinner nesten umiddelbart. Ofte kommer anrop også fra skjulte numre som er vanskelige å spore. De fire tilfellene er bare de vi ble fortalt om. Kan du forestille deg hvor mange det egentlig er? Hvor mange mennesker melder seg ikke noe sted fordi de frykter for livene til sine slektninger?
Med tanke på at vi snakker om folk som fortsatt er i hendene på overgriperne, kan vi ikke avsløre detaljene rundt slik utpressing for ikke å forårsake skade.
Innvirkning på de utsatte
«Brannstifting av ukrainske militærkjøretøy og sabotasje på jernbanene har blitt intensivert siden omtrent mai 2024. Siden begynnelsen av 2025 har de russiske spesialtjenestene nok en gang vist at de ikke har noen «røde linjer» og har gått over til terrorangrep med eksplosiver. Og de rekrutterer til og med tenåringer til slike forbrytelser. De yngste som utførte russiske ordre, og som SBU [den ukrainske sikkerhetstjenesten] avslørte for brannstifting av Ukrzaliznytsias reléskap, var 13 år gamle tenåringsagenter (Ukrzaliznytsja= det statlige jernbaneverket i Ukraina. Oversetters merknad). Den eldste er en 52 år gammel mann som prøvde å plante et eksplosiv i Dnipro», sa Artem Dekhtyarenko, talsmann for Ukrainas sikkerhetstjeneste, på Radio Liberty.
Koordinasjonshovedkvarteret for behandling av fanger advarte også i fjor om at russerne kunne presse fangers familier til terroraktiviteter. «Fienden har intensivert sine forsøk på å påvirke slektningene til krigsfanger, og gjennom personlig kommunikasjon provoserer de dem til destruktive handlinger og forbrytelser», het det i meldinga. «Ukjente personer ringer til familie-representanter og prøver å presse dem til å samarbeide, særlig for å overføre etterretnings-informasjon, deaktivere sivil infrastruktur eller begå terroraktiviteter. Til gjengjeld tilbyr de forskjellige innrømmelser til fangene i varetekt; ellers kommer med trusler.»
Koordinasjonshovedkvarteret advarte familiene til fangene mot ethvert samarbeid med fiendens spesialtjenester. I stedet anbefalte de å rapportere slike kontakter til koordinasjonshovedkvarteret eller politibetjenter.
«Unnlatelse av å informere om slike fakta eller aktiviteter til fordel for fienden kan få alvorlige og uopprettelige konsekvenser», uttalte institusjonen. «Dessverre utnytter russerne familienes sårbare posisjon. Vår oppgave er å forhindre dette og ikke forverre situasjonen til våre borgere som er fratatt friheten.»
«Vi sender kona di til fronten, sammen med mannfolka»
Helt fra begynnelsen av fullskala-invasjonen har russerne drevet med utpressing av familiene til krigsfanger. Allerede i de første ukene av fullskala-invasjonen befant familiene til mye militærpersonell seg under okkupasjon. På den tida tok russerne konene eller fedrene til ukrainske soldater fra de væpna styrkene som gisler – mange av dem endte opp bak lås og slå. Seinere ble militærpersonellet oppringt fra en slektnings telefonnummer og forsøkt tvunget til å begå sabotasje eller avsløre informasjon om enheten – hvis ikke det ble fulgt opp ville det bli tortur eller drap av et familiemedlem.
Høsten 2022 publiserte mediehuset «Mediazona» historien om Anastasia Bortnyk. Svigermora hennes havna under okkupasjon i Strilecha, Kharkiv-regionen. Jenta fulgte etter henne gjennom Russland, men hun ble arrestert. Anastasias ektemann kjempet på den tida. I slutten av august mottok han en videosamtale fra konas nummer. På skjermen var Nastya og to menn i masker. «Jenta di kommer ikke til å dra herfra; dette er slutten», erklærer stemmen. «Men hvis dere samarbeider med oss, vil alt gå bra. Dere vil få penger, og kvinnene deres og alt annet. Men hvis dere ikke samarbeider med oss, så tenk på at det var dere bestemte framtida hennes. Vi sender henne til fronten for å hjelpe gutta våre. Hun vil vaske, rydde og hjelpe mannfolk som har vært uten kvinner i flere måneder», erklærte russerne. Kvinnen ble slått og ydmyket foran mannen sin. Heldigvis ble Anastasia seinere løslatt.
I fjor publiserte Washington Post en undersøkelse om utpressing som en operasjonsmetode fra russiske spesialtjenester. Journalistene fortalte historien om Yana, mora hennes var grensevakt og ble tatt til fange i de aller første dagene av okkupasjonen av Kharkiv-regionen. Etter flere måneders taushet begynte Yana å motta merkelige meldinger fra moras telefon. «I begynnelsen var personen i den andre enden høflig», sa Yana, og lovet at mora hennes ikke ville bli skada. Men til gjengjeld ville de ha informasjon, og spurte om Yana så noe militært utstyr i nabolaget sitt i Kharkiv», står det i undersøkelsen. Russerne begynte å hinte om at mora hennes kunne lide på grunn av Yanas oppførsel: «Det er én kvinne, mange menn.» Seinere ble Yanas mor utveksla i en en fangeutveksling.
Helten i en annen historie er fortsatt i fangenskap. Sønnen hans fikk tilsendt bilder av faren sin via telegram. «Han så så tynn ut, som om han hadde vært i en konsentrasjonsleir», minnes mannen. Så kom ei melding: «Hvis du vil at faren din skal leve, må du jobbe for oss.» Sønnen hadde ikke tid til å gjøre noe, sjøl om han innrømmer at han var nær ved å begå en forbrytelse. SBU fikk vite om situasjonen og kontakta mannen. «Nå overvåker SBU sønnens kommunikasjon med russerne og styrer svarene hans slik at det virker som om han samarbeider», sier journalistene.
Gulrot-og-pisk-metoden
I et intervju med «Noviny Pryazov’ya» fortalte den tidligere forsvareren for ukrainske politiske fanger, Mykola Polozov, hvordan russiske sikkerhetsstyrker prøver å rekruttere slektningene til fanger. På den ene sida kan fangenes forhold i et russisk fengsel forbedres – for eksempel gitt muligheten til å ringe hjem via video. De generelle forholdene for fanger i Russland er så elendige at hva som helst kan lette situasjonen til en krigsfange – en dag uten juling eller muligheten til å komme seg ut i frisk luft. «Denne typen gulrot, muligheten til i det minste å snakke med en du er glad i, er noen ganger veldig effektivt», sier Polozov.
Men russiske spesialtjenester bruker både «gulrøtter» og «pisk». «De kan torturere og vise det. For å stoppe dette er slektninger klare til å gjøre hva som helst, inkludert mulige forbrytelser mot Ukraina. Dessverre finnes det slike tilfeller», fortsetter advokaten. – Først og fremst er de sjølsagt mest interessert i slektninger til offentlige tjenestemenn, de som har tilgang til dokumenter, eller militærledere som kan innhente denne informasjonen og gi den videre til russiske spesialtjenester. Noen ganger er dette fullstendig desperate mødre som får beskjed om: «Gå og se om det er en base eller noen missiler i nærheten, og etter det sender vi russiske missiler dit».
Hva skal man gjøre?
«Hvis noen fra «den andre sida» kontakter fangenes familie og tvinger dem til å begå en forbrytelse, er det nødvendig å forsøke å ta opp så mye som mulig, ta skjermbilder av meldingene og lagre talemeldingene», understreker Tamila Bespala. «Og kontakt umiddelbart politiet. De vil fortelle deg hva du skal gjøre. Og «den andre sida» vil ikke få vite om at du tar denne kontakten. Våre politibetjenter kan deretter føre disse dialogene «i forkledning» for å finne ut hvem de kommuniserer med – for eksempel med de russiske spesialtjenestene eller Wagner-gruppa. De kan finne ut av fangens skjebne mer konkret. Det er verdt å huske: hvis en person, sjøl under press og utpressing, begår en alvorlig forbrytelse, vil de ende opp bak lås og slå. Det er klart for alle at en person er i stand til hva som helst for å unngå tortur av mannen, sønnen eller broren. Men lov er lov.»